Jeremia 4:19
Mine innvoller, mine innvoller! Jeg lider smerte i mitt hjerte, hjertet mitt bråker for meg, jeg kan ikke være stille, for jeg har hørt lyden av en trompet, o min sjel - et krigsrop!
Mine innvoller, mine innvoller! Jeg lider smerte i mitt hjerte, hjertet mitt bråker for meg, jeg kan ikke være stille, for jeg har hørt lyden av en trompet, o min sjel - et krigsrop!
Mitt indre, mitt indre! Jeg er i smerte i mitt hjerte; hjertet bruser i meg. Jeg kan ikke tie, for du, min sjel, har hørt lyden av hornet, krigsalarmen.
Mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Veggene i hjertet mitt skjelver, hjertet hamrer i meg; jeg kan ikke tie. For lyden av horn har min sjel hørt, krigsalarmen.
Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Hjertet mitt bruser i meg, mitt hjerte! Jeg kan ikke tie. For min sjel har hørt lyden av horn, krigsalarm.
Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte; åh, hjertet mitt! Jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av krig og ropene.
Mitt indre, mitt indre! Jeg plages i hjertet; hjertet banker i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.
O, mine innvoller, mine innvoller! Jeg må lide smerte, o mitt hjertes vegger! Mitt hjerte beveger seg innen meg, jeg kan ikke være stille; for du har hørt trompetens lyd, min sjel, krigsrop.
Mine innvoller! Jeg er dypt påvirket i mitt hjerte; mitt hjerte lager støy i meg; jeg kan ikke si fra, for du har hørt, O min sjel, lyden av hornet, krigsalarmsignalet.
Å, min smerte, min smerte! Jeg vrir meg i smerte, mitt hjerte er rastløst i meg, jeg kan ikke tie. For jeg har hørt lyden av trompeten, hør krigsrop.
Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg er i smerte i mitt indre; hjertet bruser i meg; jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av trompeten, krigsalarmen.
My anguish, my anguish! I writhe in pain! My heart pounds within me; I cannot remain silent, for I have heard the sound of the trumpet, the alarm of war.
Min indre smerte, min indre smerte! Mitt hjerte verker og stønner i meg, og jeg kan ikke tie stille, for du har hørt, o min sjel, hornets lyd, krigens alarm.
Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg er i smerte i mitt indre; hjertet bruser i meg; jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av trompeten, krigsalarmen.
Mine indre deler, mine indre deler, jeg vrir meg i smerte! Mitt hjertes vegger, mitt hjerte banker i meg! Jeg kan ikke tie, for jeg hører lyden av hornet, krigsropet.
Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte, mitt hjerte bruser inn i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, min sjel, lyden av basunen, alarmen om krig.
Mine Indvolde! mine Indvolde! jeg maa lide Smerte; o mit Hjertes Vægge! mit Hjerte bruser i mig, jeg kan ikke tie; thi du hørte Trompetens Lyd, min Sjæl, (ja) Krigsskrig.
My bowels, my bowels! I am pained at my very heart; my heart maketh a noise in me; I cannot hold my peace, because thou hast heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
Å, mitt indre, mitt indre! Jeg har smerte i mitt hjerte; mitt hjerte bråker i meg; jeg kan ikke tie, fordi du har hørt, Å min sjel, lyden av trompeten, krigsalarmen.
My heart, my heart! I am pained at my very heart; my heart makes a noise in me; I cannot hold my peace, because you have heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
My bowels, my bowels! I am pained at my very heart; my heart maketh a noise in me; I cannot hold my peace, because thou hast heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
Min smerte, min smerte! Jeg er i smerte i mitt hjerte; mitt hjerte skjelver i meg, jeg kan ikke være stille, for du har hørt, Å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.
Min smerte, min smerte! Jeg lider i mitt hjerte; mitt hjerte er urolig i meg; jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av basunen, krigsalarmen.
Min sjel, min sjel! Jeg har smerte dypt i mitt hjerte; mitt hjerte er urolig i meg; jeg kan ikke være stille, for lyden av hornet, krigens tone, har kommet til mine ører.
My anguish,{H4578} my anguish!{H4578} I am pained{H2342} at my very{H7023} heart;{H3820} my heart{H3820} is disquieted{H1993} in me; I cannot hold my peace;{H2790} because thou hast heard,{H8085} O my soul,{H5315} the sound{H6963} of the trumpet,{H7782} the alarm{H8643} of war.{H4421}
My bowels{H4578}, my bowels{H4578}! I am pained{H2342}{(H8799)}{(H8675)}{H3176}{(H8686)} at my very{H7023} heart{H3820}; my heart{H3820} maketh a noise{H1993}{(H8802)} in me; I cannot hold my peace{H2790}{(H8686)}, because thou hast heard{H8085}{(H8804)}, O my soul{H5315}, the sound{H6963} of the trumpet{H7782}, the alarm{H8643} of war{H4421}.
Ah my bely, ah my bely, (shalt thou crie) how is my hert so sore? my hert paunteth within me, I can not be still, for I haue herde the crienge of the trompettes, and peales of warre.
My bely, my bely, I am pained, euen at the very heart: mine heart is troubled within me: I cannot be still: for my soule hath heard the sounde of the trumpet, and the alarme of the battell.
Ah my belly, ah my belly shalt thou crie, howe is my heart so sore? my heart panteth within me, I can not be styll, for I haue hearde the crying of the trumpettes, and peales of warre.
¶ My bowels, my bowels! I am pained at my very heart; my heart maketh a noise in me; I cannot hold my peace, because thou hast heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
My anguish, my anguish! I am pained at my very heart; my heart is disquieted in me; I can't hold my peace; because you have heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
My anguish, my anguish! I am pained at my very heart; my heart is disquieted in me; I cannot hold my peace; because thou hast heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
My anguish, my anguish! I am pained at my very heart; my heart is disquieted in me; I cannot hold my peace; because thou hast heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
My soul, my soul! I am pained to my inmost heart; my heart is troubled in me; I am not able to be quiet, because the sound of the horn, the note of war, has come to my ears.
My anguish, my anguish! I am pained at my very heart; my heart is disquieted in me; I can't hold my peace; because you have heard, O my soul, the sound of the trumpet, the alarm of war.
I said,“Oh, the feeling in the pit of my stomach! I writhe in anguish. Oh, the pain in my heart! My heart pounds within me. I cannot keep silent. For I hear the sound of the trumpet; the sound of the battle cry pierces my soul!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
21 De har hørt at jeg sukker, det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gleder seg over at du har gjort dette. Du har ført inn den dag du har kalt, og de er blitt som meg.
20 Ødeleggelse på ødeleggelse blir proklamert, for hele landet er plyndret, plutselig er teltene mine ødelagt, på et øyeblikk - mine teltduker.
21 Hvor lenge skal jeg se et banner? Skal jeg høre lyden av en trompet?
6 Jeg er krumbøyd, helt nedbøyd, hele dagen går jeg sørgende.
7 For sidene mine er fylt med tørke, og det er ingen helhet i min kropp.
8 Jeg er svak og knust i overmål, jeg roper i hjertets uro.
9 Herre, foran deg er alle mine ønsker, og mine sukk er ikke skjult for deg.
10 Mitt hjerte banker, min kraft har forlatt meg, og lyset i mine øyne, også det er borte fra meg.
3 Derfor har jeg fått store smerter i lendene, rier har grepet meg som riene til en fødende kvinne. Jeg har blitt bøyd av å høre, og uro har grepet meg ved synet.
4 Mitt hjerte har virret, skjelv har skremt meg, skumring som jeg lengter etter har han gjort til frykt for meg.
11 Derfor lyder min indre sorg for Moab som en harpe, Og mine indre deler for Kir-Heres.
27 Mitt indre koker uten stans, dager med nød går forbi meg.
16 Jeg har hørt, og magen rister, Ved lyden skjelver leppene mine, råte kommer inn i knoklene mine, Og på plassen min skjelver jeg, Så jeg kan ha ro på nødens dag, Ved folkets komme opp, han overvinner det.
4 Mitt hjerte er fylt med smerte, og dødens redsler har falt over meg.
4 Og min ånd i meg er blitt svak, I mitt indre er hjertet blitt ensomt.
18 Din vei og dine gjerninger har gjort dette mot deg, dette er din elendighet, for det er bittert, og det har truffet hjertet ditt.
11 Mine øyne er fortært av tårer, mine innvoller er opprørte, min lever er utøst på jorden for mitt folks datters ødeleggelse; i det spedbarn og ammende barn er blitt svake på byens åpne steder,
14 Jeg er utøst som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter innvendig.
14 Jeg har vært stille lenge, jeg har holdt meg tilbake, som en fødende kvinne skriker jeg, jeg ødelegger og fortærer sammen.
19 Ve meg for min skade, min smerte er stor. Jeg sier: Dette er bare min lidelse, og jeg må bære den.
21 For mitt hjerte var bittert, og jeg følte nag i mitt indre,
13 Hans bueskyttere omringer meg; han splintrer mine innganger og skåner meg ikke, han heller min galle ut på jorden.
24 Vi har hørt lyden deres, hendene våre er blitt svake, nød har grepet oss, som smerte hos en fødende kvinne.
31 For en stemme som fra en syk kvinne har jeg hørt, nød som en kvinne som føder for første gang, stemmen til Sions datter, hun klager seg selv, hun strekker ut hendene, 'Ve meg nå, for min sjel er trett av mordere!'
1 Også skjelver mitt hjerte ved dette, og det beveger seg fra sin plass.
18 Min oppfriskning er sorg for meg, mitt hjerte er sykt i meg.
16 For dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte er en trøster som kunne forfriske min sjel, mine barn er forlatt fordi fienden er blitt mektig.
16 Nå flyter sjelen min ut av meg, dagene med nød griper meg.
17 Om natten gjennomborer smerten mine ben, og mine øyelokk finner ikke hvile.
24 For før min mat kommer mitt sukk, og mine stønn renner som vann.
10 Og jeg sier: 'Å, Herre Gud, du har helt glemt dette folket og Jerusalem, du sier, det er fred for dere, men et sverd har truffet dem til sjelen!'
4 Mitt hjerte er smittet og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
9 Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye, min sjel og min kropp svinner hen av sorg.
3 Det er ingen helhet i kroppen min på grunn av din vrede, ingen fred i mine knokler på grunn av min synd.
3 Og min sjel er svært urolig. Men du, Herre, hvor lenge?
14 De har blåst i trompeten for å forberede alt, men ingen går i kamp, for min vrede er over hele mengden.
4 Derfor sa jeg: 'La meg være, jeg er bitter i min gråt. Skynd dere ikke med å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.'
12 Bryr det dere ikke, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg som min sorg, som er blitt lagt på meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
19 Har du helt forkastet Juda? Er din sjel trette av Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi håpet på fred, men det finnes ingen godt, og på en tid for helbredelse, men se, det er terror.
11 Også jeg – jeg holder ikke tilbake min munn – jeg taler i min ånds nød, jeg snakker i min sjels bitterhet.
9 Da sa jeg: "Jeg vil ikke nevne Ham mer, ikke tale i Hans navn." Men det ble i mitt hjerte som en brennende ild stengt inne i mine ben, og jeg ble trett av å holde det inne, og jeg klarte det ikke.
9 I forhold til profetene: Mitt hjerte er knust i mitt indre, alle mine bein skjelver. Jeg er som en mann full av vin, som en mann i en vinrus, på grunn av Herren og hans hellige ord.
56 Du har hørt min stemme, skjul ikke ditt øre for min sukk — for mitt rop.
5 Sannelig, så sa Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, frykt - og ingen fred.
31 Min harpe er blitt til klagesang, og min fløyte til gråtkvalte toner.
9 Hvorfor roper du nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått til grunne, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
2 Vær oppmerksom på meg og svar meg; jeg er urolig i mine tanker og forstyrrer meg selv med min klage.
13 Han har latt pilekoksens sønner trenge inn i mine nyrer.