Klagesangene 3:7
Han har sperret meg inne, så jeg ikke kan komme ut, han har gjort mine lenker tunge.
Han har sperret meg inne, så jeg ikke kan komme ut, han har gjort mine lenker tunge.
Han har inngjerdet meg så jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenken min tung.
Han har murt meg inne så jeg ikke kommer ut; han gjorde mine lenker tunge.
Han har sperret meg inne så jeg ikke slipper ut; han gjorde lenkene mine tunge.
Han har innesperret meg, så jeg ikke kan komme ut; han har tynget meg med jern.
Han har stengt meg inne, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
Han har omringet meg, slik at jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenkene mine tunge.
Han stengte meg inne så jeg ikke kan komme ut, han gjorde kobberlenkene mine tunge.
Han har stengt meg inne og latt meg ikke komme ut, han har gjort mine lenker tunge.
Han har omkranset meg, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
Han har omringet meg slik at jeg ikke kan slippe fri; han har gjort mine lenker tunge.
Han har omkranset meg, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
Han har stengt meg inne uten utvei, han har lagt tunge lenker på meg.
He has walled me in so I cannot escape; He has weighed down my chains.
Han har murt meg inne, så jeg ikke kan komme ut; han har lagt tunge lenker på meg.
Han tilmurede for mig, og jeg kan ikke komme ud, han gjorde mine Kobberlænker svare.
He hath hedged me about, that I cannot get out: he hath made my chain heavy.
Han har sperret meg inne, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
He has hedged me in so I cannot get out; He has made my chain heavy.
He hath hedged me about, that I cannot get out: he hath made my chain heavy.
Han har stengt meg inne, slik at jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
Han har murt meg inne så jeg ikke kan gå ut; han har gjort min lenke tung.
Han har murt meg inne, så jeg ikke kan gå ut; han har gjort lenken min tung.
He hath walled{H1443} me about, that I cannot go forth;{H3318} he hath made my chain{H5178} heavy.{H3513}
He hath hedged{H1443}{(H8804)} me about, that I cannot get out{H3318}{(H8799)}: he hath made my chain{H5178} heavy{H3513}{(H8689)}.
He hath so hedged me in, that I can not get out, & hath layed heuy lynckes vpon me.
He hath hedged about mee, that I cannot get out: he hath made my chaines heauy.
He hath so hedged me in, that I can not get out, and hath layde heauie linkes vpon me.
He hath hedged me about, that I cannot get out: he hath made my chain heavy.
He has walled me about, that I can't go forth; he has made my chain heavy.
He hath walled me about, that I cannot go forth; he hath made my chain heavy.
He hath walled me about, that I cannot go forth; he hath made my chain heavy.
He has put a wall round me, so that I am not able to go out; he has made great the weight of my chain.
He has walled me about, that I can't go forth; he has made my chain heavy.
ג(Gimel) He has walled me in so that I cannot get out; he has weighted me down with heavy prison chains.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Selv når jeg kaller og roper ut, har han stengt ute min bønn.
9 Han har blokkert mine veier med hugget stein, han har gjort mine stier krokete.
10 Han er som en bjørn i bakhold for meg, en løve i skjulte steder.
11 Han avleder mine veier, han river meg i stykker, han gjør meg til en ødemark.
12 Han har spent sin bue, og satt meg opp som mål for en pil.
1 Jeg er mannen som har sett lidelse ved hans vredes stav.
2 Han har ført meg, og latt meg vandre i mørke, uten lys.
3 Sannelig har han vendt seg mot meg, igjen og igjen vender han sin hånd mot meg hele dagen.
4 Han har slitt ut mitt kjøtt og min hud, han har knust mine bein.
5 Han har bygd opp mot meg, og omkranset meg med fattigdom og slit.
6 I mørke steder har han fått meg til å bo, som de døde fra gammel tid.
6 så vit nå at Gud har kastet meg om kull og lagt et nett rundt meg.
7 Se, jeg roper om vold, men får ikke svar. Jeg roper høyt, men det er ingen dom.
8 Min vei har han sperret, så jeg ikke kan gå videre, og på mine stier har han lagt mørke.
9 Min ære har han revet fra meg, og han har tatt kronen fra hodet mitt.
10 Han bryter meg ned på alle kanter, og jeg går bort. Han river opp min håp som et tre.
11 Han tenner sin vrede mot meg og regner meg for sin fiende.
53 De har kuttet av livet mitt i en grop, og kastet en stein på meg.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
14 Åket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd. De er sammenflettet, de har gått opp på min nakke, han har fått min styrke til å vakle. Herren har gitt meg i hendene til dem jeg ikke kan reise meg fra.
11 Han setter mine føtter i stokken, han vokter alle mine veier.'
11 Fordi Gud har løsnet min streng og plager meg, har de kastet tøylene unna meg.
3 For en fiende har forfulgt min sjel, Han har tråkket mitt liv ned i jorden, Han har fått meg til å bo i mørket, Som de døde av gammel tid.
4 Og min ånd i meg er blitt svak, I mitt indre er hjertet blitt ensomt.
23 Til en mann hvis vei er skjult, og som Gud stenger inne?
6 Dødens snarer omringet meg, foran meg var dødens feller.
11 Gud overlater meg til de onde, til de ondes hender overgir han meg.
12 Jeg hadde ro, men han knuste meg, grep meg i nakken og sønderknuste meg, og han satte meg opp som et mål.
13 Hans bueskyttere omringer meg; han splintrer mine innganger og skåner meg ikke, han heller min galle ut på jorden.
14 Han bryter meg, brudd på brudd, han storms på meg som en mektig kriger.
18 Mine klær forandres av kraften, som munnen på min kappe snører de meg.
19 Han kaster meg i søle, og jeg er blitt som støv og aske.
3 For nå er det tyngre enn sanden ved havet, derfor har mine ord vært fortvilede.
10 og satte en grense for det, og satte stenger og dører,
5 Dødsrikets bånd omgir meg, og dødens feller står foran meg.
3 Når min ånd er svak i meg, da kjenner Du min vei; på stien jeg går, har de lagt en snare for meg.
3 Dødens snarer omringet meg, dødsrikets trengsler fant meg, jeg fant nød og sorg.
18 Han lar meg ikke ta pust, men fyller meg med bitre ting.
8 Du har gjort mine bekjente fjerne fra meg, du har gjort meg avskyelig for dem, innesperret - jeg kommer ikke ut.
7 Nå, nå har min styrke blitt slukket; du har ødelagt hele selskapet mitt.
15 Han har fylt meg med bitre ting, han har mettet meg med malurt.
16 Og han har knust tennene mine med grus, han har dekket meg med aske.
5 Vannet omgav meg helt til sjelen, dypet lukket seg om meg, tang slyngte seg rundt hodet mitt.
3 slik har jeg fått måneder av tomhet i arv, og netter av elendighet har blitt talt opp for meg.
17 For jeg har ikke blitt stoppet av mørket, og foran meg har Han dekket dyp mørke.
7 Hans styrkes steg er innsnevret, og hans egne råd feller ham.
5 De stolte har lagt en snare for meg – og tau, de har lagt et nett ved siden av stien, feller har de satt for meg. Sela.
12 Er jeg et havuhyre eller en drage, siden du setter vakt over meg?
8 Og hvis de er fanget i lenker og holdt fast i trengsels tau,
13 Er ikke min hjelp med meg, og styrken frarøvet meg?