Jeremia 21:12
Davids hus, så sier Herren: Døm rett hver morgen, fri den røvede ut av undertrykkerens hånd, ellers bryter min vrede ut som ild og brenner uten at noen slokker den, på grunn av ondskapen i gjerningene deres.
Davids hus, så sier Herren: Døm rett hver morgen, fri den røvede ut av undertrykkerens hånd, ellers bryter min vrede ut som ild og brenner uten at noen slokker den, på grunn av ondskapen i gjerningene deres.
Davids hus, så sier Herren: Før retten fram om morgenen, og redd den som er plyndret, ut av undertrykkerens hånd, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner, uten at noen kan slokke den, på grunn av ondskapen i deres gjerninger.
Davids hus, så sier Herren: Døm rett om morgenen, og redd den som er frarøvet, fra undertrykkerens hånd, ellers skal min vrede gå ut som ild og brenne uten at noen slokker, på grunn av ondskapen i gjerningene deres.
Davids hus, så sier HERREN: Hold dom om morgenen, fri den plyndrede ut av undertrykkerens hånd, så ikke min harme bryter ut som ild og brenner uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
David's hus, så sier Herren: Utfør rettferdighet om morgenen, og redde den som er utsatt for vold; ellers vil min vrede bryte ut som ild og brenne uten å bli slokket på grunn av deres onde gjerninger.
Du Davids hus, så sier Herren: Utfør dom om morgenen, og fri ut den som er røvet fra undertrykkerens hånd, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
O hus av David, slik sier Herren: Utfør rettferdighet i morgen, og hjelp den som blir utnyttet av undertrykkeren, så ikke min vrede blir utløst som ild og brenner uten at noe kan slukke det, på grunn av ondskapen dere gjør.
Du Davids hus! Så sier Herren: Avsi rettferdig dom om morgenen, og redd en røvet fra en voldsmanns hånd, så ikke min harme skal fare ut som ild og brenne uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
Davids hus, så sier Herren: Administrer rettferdig dom hver morgen og redd den som er ranet fra overgriperens hånd, for at min vrede ikke skal gå ut som ild og brenne uten å bli slokket, på grunn av ondskapen i deres gjerninger.
Å Davids hus, så sier Herren: Utfør rettferdighet om morgenen og redd den som er ranet ut av undertrykkerens hånd, så min vrede ikke skal flamme som ild og brenne uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
O Davids hus, slik sier HERREN: Utøve rettferdigheten ved daggry, og befri den som er tatt av undertrykkeren, ellers vil min vrede bruse fram som en ild som ingen kan slukke, på grunn av deres onde gjerninger.
Å Davids hus, så sier Herren: Utfør rettferdighet om morgenen og redd den som er ranet ut av undertrykkerens hånd, så min vrede ikke skal flamme som ild og brenne uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
Du Davids hus! Så sier Herren: Gjør rett om morgenen, og redd den som er røvet, fra overfallsmannen. Ellers vil min vrede bryte ut som ild og brenne, uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
House of David, this is what the LORD says: Execute justice in the morning and rescue the one who is robbed from the hand of the oppressor, or my wrath will go out like fire and burn with no one to extinguish it, because of the evil of your deeds.
Davids hus, så sier Herren: Døm rettferdig om morgenen, og befri den plyndrede fra undertrykkerens hånd, for at min vrede ikke skal slå ut som ild og brenne uten at noen kan slokke den, på grunn av deres onde handlinger.
(Du) Davids Huus! saa sagde Herren: Dømmer (efter) Ret om Morgenen, og redder en Røvet af en Voldsmands Haand, paa det min Grumhed ikke skal maaskee udfare som en Ild og brænde, og Ingen skal kunne udslukke den, for eders Idrætters Ondskabs Skyld.
O house of David, thus saith the LORD; Execute judgment in the morning, and deliver him that is spoiled out of the hand of the oppressor, lest my fury go out like fire, and burn that none can quench it, because of the evil of your doings.
Du Davids hus, dette sier Herren: Utfør rettferdig dom om morgenen, og befri den som er ranet fra håndens undertrykker, for at min harme ikke skal fare ut som ild og brenne, og ingen kan slukke den, på grunn av ondskapen i deres gjerninger.
O house of David, thus says the LORD; Execute judgment in the morning, and deliver him who is plundered out of the hand of the oppressor, lest my fury goes out like fire, and burn so that no one can quench it, because of the evil of your deeds.
O house of David, thus saith the LORD; Execute judgment in the morning, and deliver him that is spoiled out of the hand of the oppressor, lest my fury go out like fire, and burn that none can quench it, because of the evil of your doings.
Davids hus, så sier Herren: Utfør rett i morgengryet og befri den som er ranet fra undertrykkerens hånd, så min vrede ikke bryter løs som ild og brenner, uten at noen kan slukke, på grunn av deres onde gjerninger.
Dere av Davids hus, så sier Herren: Utfør rettferdig dom om morgenen, befri den plyndrede fra undertrykkernes hånd, så min vrede ikke bryter ut som ild og brenner uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
Dere av Davids hus, så sier Herren, Utfør rettferdighet om morgenen, og redd den som er røvet ut av undertrykkerens hånd, så ikke min vrede går ut som ild og brenner så ingen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
O Davids hus, slik sier Herren: Gjør det som er rett om morgenen, og fri ut fra undertrykkerens hånd den som er blitt fratatt sitt gods, eller min vrede vil komme som en ild, brenne slik at ingen kan slukke den, på grunn av det onde dere har gjort.
(o thou house off Dauid) for thus saieth the LORDE: Ministre rightuousnes, and that soone, delyuer the oppressed fro violent power: or euer my terrible wrath break out like a fyre. and burne so, that no man maye quech it, because of the wickednes of youre ymaginacions.
O house of Dauid, thus saith the Lorde, Execute iudgement in the morning, and deliuer the oppressed out of the hande of the oppressor, lest my wrath go out like fire and burne, that none can quench it, because of the wickednes of your workes.
O thou house of Dauid, thus saith the Lorde: Minister righteousnesse and that soone, deliuer the oppressed from violent power, or euer my terrible wrath breake out lyke a fire and burne, so that no man may quenche it because of the wickednesse of your imaginations.
O house of David, thus saith the LORD; Execute judgment in the morning, and deliver [him that is] spoiled out of the hand of the oppressor, lest my fury go out like fire, and burn that none can quench [it], because of the evil of your doings.
House of David, thus says Yahweh, Execute justice in the morning, and deliver him who is robbed out of the hand of the oppressor, lest my wrath go forth like fire, and burn so that none can quench it, because of the evil of your doings.
O house of David, thus said Jehovah: Decide ye judgment at morning, And deliver the plundered from the hand of the oppressor, Lest My fury go forth as fire, And hath burned, and none is quenching, Because of the evil of your doings.
O house of David, thus saith Jehovah, Execute justice in the morning, and deliver him that is robbed out of the hand of the oppressor, lest my wrath go forth like fire, and burn so that none can quench it, because of the evil of your doings.
O house of David, thus saith Jehovah, Execute justice in the morning, and deliver him that is robbed out of the hand of the oppressor, lest my wrath go forth like fire, and burn so that none can quench it, because of the evil of your doings.
O family of David, this is what the Lord has said: Do what is right in the morning, and make free from the hands of the cruel one him whose goods have been violently taken away, or my wrath will go out like fire, burning so that no one may put it out, because of the evil of your doings.
House of David, thus says Yahweh, Execute justice in the morning, and deliver him who is robbed out of the hand of the oppressor, lest my wrath go forth like fire, and burn so that none can quench it, because of the evil of your doings.
O royal family descended from David. The LORD says:‘See to it that people each day are judged fairly. Deliver those who have been robbed from those who oppress them. Otherwise, my wrath will blaze out against you. It will burn like a fire that cannot be put out because of the evil that you have done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Til Juda-kongens hus: Hør Herrens ord!
1Så sier Herren: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ordet.
2Du skal si: Hør Herrens ord, du Judas konge som sitter på Davids trone, du, dine tjenere og ditt folk som går inn gjennom disse portene.
3Så sier Herren: Gjør rett og rettferd. Berg den som er ranet, ut av undertrykkerens hånd. Innflytteren, den farløse og enken skal dere ikke undertrykke, og dere skal ikke gjøre vold mot dem. Uskyldig blod må dere ikke utøse på dette stedet.
13Se, jeg kommer imot deg, du som bor i dalen, du klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kommer ned mot oss, og hvem går inn i boligene våre?
14Jeg vil straffe dere etter frukten av gjerningene deres, sier Herren. Jeg tenner en ild i skogen hennes, og den skal fortære alt rundt henne.
2De bøyer retten fra de svake og røver retten fra mitt folks fattige, så enker blir deres bytte, og de plyndrer de farløse.
14Herren kommer til dom med sitt folks eldste og med deres fyrster: Dere har ødelagt vingården; det som er røvet fra den fattige, er i husene deres.
15Hva er det med dere, at dere knuser mitt folk og knuser ansiktet til de fattige? sier Herren, Allhærs Gud.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved den arven jeg lot mitt folk Israel få: Se, jeg rykker dem opp fra deres eget land, og Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
3Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot denne slekten, en som dere ikke kan riste nakken fri fra. Dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ulykkestid.
5Jeg sender ild mot Juda, og den skal fortære Jerusalems palasser.
24Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil få lindring fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg:
27Men hvis dere ikke hører på meg og holder sabbatsdagen hellig og lar være å bære en byrde og komme inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da tenner jeg ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og skal ikke slukkes.
12På den tiden skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lamper og straffe mennene som sitter stille på sitt bunnfall, de som sier i sitt hjerte: «Herren gjør verken godt eller ondt.»
11Hør derfor på meg: Gi tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere.
8Vent derfor på meg, sier Herren, på den dagen jeg reiser meg som vitne. For min dom er å samle folk og føre sammen riker, for å øse ut over dem min harme, hele min brennende vrede; for i min nidkjærhets ild skal hele jorden fortæres.
17Lær å gjøre godt, søk retten, hjelp den undertrykte, gi den farløse hans rett, før enkens sak!
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.
18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. I hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært. For han gjør ende, ja, en brå og fullstendig tilintetgjørelse av alle som bor på jorden.
23For Herren vil føre deres sak, han frarøver livet til dem som røver dem.
5Herren er rettferdig i hennes midte, han gjør ikke urett. Morgen etter morgen fører han sin rett fram i lyset, den svikter ikke. Men den urettferdige kjenner ikke skam.
5Derfor hogg jeg dem ned gjennom profetene, jeg drepte dem med ordene fra min munn; og dine dommer går fram som lys.
14Jeg setter ild på muren i Rabba; den skal fortære palassene der, under krigsrop på kampens dag, i storm på uværets dag.
18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.
1Så sier Herren: Ta vare på retten, og gjør rettferd! For min frelse er nær, og min rettferd skal åpenbares.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
11Herren har gjort ende på sin vrede, han har øst ut sin brennende harme; han tente ild i Sion, den fortærte grunnvollene hennes.
8Nå, snart, vil jeg utøse min vrede over deg, jeg vil gjøre ende på min harme mot deg. Jeg dømmer deg etter dine veier og lar alle dine vederstyggeligheter komme over deg.
8Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
6Den dagen gjør jeg Judas slektshoder til en ildpanne blant ved og til en flammete fakkel i kornbånd. De skal fortære på høyre og venstre side alle folkene rundt omkring, og Jerusalem skal igjen bo på sin plass, i Jerusalem.
9Så sier Herren Gud: Nå er det nok for dere, Israels fyrster! Fjern vold og ran, og gjør rett og rettferd. Ta bort deres bortdrivelser fra mitt folk, sier Herren Gud.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere har talt dette ordet, gjør jeg mine ord i din munn til ild og dette folket til ved; den skal fortære dem.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og over landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
29Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et folk som dette?
31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
12Jeg sender ild mot Teman; den skal fortære Bosras palasser.
9Den dagen straffer jeg alle som hopper over terskelen, de som fyller sin herres hus med vold og svik.
9Hør dette, dere overhoder for Jakobs hus, dere fyrster i Israels hus, dere som avskyr retten og forvrenger alt som er rett.
12Det er en ild som fortærer helt til avgrunn, og den ville utrydde all min avling.
4Jeg sender den ut, sier Herren over hærskarene. Den skal gå inn i huset til tyven og i huset til den som sverger falskt ved mitt navn; den skal bli værende der inne og fortære det, både bjelkene og steinene.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
16Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet og over dem som bor her, alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din egen vinning, mot å utøse uskyldig blod, og mot undertrykkelse og vold for å gjøre det.
20Forkynn dette i Jakobs hus, la det høres i Juda, og si: