Ordspråkene 15:25
Herren river ned de stoltes hus, men verner enkes eiendomsgrense.
Herren river ned de stoltes hus, men verner enkes eiendomsgrense.
Herren river ned de stoltes hus, men han fastsetter enkens grensestein.
Herren river ned de stoltes hus, men enkens eiendomsgrense lar han stå fast.
HERREN river ned den stoltes hus, men han fastsetter enkens grensemerke.
Herren vil rive ned de stolte hus, men verner om enkers eiendom.
Herren skal ødelegge de stoltes hus, men han vil styrke enkens grense.
Herren vil ødelegge huset til de stolte, men han vil ta seg av enkenes behov.
Herren vil rive de hovmodiges hus, men Han beskytter enkens landegrense.
Herren river ned de stoltes hus, men setter enkegrensen fast.
Herren vil ødelegge den stoltes hus, men han vil fastsette enkens grense.
Herren vil ødelegge de stoltes hus, men han vil sette beskyttende grenser for enken.
Herren vil ødelegge den stoltes hus, men han vil fastsette enkens grense.
Herrens hus skal rive ned de stoltes hus, men enkers grenser vil han holde fast.
The LORD tears down the house of the proud, but He secures the boundary of the widow.
Herrens hus vil Han rive ned, men enkenes grense vil Han stadfeste.
Herren skal udrydde de Hovmodiges Huus, men stadfæste Enkens Landemærke.
The LORD will destroy the house of the oud: but he will establish the border of the widow.
Herren vil ødelegge de stoltes hus, men han vil opprettholde enkers grensesteiner.
The LORD will destroy the house of the proud, but He will establish the boundary of the widow.
The LORD will destroy the house of the proud: but he will establish the border of the widow.
Herren skal rive de stoltes hus opp med roten, men enkers grenser beholder han.
Herrens er den stoltes hus, og han hever enkens grense.
Herren skal rive de stoltes hus opp med roten, men han vil styrke enkens grensestein.
Den stoltes hus vil bli revet ned av Herren, men han verner enkenes eiendom.
The LORDE wyl breake downe ye house of ye proude, but he shal make fast ye borders of ye wyddowe.
The Lorde will destroye the house of the proude men: but hee will stablish the borders of the widowe.
The Lorde wyll breake downe the house of the proude: but he shall make fast the borders of the wydowe.
¶ The LORD will destroy the house of the proud: but he will establish the border of the widow.
Yahweh will uproot the house of the proud, But he will keep the widow's borders intact.
The house of the proud Jehovah pulleth down, And He setteth up the border of the widow.
Jehovah will root up the house of the proud; But he will establish the border of the widow.
Jehovah will root up the house of the proud; But he will establish the border of the widow.
The house of the man of pride will be uprooted by the Lord, but he will make safe the heritage of the widow.
Yahweh will uproot the house of the proud, but he will keep the widow's borders intact.
The LORD tears down the house of the proud, but he maintains the boundaries of the widow.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11De urettferdiges hus går til grunne, men de rettskafnes telt blomstrer.
9Herren verner innflytteren, han holder den farløse og enken oppe, men de urettferdiges vei gjør han krokete.
9Enkene sendte du tomhendte bort, og de farløses armer ble knust.
12Den rettferdige gir akt på den ondes hus; han styrter de onde i ulykken.
15Den rikes rikdom er hans faste by, de fattiges undergang er deres fattigdom.
29Herrens vei er et vern for den som er hel i sin ferd, men til undergang for dem som gjør urett.
30Den rettferdige rokkes ikke i evighet, men de urettferdige får ikke bo i landet.
11For Herren gir befaling, og store hus blir slått i ruiner og små hus i stykker.
15Mennesket blir bøyd, mannen blir lagt lavt, og de hovmodiges øyne blir ydmyket.
28Han bosetter seg i byer som ligger øde, i hus der ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
12Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.
17For de ondes armer blir brutt, men Herren støtter de rettferdige.
37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
18Hovmod går forut for fall, og en hovmodig ånd før snubling.
19Bedre å være ydmyk i ånden sammen med de ydmyke enn å dele bytte med de stolte.
15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
26Herren avskyr de ondes planer, men milde ord er rene.
32Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen reiser ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt rundt dem.
23For Herren vil føre deres sak, han frarøver livet til dem som røver dem.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
19For han knuste de fattige og lot dem i stikken; han røvet et hus som han ikke bygde.
1Den kloke kvinnen bygger sitt hus, men den dumme river det ned med egne hender.
7De onde blir styrtet og er ikke mer, men de rettferdiges hus står fast.
2De bøyer retten fra de svake og røver retten fra mitt folks fattige, så enker blir deres bytte, og de plyndrer de farløse.
15Jeg slår vinterhuset sammen med sommerhuset; elfenbenshusene går til grunne, og mange hus blir lagt øde, sier Herren.
12Den som taler ondt, får ikke fotfeste i landet; voldsmannen blir jaget fra ulykke til ulykke.
6For Herren er høy, men ser til den lave; den stolte kjenner han på lang avstand.
6Den hjelpeløses råd gjør dere til skamme, for Herren er hans tilflukt.
6Herren holder de hjelpeløse oppe, men de urettferdige bøyer han ned til jorden.
2I sitt hovmod jager den onde den hjelpeløse; de blir fanget i de planene han har lagt.
21Han farer hardt fram mot den barnløse som ikke føder, og mot en enke gjør han ikke godt.
11La de farløse bli igjen! Jeg skal holde dem i live. Enkene dine kan sette sin lit til meg.
9I mine ører, sier Herren, Allhærs Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og fine, uten noen som bor i dem.
6Enker og innflyttere dreper de, farløse myrder de.
9Herren over hærskarene har besluttet det, for å vanhellige all praktens stolthet og gjøre alle jordens ærede til ringe.
11Han setter de lave høyt, og de sørgende løftes til trygghet.
33Herrens forbannelse hviler over den ondes hus, men de rettferdiges bolig velsigner han.
15De som overlever ham, skal begraves av pesten; enkene hans gråter ikke.
5Den som baktaler sin neste i det skjulte, ham vil jeg gjøre ende på. Den med hovmodige øyne og et stolt hjerte kan jeg ikke tåle.
5For han har bøyd ned dem som bor i det høye, den utilnærmelige byen; han bringer den ned, ja, han bringer den ned til jorden, lar den nå støvet.
9Han lar herjing bryte løs mot den sterke; ødeleggelse kommer over festningen.
31Den som undertrykker den fattige, spotter hans skaper; den som ærer ham, viser godhet mot den trengende.
12For Herren, Allhærs Gud, har en dag over alt som er hovmodig og høyt, over alt som er opphøyet – det skal bøyes.
23Et menneskes stolthet bringer ham ned, men den som er ydmyk i ånd, får ære.
5Du elsker ondskap mer enn det gode, løgn mer enn å tale rett. Sela.
20Herren bevarer alle som elsker ham, men alle de onde utrydder han.
24Den klokes livsvei går oppover for at han skal vende seg bort fra dødsriket der nede.
9La barna hans bli farløse, og hans hustru enke.
8Enkene deres er blitt flere for meg enn havets sand. Jeg førte over dem, over mor til den unge mannen, en ødelegger midt på dagen. Jeg lot brått angst og skrekk falle over henne.
14Herren kommer til dom med sitt folks eldste og med deres fyrster: Dere har ødelagt vingården; det som er røvet fra den fattige, er i husene deres.