Salmenes bok 22:24

Original Norsk Bibel 1866

I, som frygte Herren, lover ham, al Jakobs Sæd, ærer ham; og frygter for ham, al Israels Sæd!

Tilleggsressurser

Henviste vers

  • Hebr 5:7 : 7 Han, som i sine Kjøds Dage, der han med stærkt Raab og Taarer frembar Bønner og ydmyge Begjæringer til den, der kunde frelse ham fra Døden, og blev bønhørt i sin Ængstelse,
  • Sal 34:6 : 6 De saae til ham og løbe til (ham), og deres Ansigter bleve ikke beskjæmmede.
  • Sal 118:5 : 5 Jeg kaldte paa Herren fra (min) Angest; Herren bønhørte mig (og førte mig ud) i det frie Rum.
  • Jes 50:6-9 : 6 Jeg hengav min Ryg for dem, som (mig) sloge, og mine Kindbeen til dem, som rykkede (Haar af mig), jeg skjulte ikke mit Ansigt fra Forsmædelser og Spyt. 7 Thi den Herre Herre skal hjælpe mig, derfor bliver jeg ikke beskjæmmet; derfor satte jeg mit Ansigt som en haard Steen, thi jeg veed, at jeg bliver ikke tilskamme. 8 (Han er) nær, som mig retfærdiggjør; hvo vil trætte med mig? lader os staae tilhobe; hvo (er den), som haver Ret imod mig? han komme hid til mig. 9 See, den Herre Herre skal hjælpe mig; hvo er den, som mig kan fordømme? see, de skulle ældes som et Klædebon, Møl skal æde dem.
  • Luk 23:46 : 46 Og Jesus raabte med høi Røst og sagde: Fader! jeg vil befale min Aand i dine Hænder; og der han dette sagde, udgav han Aanden.
  • Sal 22:2 : 2 Min Gud, min Gud! hvorfor haver du forladt mig? du er langt fra min Frelse, fra min Hylens Ord.
  • Sal 22:6 : 6 Til dig raabte de og undkom; de forlode sig paa dig og bleve ikke beskjæmmede.
  • Sal 35:10 : 10 Alle mine Been skulle sige: Herre! hvo er som du? du, som frier en Elendig fra den, som er ham for stærk, ja en Elendig og Fattig fra den, som ham røver.
  • Sal 69:17 : 17 Bønhør mig, Herre; thi din Miskundhed er god; vend (dit) Ansigt til mig efter din megen Barmhjertighed.
  • Sal 69:29-34 : 29 Lad dem udslettes af de Levendes Bog, og lad dem ikke skrives med de Retfærdige. 30 Dog, jeg er elendig og haver Smerte; Gud! lad din Frelse ophøie mig. 31 Jeg vil love Guds Navn med en Sang, og jeg vil storligen ære ham med Taksigelse. 32 Og det skal bedre behage Herren end en Oxe (eller) en Stud, som har Horn og har Klover. 33 De Sagtmodige saae det, de skulle glæde sig; og eders Hjerte skal leve, som søge Gud. 34 Thi Herren hører de Fattige og foragter ikke sine Bundne.
  • Sal 116:3-6 : 3 Dødens Reb havde omspændt mig, og Helvedes Angester havde rammet paa mig; jeg fandt Angest og Bedrøvelse (for mig). 4 Men jeg paakaldte i Herrens Navn, sigende: Kjære Herre! udfri min Sjæl. 5 Herren er naadig og retfærdig, og vor Gud er barmhjertig. 6 Herren bevarer de Eenfoldige; jeg var ringe, dog frelste han mig.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 28 at han maa lade den Ringes Skrig komme over ham, og han maa høre de Elendiges Skrig.

  • 17 naar Herren haver bygget Zion (og) skal sees i sin Ære,

  • 6 De saae til ham og løbe til (ham), og deres Ansigter bleve ikke beskjæmmede.

  • 44 Dog saae han (til dem), da de vare, i Angest, idet han hørte deres Raab.

  • 23 Jeg vil fortælle dit Navn for mine Brødre; midt i Forsamlingen vil jeg love dig.

  • 33 De Sagtmodige saae det, de skulle glæde sig; og eders Hjerte skal leve, som søge Gud.

  • 25 Thi han haver ikke foragtet og ei havt en Vederstyggelighed til den Elendiges Elendighed, og ikke skjult sit Ansigt for ham; men der han raabte til ham, hørte han det.

  • 12 Lovsynger Herren, som boer i Zion, kundgjører iblandt Folkene hans Gjerninger!

  • 23 Dersom du plager dem, og de da raabe til mig, da skal jeg visseligen høre deres Raab.

  • 17 Herrens Ansigt er imod dem, som gjøre Ondt, at udrydde deres Ihukommelse af Jorden.

  • 19 Han forløste min Sjæl i Fred fra Strid, (som var) imod mig; thi de vare med Mange imod mig.

  • 22 Lovet være Herren, thi han haver underlig beviist sin Miskundhed imod mig (og ført mig) i en fast Stad.

  • 24 Vaagn op! hvorfor vil du sove, Herre? vaagn op, forkast ikke evindeligen!

  • 6 Lovet være Herren! thi han haver hørt mine (ydmyge) Begjæringers Røst.

  • 15 (Men) han skal frie en Elendig i hans Elendighed, og aabne deres Øre i Trængsel.

  • 9 Mon Gud skulde høre hans Skrig, naar Angest kommer over ham?

  • 1 En Sang paa Trapperne. Jeg raabte til Herren i min Nød, og han bønhørte mig.

  • 11 Han siger i sit Hjerte: Gud haver glemt det, han har skjult sit Ansigt, han seer det ikke i Evighed.

  • 4 Da skulle de raabe til Herren, og han skal ikke bønhøre dem; men han skal skjule sit Ansigt for dem paa den samme Tid, eftersom de have gjort ilde i deres Idrætter.

  • 72%

    1 Til Sangmesteren; om en Hind, som blev jagen om Morgenen; Davids Psalme.

    2 Min Gud, min Gud! hvorfor haver du forladt mig? du er langt fra min Frelse, fra min Hylens Ord.

  • 16 Vend dit Ansigt til mig og vær mig naadig; thi jeg er eenlig og elendig.

  • 2 Herre! hør min Bøn, og lad mit Raab komme til dig.

  • 17 Bønhør mig, Herre; thi din Miskundhed er god; vend (dit) Ansigt til mig efter din megen Barmhjertighed.

  • 19 Dog har Gud hørt, han gav Agt paa min Bøns Røst.

  • 1 Til Sangmesteren; Davids Psalme.

  • 14 Den, som bortvender Miskundhed fra sin Ven, forlader den Almægtiges Frygt.

  • 25 Græd jeg ikke for den, som havde haarde Dage? min Sjæl ynkedes over den Fattige.

  • 7 Jeg hader dem, som tage vare paa falsk Forfængelighed, men jeg, jeg forlader mig paa Herren.

  • 6 Thi Herren er høi og seer til den Ringe, og den Høie kjender han langt fra.

  • 6 Helvedes Reb omgave mig, Dødens Snarer forekom mig.

  • 7 Da jeg var i Angest, raabte jeg til Herren, ja, jeg raabte til min Gud; og han hørte min Røst fra sit Tempel, og mit Raab med sine Øren.

  • 42 De saae sig om, men der var ingen Frelser, til Herren, men han svarede dem ikke.

  • 13 Hvo, som stopper sit Øre for den Ringes Raab, han, han skal og raabe og ikke bønhøres.

  • 7 Herre! hør min Røst, naar jeg raaber, og vær mig naadig og bønhør mig.

  • 19 Herren er nær hos (dem, som have) et sønderbrudt Hjerte, og vil frelse (dem, som have) en sønderstødt Aand.

  • 33 Thi han plager ikke af sit Hjerte eller bedrøver Menneskens Børn,

  • 1 Herre! hvorfor staaer du saa langt borte? (hvorfor) skjuler du dig i Nødens Tider?

  • 9 Viger fra mig, alle I, som gjøre Uret; thi Herren haver hørt min Graads Røst.

  • 41 Og du haver givet mig mine Fjender paa Flugt, ja mine Hadere, (og) jeg udrydder dem.

  • 12 Thi han skal frie en Fattig, som raaber, samt den Elendige, og som haver ingen Hjælper.

  • 4 Lover Herren storligen med mig, og lader os ophøie hans Navn tillige.

  • 22 Herre! du saae det, ti ikke; Herre! vær ikke langt fra mig.

  • 70%

    1 Jeg elsker Herren, fordi han vil høre min Røst, mine (ydmyge) Begjæringer.

    2 Thi han bøiede sit Øre til mig; derfor vil jeg paakalde (ham) i mine Dage.

  • 3 (Han var) foragtet og holdt (snart) op (at være) iblandt Mænd, en Mand, (fuld af) Piner, og som havde forsøgt Sygdom; og som En, for hvilken man skjulte Ansigtet, var han foragtet, og vi agtede ham intet.

  • 20 Jeg skriger til dig, men du svarer mig ikke; jeg staaer (der), og du agter (ikke) paa mig.

  • 19 Thi Folket i Zion skal boe i Jerusalem; du skal jo ikke græde saare, han skal vist benaade dig, naar (han hører) dit Raabs Røst; han skal svare dig, naar han hører det.

  • 56 Du hørte min Røst; skjul ikke dit Øre for mit Suk, for mit Raab.

  • 28 Og du skal frelse det elendige Folk, og dine Øine ere over de Høie, du skal fornedre dem.