Jobs bok 6:12

Norsk lingvistic Aug 2025

Er min styrke av stein? Er mitt kjøtt av bronse?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 40:18 : 18 Beinene hans er rør av bronse, knoklene som stenger av jern.
  • Job 41:24 : 24 Etter ham blir sporet lyst; dypet synes å få grått hår.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    10Det ville likevel være min trøst; jeg ville juble i en smerte som ikke skåner, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

    11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Hva er min ende, at jeg skulle holde ut?

  • 13Er det ikke slik at jeg er uten hjelp, og at min forstand er drevet bort fra meg?

  • 18Beinene hans er rør av bronse, knoklene som stenger av jern.

  • 4Han har tæret på mitt kjøtt og min hud, han har knust mine knokler.

  • 10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye tærer bort av sorg, min sjel og min kropp likeså.

  • 15Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

  • 2Hva skulle jeg vel med styrken i hendene deres? På dem er all kraft svunnet hen.

  • 14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge mitt liv i hånden?

  • 19Gjelder det styrke, se, han er den mektige; gjelder det retten, hvem kan stevne meg?

  • 71%

    8Vil du virkelig gjøre min rett til intet, dømme meg skyldig for at du skal få rett?

    9Har du en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?

  • 18Jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.

  • 6Ville han føre sak mot meg med stor kraft? Nei, han ville heller gi akt på meg.

  • 26Min kropp og mitt hjerte svikter; Gud er mitt hjertes klippe og min del for evig.

  • 2Jern tas ut av jorden, og stein smeltes til kobber.

  • 12Kan man knuse jern, jernet fra nord, og bronse?

  • 70%

    5Er dine dager som et menneskes dager, dine år som en manns år,

    6siden du leter etter min skyld og gransker min synd?

  • 10Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; mitt sukk er ikke skjult for deg.

  • 19Kan din rikdom berge deg i nød, eller alle dine kraftanstrengelser?

  • 4Er det et menneske jeg klager til? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?

  • 15Hvor er da mitt håp? Mitt håp—hvem kan se det?

  • 69%

    18Med stor kraft fordreies min drakt; som åpningen på min kjortel binder den meg fast.

    19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

  • 22må skulderen min falle fra ledd, og armen min bli brukket fra sin knokkel.

  • 12Er jeg havet eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg?

  • 5Mitt hjerte er svidd og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.

  • 20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.

  • 17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av det og retter din oppmerksomhet mot det,

  • 23når folkene samles, både folkeslag og riker, for å tjene Herren.

  • 18Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 1Min ånd er brutt, mine dager er sloknet; graver venter på meg.

  • 4Hjertet mitt ble hett i meg; mens jeg grunnet, flammet det opp som ild. Da talte jeg med tungen.

  • 24Om jeg har gjort gull til min trygghet, og sagt til rent gull: Du er min tillit,

  • 12Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor var det bryster for at jeg skulle die?

  • 6Er ikke din gudsfrykt din trygghet, ditt håp – rettskaffenheten i dine veier?

  • 2Herre, refs meg ikke i din vrede, straff meg ikke i din harme.

  • 2For du er min tilflukt, Gud. Hvorfor har du støtt meg bort? Hvorfor må jeg gå omkring i sorg under fiendens undertrykkelse?

  • 3Herre, hva er mennesket at du bryr deg om ham, et menneskebarn at du tenker på ham?

  • 2Hvor du har hjulpet den kraftløse, berget en arm uten styrke!

  • 3For nå er den tyngre enn havets sand; derfor ble mine ord forhastede.

  • 23Han får dypet til å koke som en gryte; havet gjør han som en gryte med salve.

  • 11Du kledde meg med hud og kjøtt, og vevde meg med bein og sener.

  • 5Min kropp er dekket av larver og støvklumper; huden min sprukner og er vemmelig.

  • 8For lendene mine er fulle av brennende smerte, og det er ikke sunnhet i kroppen min.

  • 13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.

  • 3Skjul ikke ansiktet ditt for meg på nødens dag! Bøy øret til meg; den dagen jeg roper, skynd deg, svar meg!

  • 9Til deg, Herre, roper jeg, og til min Herre bønnfaller jeg om nåde.