Salmenes bok 129:2
Ofte har de plaget meg siden min ungdom, Likevel har de ikke overvunnet meg.
Ofte har de plaget meg siden min ungdom, Likevel har de ikke overvunnet meg.
Mange ganger har de undertrykt meg fra min ungdom av, men de har ikke seiret over meg.
Ofte har de angrepet meg fra jeg var ung, men de greide ikke å vinne over meg.
Mange ganger har de angrepet meg fra min ungdom av, men de har ikke vunnet over meg.
Mange har undertrykt meg siden barndommen, men de har ikke klart å overvinne meg.
Mange ganger har de plaget meg fra min ungdom, men de har ikke seiret over meg.
Mange ganger har de plaget meg fra min ungdom; men de har ikke fått overtak over meg.
de har plaget meg mye fra min ungdom, men de kunne ikke beseire meg.
De har ofte plaget meg fra min ungdom, men de har ikke klart å overvinne meg.
Mange ganger har de plaget meg siden min ungdom, men likevel har de ikke overvunnet meg.
Mange ganger har de plaget meg siden min ungdom, men de har ikke fått overtaket på meg.
Mange ganger har de plaget meg siden min ungdom, men likevel har de ikke overvunnet meg.
De har undertrykt meg sterkt fra ungdommen, men de har ikke overvunnet meg.
They have greatly afflicted me from my youth, yet they have not prevailed against me.
Mange ganger har de angrepet meg fra min ungdom, men de har ikke vunnet over meg.
de trængte mig meget fra min Ungdom; dog kunde de ikke overvælde mig.
Many a time have they afflicted me from my youth: yet they have not prevailed against me.
Mange ganger har de plaget meg fra ungdommen av, men de har ikke fått overtaket over meg.
Many times have they afflicted me from my youth, yet they have not prevailed against me.
Many a time have they afflicted me from my youth: yet they have not prevailed against me.
Mange ganger har de plaget meg fra min ungdom, men de har ikke seiret over meg.
Mange ganger har de plaget meg fra min ungdom, men de har ikke overvunnet meg.
Store har mine plager vært fra jeg var ung, men mine plager har ikke overvunnet meg.
Many a time{H7227} have they afflicted{H6887} me from my youth{H5271} up: Yet they have not prevailed{H3201} against me.
Many a time{H7227} have they afflicted{H6887}{(H8804)} me from my youth{H5271}: yet they have not prevailed{H3201}{(H8804)} against me.
Yee many a tyme haue they fought agaist me fro my youth vp, but they haue not ouercome me.
They haue often times afflicted me fro my youth: but they could not preuaile against me.
They haue troubled me often from my youth vp: but they haue not preuayled against me.
Many a time have they afflicted me from my youth: yet they have not prevailed against me.
Many times they have afflicted me from my youth up, Yet they have not prevailed against me.
Many a time have they afflicted me from my youth up: Yet they have not prevailed against me.
Many a time have they afflicted me from my youth up: Yet they have not prevailed against me.
Great have been my troubles from the time when I was young, but my troubles have not overcome me.
many times they have afflicted me from my youth up, yet they have not prevailed against me.
“Since my youth they have often attacked me, but they have not defeated me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 En sang ved oppstigningen. Ofte har de plaget meg siden min ungdom, La Israel si:
3 Over min rygg har de pløyd, De har laget lange furer.
1 En salme av David da han flyktet for sin sønn Absalom. Herre, hvor mange er mine trengsler blitt! Mange reiser seg mot meg.
2 Mange sier om meg: 'Det er ingen frelse for ham hos Gud.' Sela.
11 Fordi Gud har løsnet min streng og plager meg, har de kastet tøylene unna meg.
12 Til høyre reiser en flokk seg, de jager bort mine føtter, de reiser mot meg sine veier til ulykke.
13 De bryter ned min sti, gjør seg nytte av min ulykke, det finnes ingen hjelper.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
14 Åket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd. De er sammenflettet, de har gått opp på min nakke, han har fått min styrke til å vakle. Herren har gitt meg i hendene til dem jeg ikke kan reise meg fra.
157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere, men fra Dine vitnesbyrd har jeg ikke vendt meg bort.
12 De omringet meg som bier, de sluknet som ild i tornebusker, i Herrens navn klarte jeg å drive dem tilbake.
13 Du presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
14 For jeg er plaget hele dagen, og hver morgen blir jeg refset.
10 De har brakt opp munnen mot meg, i forakt har de slått meg på kinnene, sammen har de reist seg mot meg.
12 Så sier Herren: Selv om de er fullstendige og talrike, blir de likevel avskåret, og han går bort. Jeg har plaget deg, men jeg plager deg ikke mer.
18 Jah har straffet meg hardt, men han har ikke gitt meg over til døden.
15 Men når jeg snubler, gleder de seg og samler seg mot meg, angriperne jeg ikke kjenner, river og slutter ikke.
11 Men Herren er med meg som en mektig kriger. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke vinne. De skal bli svært til skamme, fordi de ikke har handlet klokt. Deres forvirring skal aldri bli glemt.
4 så ikke min fiende skal si: 'Jeg har overvunnet ham,' og mine motstandere skal glede seg når jeg vakler.
38 Jeg slår dem ned, de kan ikke reise seg, de faller under mine føtter.
39 Du omgir meg med styrke for kamp, lar mine motstandere bøye seg under meg.
40 Du utruster meg med styrke til krigen, du får mine motstandere til å knele under meg.
41 Mine fiender gir du meg nakkene på, dem som hater meg, og jeg utrydder dem.
18 Han har frikjøpt min sjel i fred fra den som er nær meg, for mange står imot meg.
15 I din hånd er mine tider. Fri meg fra mine fienders hånd og fra mine forfølgere.
35 'De slo meg, men jeg kjente ingen smerte. De slo meg, men jeg la ikke merke til det. Når jeg våkner, vil jeg søke det igjen!'
18 Han reddet meg fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg, for de var sterkere enn jeg.
19 De overfalt meg på min ulykkes dag, men Jehova var min støtte,
12 For onde har omringet meg uten tall, mine misgjerninger har innhentet meg, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på hodet mitt, og mitt hjerte svikter meg.
19 Mange er de prøvelser de rettferdige møter, men Herren redder ham ut av dem alle.
21 De har hørt at jeg sukker, det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gleder seg over at du har gjort dette. Du har ført inn den dag du har kalt, og de er blitt som meg.
22 La all deres ondskap komme frem for deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt!
19 Se mine fiender, for de er mange, og de hater meg med voldsom hat.
17 Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var sterkere enn jeg.
18 De angrep meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.
15 Jeg er plaget og døende fra ungdommen, jeg har båret dine redsler - jeg svinner bort.
5 Hele dagen forvrenger de mine ord, deres tanker om meg er onde.
5 De stolte har lagt en snare for meg – og tau, de har lagt et nett ved siden av stien, feller har de satt for meg. Sela.
23 Og Du, Herre, Du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg. La ikke deres urett bli dekket, og la ikke deres synd bli utslettet fra for Ditt åsyn. La dem snuble for Deg, utfør Din vrede mot dem!
26 La dem skamme seg og bli til spott sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og forvirring, de som gjør seg store mot meg.
16 Du legger meg i dødens støv, for hunder omringer meg, en samling av onde kretser rundt meg, gjennomborer mine hender og føtter.
3 Sannelig har han vendt seg mot meg, igjen og igjen vender han sin hånd mot meg hele dagen.
13 Vis nåde mot meg, o Jehova, se min lidelse fra de som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter,
51 De stolte har ydmyket meg grundig, men fra Din lov har jeg ikke av-veket.
3 For fremmede har reist seg mot meg, og voldelige har søkt mitt liv; de har ikke Gud for øye. Selah.
6 De har lagt et nett for mine steg, min sjel er bøyd ned, de har gravd en grop foran meg, de har falt i den selv. Selah.
18 Selv småbarna forakter meg. Når jeg reiser meg, snakker de mot meg.
14 La dem bli til skamme og forvirring, de som søker min sjel for å ødelegge den. La dem vike tilbake og bli vanæret, de som ønsker meg ondt.
12 Mange okser omgir meg, sterke av Basan omringer meg.
14 Gud, de stolte har reist seg mot meg, en flokk av voldsmenn har søkt min sjel, og de har ikke din ærefrykt for seg.