Verse 36

Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ørkenen i førti år.

Other Translations

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Han førte dem ut, etter at han hadde gjort under og tegn i Egypt, og ved Det røde hav, og i ørkenen i førti år.

  • NT, oversatt fra gresk

    Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Norsk King James

    Han førte dem ut, etter at han hadde vist under og tegn i Egypts land, i Rødehavet, og i ørkenen i førti år.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Han førte dem ut ved å gjøre under og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Han førte dem ut, etter at han hadde gjort under og tegn i Egyptens land og ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    Han førte dem ut etter å ha gjort undere og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • o3-mini KJV Norsk

    Han førte folket ut etter at han hadde vist underverker og tegn i Egypt, i Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Han førte dem ut og gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ødemarken i førti år.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    This is the one who led them out, performing wonders and signs in the land of Egypt, at the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

  • biblecontext

    { "verseID": "Acts.7.36", "source": "Οὗτος ἐξήγαγεν αὐτούς, ποιήσας τέρατα καὶ σημεῖα ἐν γῇ Αἰγύπτου, καὶ ἐν Ἐρυθρᾷ θαλάσσῃ, καὶ ἐν τῇ ἐρήμῳ ἔτη τεσσαράκοντα.", "text": "This one *exēgagen* them, *poiēsas* *terata* *kai* *sēmeia* *en* *gē* *Aigyptou*, *kai* *en* *Erythra* *thalassē*, *kai* *en* the *erēmō* *etē* *tessarakonta*.", "grammar": { "*exēgagen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - led out/brought out", "*poiēsas*": "aorist active participle, nominative masculine singular - having done/performed", "*terata*": "accusative neuter plural - wonders/marvels", "*kai*": "conjunction - and", "*sēmeia*": "accusative neuter plural - signs", "*en*": "preposition + dative - in", "*gē*": "dative feminine singular - land", "*Aigyptou*": "genitive feminine singular - of Egypt", "*Erythra*": "dative feminine singular - Red", "*thalassē*": "dative feminine singular - sea", "*erēmō*": "dative feminine singular - wilderness/desert", "*etē*": "accusative neuter plural - years", "*tessarakonta*": "numeral - forty" }, "variants": { "*exēgagen*": "led out/brought out/caused to depart", "*poiēsas*": "having done/performed/accomplished", "*terata*": "wonders/marvels/portents", "*sēmeia*": "signs/miracles/tokens", "*gē*": "land/earth/territory", "*erēmō*": "wilderness/desert/desolate place" } }

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Denne udførte dem, der han havde gjort Undergjerninger og Tegn i Ægypti Land og i det røde Hav og i Ørkenen i fyrretyve Aar.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    He brought them out, after he showed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

  • King James Version 1611 (Original)

    He brought them out, after that he had shewed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red sea, and in the wilderness forty years.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Denne mannen førte dem ut, idet han gjorde undre og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Det var han som førte dem ut, etter å ha gjort tegn og undere i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Denne mannen førte dem ut, gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Denne mannen førte dem ut etter at han hadde gjort undere og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ødemarken i førti år.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And the same brought them out shewynge wonders and signes in Egypte and in the reed see and in the wyldernes.xl. yeares.

  • Coverdale Bible (1535)

    The same broughte them out, and dyd wonders and tokens in Egipte, and in the reed see, and in ye wyldernesse fourtye yeares.

  • Geneva Bible (1560)

    Hee brought them out, doing wonders, and miracles in the land of Egypt, and in the red sea, and in the wildernes fourtie yeeres.

  • Bishops' Bible (1568)

    He brought them out, shewyng wonders and signes in Egypt, & in the read sea, & in the wyldernesse fourtie yeres.

  • Authorized King James Version (1611)

    He brought them out, after that he had shewed wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red sea, and in the wilderness forty years.

  • Webster's Bible (1833)

    This man led them out, having worked wonders and signs in Egypt, in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    this one did bring them forth, having done wonders and signs in the land of Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness forty years;

  • American Standard Version (1901)

    This man led them forth, having wrought wonders and signs in Egypt, and in the Red Sea, and in the wilderness forty years.

  • Bible in Basic English (1941)

    This man took them out, having done wonders and signs in Egypt and in the Red Sea and in the waste land, for forty years.

  • World English Bible (2000)

    This man led them out, having worked wonders and signs in Egypt, in the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

  • NET Bible® (New English Translation)

    This man led them out, performing wonders and miraculous signs in the land of Egypt, at the Red Sea, and in the wilderness for forty years.

Referenced Verses

  • 2 Mos 12:41 : 41 Og det skjedde ved slutten av de fire hundre og tretti årene, på akkurat den samme dagen, at alle Herrens hærer gikk ut av landet Egypt.
  • 2 Mos 14:21 : 21 Moses strakte ut hånden over havet, og Herren lot havet vikle tilbake med en sterk østlig vind hele natten slik at havbunnen ble tørr, og vannet delte seg.
  • 2 Mos 33:1 : 1 Og Herren sa til Moses: Dra opp herfra, du og folket som du førte ut av Egypt, til det landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Til din ætt vil jeg gi det.
  • 2 Mos 14:27-29 : 27 Moses strakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake til sin fulle bredde; egypterne forsøkte å flykte, men Herren kastet dem midt i havet. 28 Vannet kom tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde fulgt dem inn i havet. Ikke en eneste av dem overlevde. 29 Men Israels barn gikk tørrskodd midt gjennom havet; og vannet var en mur på deres høyre og venstre side.
  • 2 Mos 16:35 : 35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
  • 2 Mos 7:1-9 : 1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg som en gud for farao, og din bror Aron skal være din profet. 2 Du skal si alt jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao, slik at han lar Israels barn dra ut av sitt land. 3 Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt og øke mine tegn og under i Egyptens land. 4 Men farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre fram mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store dommer. 5 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra blant dem. 6 Så gjorde Moses og Aron som Herren hadde befalt dem. 7 Og Moses var åtti år gammel, og Aron åtti tre år gammel, da de talte til farao. 8 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 9 Når farao sier til dere: Vis et tegn for dere, da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den foran farao, og den skal bli til en slange. 10 Så gikk Moses og Aron inn til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven foran farao og hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Da kalte farao også på de vise menn og trollmenn. Og disse egyptiske trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster. 12 De kastet alle sine staver, og de ble til slanger, men Arons stav slukte deres staver. 13 Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, slik at han ikke hørte på dem, akkurat som Herren hadde sagt. 14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er blitt hardt, han nekter å la folket dra.
  • Sal 105:27-36 : 27 De viste hans tegn blant dem, og undere i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt; men de trosset ikke hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod, og drepte deres fisk. 30 Deres land vrimlet av frosker, selv i deres kongers kamre. 31 Han talte, og det kom en mengde fluer, og lus i hele deres områder. 32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i landet deres. 33 Han slo også deres vintrær og fikentrær, og brøt trærne i deres områder. 34 Han talte, og gresshopper kom, og en myriade av kålormer, 35 Som åt opp all veksten i deres land, og fortærte frukten på deres jord. 36 Han slo også alle førstefødte i landet, deres styrkes førstefrukt.
  • Sal 105:39-45 : 39 Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å gi lys om natten. 40 Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom de tørre stedene. 42 For han husket sitt hellige løfte til Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel. 44 Han ga dem hedningenes land, og de tok i arv det folket hadde slitt for. 45 For at de skulle holde hans forskrifter og overholde hans lover. Lovpris Herren.
  • Sal 106:8-9 : 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å vise sin mektige kraft. 9 Han truet Det Røde Hav, og det tørket opp; så han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Og han reddet dem fra hånden til den som hatet dem, og befridde dem fra fiendens makt. 11 Vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble tilbake.
  • Sal 106:17-18 : 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams gjeng. 18 En ild flammet opp i flokken deres; flammen brente de onde.
  • Sal 135:8-9 : 8 Han slo Egyptens førstefødte, både mennesker og dyr. 9 Han sendte tegn og under midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere. 10 Han slo store nasjoner og drepte mektige konger; 11 Sihon, Amorittenes konge, og Og, kongen av Basan, og alle Kanaans riker. 12 Og ga deres land som arv, som arv til Israel, sitt folk.
  • Sal 136:9-9 : 9 Månen og stjernene til å herske om natten; for hans miskunn varer evig. 10 Til ham som slo Egypt i deres førstefødte; for hans miskunn varer evig. 11 Og førte ut Israel fra blant dem; for hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm; for hans miskunn varer evig. 13 Til ham som delte Rødehavet i to; for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå gjennom midten av det; for hans miskunn varer evig. 15 Men styrtet farao og hæren hans i Rødehavet; for hans miskunn varer evig. 16 Til ham som ledet sitt folk gjennom ørkenen; for hans miskunn varer evig. 17 Til ham som slo store konger; for hans miskunn varer evig. 18 Og drepte kjente konger; for hans miskunn varer evig. 19 Sihon, amorittenes konge; for hans miskunn varer evig. 20 Og Og, Basans konge; for hans miskunn varer evig. 21 Og ga deres land som arv; for hans miskunn varer evig.
  • Apg 7:42 : 42 Da vendte Gud seg bort og overgav dem til å tilbe himmelens hær. Som det står skrevet i profetenes bok: Har dere ofret meg slaktede dyr og ofre i førti år i ørkenen, Israels hus?
  • Apg 13:18 : 18 I omtrent førti år viste han tålmodighet med dem i ørkenen.
  • Hebr 8:9 : 9 ikke som den pakten jeg opprettet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt, fordi de ikke ble i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
  • 2 Mos 19:1-9 : 1 I den tredje måneden, da Israels barn hadde dratt ut av Egyptens land, kom de til Sinai-ørkenen den samme dagen. 2 For de hadde reist fra Rephidim, og var kommet til Sinai-ørkenen, og der slo de leir i ørkenen; og der slo Israel leir foran fjellet. 3 Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus, og fortelle Israels barn: 4 Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg selv. 5 Så nå, hvis dere virkelig hører på min røst og holder min pakt, skal dere være min spesielle eiendom fremfor alle andre folk: for hele jorden er min. 6 Og dere skal være et kongerike av prester for meg, og et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til Israels barn. 7 Og Moses kom og kalte til seg folkets eldste, og la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham. 8 Og hele folket svarte sammen og sa: Alt hva Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets ord tilbake til Herren. 9 Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, slik at folket kan høre når jeg snakker med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte ordene fra folket til Herren. 10 Og Herren sa til Moses: Gå til folket, og hellig dem i dag og i morgen, og la dem vaske klærne sine. 11 Og vær klar til den tredje dagen, for på den tredje dagen vil Herren stige ned for alles øyne på Sinai-fjellet. 12 Og du skal sette grenser for folket rundt omkring, og si: Pass dere, så dere ikke går opp på fjellet, eller rører ved kanten av det: den som rører ved fjellet, skal visselig dø. 13 Ingen hånd skal røre det, men han skal visselig steines eller skytast, enten det er dyr eller menneske, det skal ikke leve: når larmet fra trompeten lyder lenge, skal de komme opp til fjellet. 14 Og Moses gikk ned fra fjellet til folket, og helliget folket, og de vasket klærne sine. 15 Og han sa til folket: Vær klare til den tredje dagen, kom ikke nær til deres hustruer. 16 Og det skjedde på den tredje dagen om morgenen at det var torden og lyn, og en tykk sky over fjellet, og lyden av trompeten var meget høy; så alt folket i leiren skalv. 17 Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud; og de sto ved foten av fjellet. 18 Og Sinai-fjellet stod i røk, for Herren steg ned på det i ild: og røyken opp steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv kraftig. 19 Og da lyden av trompeten hørtes lenge, og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst. 20 Og Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet: og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
  • 2 Mos 15:23-25 : 23 Og da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert; derfor kaltes det Mara. 24 Og folket klaget mot Moses og sa: Hva skal vi drikke? 25 Og han ropte til Herren, som viste ham et tre; og da han kastet det i vannet, ble vannet søtt. Der gjorde han en lov og en forordning for dem, og der satte han dem på prøve,
  • 2 Mos 16:1-9 : 1 De brøt opp fra Elim, og hele forsamlingen av Israels barn kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut fra Egypt. 2 Og hele forsamlingen av Israels barn klaget mot Moses og Aron i ørkenen. 3 Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare fått dø ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød. Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele forsamlingen dø av sult!» 4 Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en bestemt mengde hver dag, for å teste om de vil følge min lov eller ikke.» 5 Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de bringer inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler hver dag.» 6 Moses og Aron sa til alle Israels barn: «I kveld skal dere vite at det er Herren som har ført dere ut av Egypt. 7 Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Og hva er vi, at dere klager mot oss?» 8 Og Moses sa: «Dette skal skje fordi Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette av om morgenen, for Herren har hørt de klagene dere har rettet mot ham. Og hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.» 9 Moses sa til Aron: «Si til hele forsamlingen av Israels barn: Kom frem for Herren, for han har hørt deres klager.» 10 Og mens Aron talte til hele forsamlingen av Israels barn, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen. 11 Og Herren talte til Moses og sa: 12 «Jeg har hørt Israels barns klager. Tal til dem og si: 'I kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.'» 13 Og det skjedde at om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren. 14 Da duggen var borte, se, over ørkenens flate lå det noe lite og rundaktig, likt rimfrost på bakken. 15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise.» 16 Dette er det Herren har befalt: «Samle av det, hver og en etter hvor mye han trenger, en omer for hver person, etter antallet i familien. Ta hver til deres telt.» 17 Og Israels barn gjorde slik, og de samlet, noen mer, noen mindre.
  • 4 Mos 9:15-23 : 15 Og på dagen da tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnemålsteltet: og om kvelden var det som et ildsyn over tabernaklet, til morgenen. 16 Således var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildsynet om natten. 17 Og når skyen løftet seg fra tabernaklet, da dro Israels barn videre: og på det stedet hvor skyen hvilte, der slo Israels barn leir. 18 Etter Herrens befaling dro Israels barn videre, og etter Herrens befaling slo de leir: så lenge skyen ble over tabernaklet, holdt de seg i teltene. 19 Og når skyen hvilte lenge over tabernaklet mange dager, da holdt Israels barn Herrens befaling og dro ikke videre. 20 Og slik var det, når skyen var over tabernaklet i få dager; etter Herrens befaling ble de i teltene, og etter Herrens befaling dro de videre. 21 Og slik var det, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og når skyen løftet seg om morgenen, da dro de videre: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, dro de videre. 22 Enten det var to dager, en måned eller et år, at skyen hvilte over tabernaklet og ble der, ble Israels barn i teltene og dro ikke videre: men når den løftet seg, dro de videre. 23 Etter Herrens befaling hvilte de i teltene, og etter Herrens befaling dro de videre: de holdt Herrens befaling, etter Herrens befaling ved Moses.
  • 4 Mos 11:1-9 : 1 Da folket klaget, ble Herren misfornøyd. Herren hørte det, og hans vrede ble tent. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var ytterst i leiren. 2 Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sloknet ilden. 3 Stedet ble kalt Taberah, fordi Herrens ild brant blant dem. 4 Den sammensatte flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? 5 Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purrene, løkene og hvitløken. 6 Men nå er vår sjel uttørket. Det finnes ingenting her, bortsett fra dette manna foran våre øyne. 7 Mannaen var som korianderfrø, og fargen dens som harpiks. 8 Folket gikk rundt og samlet det, malte det i møller eller knuste det i mortere. De bakte det i panner og laget kaker av det. Det smakte som ny olje. 9 Når doggen falt over leiren om natten, falt også mannaen over den. 10 Moses hørte folket gråte gjennom hele familien, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble veldig tent, og Moses var også misfornøyd. 11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du plaget din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg? 12 Har jeg født hele dette folket? Har jeg skapt dem, så du skulle si til meg, Bær dem i ditt fang, som en fostermor bærer et lite barn, til landet du sverget til deres fedre? 13 Hvorfra skal jeg få kjøtt til å gi hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise. 14 Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg. 15 Hvis du behandler meg slik, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne. La meg ikke se min elendighet. 16 Herren sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og ledere, og bring dem til møteteltet, så de kan stå der med deg. 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der. Jeg vil ta av den ånd som er over deg og legge den på dem, så de kan bære folkets byrde sammen med deg, så du ikke bærer den alene. 18 Fortell folket: Hellige dere til i morgen, så dere skal få spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det så godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Dere skal ikke spise en dag, eller to dager, eller fem dager, eller ti dager, eller tyve dager, 20 men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og det blir avskyelig for dere. For dere har foraktet Herren som er blant dere, og grått for ham, og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt? 21 Moses sa: Folket som jeg er blant, teller seks hundre tusen menn til fots, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned. 22 Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, så det er nok for dem? Eller skal alle havets fisk samles for dem, så det er nok for dem? 23 Herren sa til Moses: Er Herrens arm blitt for kort? Nå skal du se om mitt ord skal gå i oppfyllelse for deg eller ikke. 24 Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet de sytti eldste av folket og stilte dem rundt om møteteltet. 25 Herren kom ned i skyen og talte til ham. Han tok noe av den ånd som var over Moses, og la den på de sytti eldste. Da ånden hvilte over dem, profeterte de, men de gjorde det ikke mer. 26 To menn ble igjen i leiren. Den ene het Eldad, og den andre het Medad. Ånden hvilte over dem. De var blant dem som var skrevet opp, men de gikk ikke ut til møteteltet. De profeterte i leiren. 27 En ung mann løp og fortalte Moses og sa: Eldad og Medad profeterer i leiren. 28 Josva, sønn av Nun, Moses' tjener, en av de unge mennene, svarte og sa: Min herre Moses, forby dem. 29 Moses sa til ham: Er du misunnelig for min skyld? Å, om bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem! 30 Moses dro tilbake til leiren sammen med Israels eldste. 31 Det kom en vind fra Herren og førte vaktler fra havet og lot dem falle nær leiren, omtrent en dagsreise på hver side, og omtrent to alen høy på jordens overflate. 32 Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homer, og de spredte dem over hele leiren. 33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget ferdig, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo dem med en veldig plage. 34 Stedet ble kalt Kibrot-Hattaava, fordi de der begravde folket som hadde lysten. 35 Folket dro fra Kibrot-Hattaava til Hazerot, og de ble værende i Hazerot.
  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele menigheten begynte å heve røsten og gråt; folket gråt den natten. 2 Alle Israels barn mumlet mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og at våre koner og barn skal bli krigsbytte? Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt. 5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele forsamlingen av Israels folk. 6 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, rev i stykker klærne sine. 7 De talte til hele forsamlingen av Israels folk og sa: Landet vi gikk igjennom for å utforske det, er et usedvanlig godt land. 8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet, for de er som mat for oss. Deres beskyttelse har opphørt, og Herren er med oss. Frykt dem ikke. 10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i telthelligdommen for alle Israels barn. 11 Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket være ulydig mot meg, og hvor lenge vil de nekte å tro på meg til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og utslette dem, og gjøre deg til et større og sterkere folk enn dem. 13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft. 14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem, i en sky om dagen og en ildstøtte om natten. 15 Hvis du nå dreper dette folket som en mann, vil nasjonene som har hørt om ditt ry, si: 16 Herren var ikke i stand til å føre dette folket inn i landet som han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen. 17 Jeg bønnfaller deg nå, la min Herres makt være stor, etter som du har sagt: 18 Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir misgjerning og synd, men lar ingen skyldige være ustraffet, han gjengjelder fedrenes misgjerning på barna til tredje og fjerde generasjon. 19 Jeg ber deg, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, som du har tilgitt dette folket helt fra Egypt til nå. 20 Herren sa: Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord. 21 Men så sant jeg lever, hele jorden skal bli fylt med Herrens herlighet. 22 Fordi alle disse menneskene har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og nå har fristet meg ti ganger og ikke har hørt på min røst, 23 Så skal de ikke få se det landet som jeg med ed lovde deres fedre, verken noen av dem som har hånt meg, skal se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og i fullt og helt fulgte meg, ham vil jeg føre inn i det landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie. 25 (Nå bodde amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen mot Rødehavet. 26 Herren talte til Moses og til Aron og sa: 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt klagene fra Israels barn, som de mumler mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere: 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; alle som er talt opp, fra tjue år og oppover, dere som har mumlet mot meg, 30 Dere skal ikke komme inn i det landet som jeg med ed lovde å gi dere, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men de små barna deres, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet. 32 Men deres egne døde kropper skal falle i denne ørkenen. 33 Og barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år, og lide for deres utroskap, inntil deres kropper er fullstendig oppbrukt i ørkenen. 34 Som dagenes antall dere utforsket landet, førti dager, slik skal dere bære på deres misgjerninger førti år, en dag for hvert år, og dere skal vite hva det vil si å vende tilbake fra meg. 35 Jeg, Herren, har sagt det: Jeg vil gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø. 36 Og de menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk menigheten til å murre mot ham ved å spre dårlig rykte om landet, 37 også de menn som spredte det dårlige ryktet om landet, døde av pesten foran Herren. 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, levde fortsatt. 39 Moses fortalte alt dette til Israels barn, og folket sørget sterkt. 40 De stod opp tidlig om morgenen, gikk opp til fjelltoppens høyde og sa: Her er vi, vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet. 41 Moses sa: Hvorfor overtrer dere nå Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått ned foran deres fiender. 43 For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere. 44 Men de gikk dristig opp mot fjelltoppene, tross Herrens paktsark og Moses som ikke forlot leiren. 45 Da kom amalekittene ned, sammen med kanaaneerne som bodde på det fjellet, og slo dem og jaget dem til Horma.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kahath, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, Reubens sønner, tok med seg menn: 2 De reiste seg mot Moses sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti høvdinger av forsamlingen, berømte i menigheten, menn av anseelse: 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere, hele menigheten er hellig, hver eneste en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet? 4 Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt: 5 Og han sa til Korah og hele hans menighet: I morgen vil Herren vise hvem som er hans og hvem som er hellig, og han vil la den komme nær til seg, den som han har valgt, vil han la komme nær til seg. 6 Gjør dette: Ta røkelseskar, Korah, og hele hans menighet; 7 Og legg ild i dem, og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Og den mannen som Herren utvelger, han skal være hellig: Dere tar for mye på dere, dere Levi's sønner. 8 Og Moses sa til Korah: Hør, jeg ber dere, Levi's sønner: 9 Er det en liten ting for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å bringe dere nær til seg selv for å gjøre tjeneste i Herrens tabernakel og stå foran menigheten og tjene dem? 10 Og han har brakt deg nær til seg, og alle dine brødre Levi's sønner med deg: og dere etterstreber også prestedømmet? 11 Det er derfor både du og hele din menighet har samlet dere mot Herren: og hva er Aron, at dere knurrer mot ham? 12 Og Moses sendte og kalte på Datan og Abiram, sønnene av Eliab, men de sa: Vi vil ikke komme opp. 13 Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i villmarken, uten at du gjør deg selv helt til en høvding over oss? 14 Du har heller ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med åkrer og vingårder: vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp. 15 Og Moses ble meget vred og sa til Herren: Se ikke på deres offer: Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort skade på en eneste av dem. 16 Og Moses sa til Korah: Du og hele din menighet skal stå framfor Herrens ansikt i morgen, du, de og Aron. 17 Og ta hvert mann sitt røkelseskar, og legg røkelse i dem, og før dem framfor Herrens ansikt, hvert mann med sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar; du også, og Aron, hver med sitt røkelseskar.
  • 4 Mos 20:1-9 : 1 Deretter kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin i den første måneden. Folket slo seg ned i Kadesh, og der døde Miriam og ble gravlagt. 2 Det var ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aaron. 3 Folket klandret Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn! 4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet ut i denne ørkenen, for at vi og buskapen vår skulle dø her? 5 Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vinstokker eller granatepler, og det er ikke noe vann å drikke. 6 Moses og Aaron forlot forsamlingen og gikk til inngangen til møteteltet, hvor de falt på sine ansikter, og Herrens herlighet viste seg for dem. 7 Herren talte til Moses og sa, 8 Ta staven og samle menigheten, du og din bror Aaron. Snakk til klippen foran deres øyne, så skal den gi vann, og du skal la vann strømme ut av klippen til menigheten og deres buskap. 9 Moses tok staven foran Herren, slik han var befalt. 10 Moses og Aaron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: Hør nå, dere opprørere; skal vi hente vann til dere fra denne klippen? 11 Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven. Da strømmet vannet ut rikelig, så menigheten og buskapen kunne drikke. 12 Herren sa til Moses og Aaron: Fordi dere ikke trodde på meg og viste meg hellig blant Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem. 13 Dette er Meribas vann, der Israels barn skyldte på Herren, og han ble vist hellig blant dem. 14 Moses sendte budbringere fra Kadesh til kongen i Edom og sa: Så sier din bror Israel: Du vet om all motgangen vi har møtt. 15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi har bodd der lenge. Egypterne har gjort oss og våre fedre ulykkelige. 16 Men vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Og se, nå er vi i Kadesh, en by ved grensen din. 17 La oss få gå gjennom ditt land. Vi vil ikke gå igjennom åkrene eller vingårdene, vi skal heller ikke drikke av brønnene. Vi vil følge kongeveien, uten å vende oss til høyre eller venstre, inntil vi har passert din grense. 18 Men Edom svarte: Du får ikke gå gjennom her, ellers kommer jeg ut mot deg med sverd. 19 Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs veien, og hvis jeg eller buskapen min drikker av vannet ditt, betaler jeg for det. Jeg vil bare passere til fots, uten å gjøre annet. 20 Men han sa: Du får ikke passere. Og Edom kom ut mot dem med en stor hær og sterk makt. 21 Slik nektet Edom å gi Israel lov til å passere gjennom sitt land, så Israel snudde seg bort fra ham.
  • 5 Mos 2:25-37 : 25 I dag vil jeg begynne å skape redsel for deg og frykt for deg blant alle folk under hele himmelen, som skal høre ryktet om deg og skjelve og være i angst på grunn av deg. 26 Og jeg sendte bud fra ørkenen i Kedemot til Sihon, kongen av Hesjbon, med fredsord, og sa, 27 La meg få gå gjennom ditt land. Jeg vil kun ferdes langs hovedveien, jeg vil ikke vende meg til høyre eller venstre. 28 Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Bare la meg gå gjennom til fots, 29 slik Esaus barn som bor i Seir og moabittene som bor i Ar, gjorde for meg, inntil jeg går over Jordan til landet som Herren vår Gud gir oss. 30 Men Sihon, kongen av Hesjbon, ville ikke la oss gå gjennom, for Herren din Gud hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte hardt, så han skulle bli overgitt i din hånd, slik som det vises i dag. 31 Og Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og hans land foran deg. Begynn å ta det i eie, så du kan erverve hans land. 32 Da kom Sihon ut mot oss, han og hele hans folk, for å kjempe ved Jahas. 33 Og Herren vår Gud overgav ham foran oss, og vi slo ham og hans sønner og hele hans folk. 34 Og vi tok alle hans byer på den tiden, og ødela fullstendig menn, kvinner og barn i hver by. Vi lot ingen bli igjen. 35 Bare buskapen tok vi som krigsbytte for oss selv, og byttene fra byene som vi tok. 36 Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnons elv, og fra byen som ligger ved elven, helt til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss; Herren vår Gud overgav dem alle til oss. 37 Bare til ammonittenes land kom du ikke, heller ikke til noen sted ved elven Jabbok, ei heller til byene i fjellene, eller til noe annet Herren vår Gud hadde forbudt oss.
  • 5 Mos 4:33-37 : 33 Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik som du har hørt, og likevel levd? 34 Eller har Gud forsøkt å hente seg et folk fra en annen nasjon ved prøvelser, tegn, under, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store redsler, slik som Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten for deres øyne? 35 Dette ble vist deg for at du skulle vite at Herren, han er Gud; det finnes ingen annen ved siden av ham. 36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sitt store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden. 37 Fordi han elsket dine fedre, valgte han deres etterkommere etter dem og førte deg ut med sin store kraft fra Egypt,
  • 5 Mos 6:21-22 : 21 Da skal du si til din sønn: Vi var slaver under Farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd. 22 Herren viste store tegn og under, svære og skremmende tegn mot Egypt, mot Farao og hele hans hus, for våre øyne.
  • 5 Mos 8:4 : 4 Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
  • Neh 9:10 : 10 Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele hans land, for du visste at de handlet stolt mot dem. Du fikk deg et navn, slik det er i dag.
  • Neh 9:12-15 : 12 Du ledet dem om dagen med en skyssøyle, og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du kom også ned på Sinaifjellet og talte med dem fra himmelen, og ga dem rettferdige lover og trofaste bud, gode forskrifter og bud. 14 Du kunngjorde for dem din hellige sabbat, og ga dem bud, forskrifter og lover ved din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og brakte vann ut av klippen for deres tørst, og lovet at de skulle gå inn og ta i eie landet du sverget å gi dem.
  • Neh 9:18-22 : 18 Ja, da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store ugjerninger, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store miskunn. Skyssøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, ei heller ildsøylen om natten for å gi dem lys og vise dem veien de skulle gå. 20 Du ga også din gode ånd for å undervise dem, og holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn, og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem også kongeriker og folk og delte dem inn i distrikter, så de tok i eie landet til Sihon, Hesbons konge, og landet til Og, Basans konge.
  • Sal 78:12-33 : 12 Forunderlige ting gjorde Han i deres fedres åsyn, i Egyptens land, på Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; og Han lot vannet stå som en haug. 14 Om dagen ledet Han dem med en sky, og hele natten med lys fra ild. 15 Han kløyvde klippene i ørkenen og gav dem rikelig drikke som fra store dyp. 16 Han brakte også strømmer ut av klippen og lot vann renne ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot Ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen. 18 Og de fristet Gud i sine hjerter ved å be om mat for sin lyst. 19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, Han slo på klippen, så vannene strømmet ut og bekkene flommet over; kan Han også gi brød? Kan Han gi kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, også vrede steg opp mot Israel; 22 Fordi de ikke trodde på Gud, og ikke stolte på Hans frelse. 23 Selv om Han hadde befalt skyene der oppe og åpnet himmelens dører, 24 Og latt manna regne over dem til å spise, og gitt dem himmelens korn. 25 Menneskene spiste englers mat: Han sendte dem så mye mat de kunne spise. 26 Han lot en østlig vind blåse på himmelen, og ved sin kraft førte Han inn sydens vind. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og fugler med fjær som sand ved havet. 28 Og han lot det falle midt i leiren deres, rundt om deres boliger. 29 Så de åt og ble overmettet; for Han gav dem deres egen lyst. 30 De hadde ennå ikke slukt det de hadde lyst på, men mens maten ennå var i deres munn, 31 Kom Guds vrede over dem og drepte de sterke av dem, og slo ned de utvalgte mennene i Israel. 32 For alt dette syndet de likevel, og trodde ikke på Hans underfulle gjerninger. 33 Derfor lot Han deres dager svinne bort i tomhet, og deres år i frykt.
  • Sal 78:42-51 : 42 De husket ikke Hans makt, heller ikke den dagen Han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan Han hadde utført sine tegn i Egypt, og sine undere på Zoans mark: 44 Og hadde forvandlet deres elver til blod; og deres vannstrømmer, så de ikke kunne drikke. 45 Han sendte forskjellige fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han gav også deres avlinger til kålormen, og deres arbeid til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav også deres buskap til hagl, og deres flokker til hete lyn. 49 Han kastet inn over dem sin brennende vrede, harme og indignasjon, og ved trengsel sendte Han onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; Han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten; 51 Og slo alle de førstefødte i Egypten; den første fødte av deres styrke i Hams hjem.
  • Sal 95:10 : 10 I førti år var jeg vred på denne generasjonen og sa: Det er et folk som går vill i sine hjerter, de kjenner ikke mine veier.