Romerbrevet 9:22
Hva om Gud, enda han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, bar over med stor tålmodighet med vredens kar, som var gjort i stand til undergang,
Hva om Gud, enda han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, bar over med stor tålmodighet med vredens kar, som var gjort i stand til undergang,
Hva da om Gud, som vil vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har tålt med stor tålmodighet vredens kar, gjort ferdige til undergang,
Hva så om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, bar over med stor langmodighet med vredens kar, gjort i stand til undergang,
Men om nå Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, med stor tålmodighet har båret over med vredens kar, som var gjort ferdige til ødeleggelse,
Hva hvis Gud, som ønsker å vise sin vrede, og gjøre sin makt kjent, har utholdt med stor tolmodighet de karene av vrede som er tilpasset ødeleggelse,
Hva om Gud, i sin vilje til å vise sin vrede og til å gjøre sin kraft kjent, har vært tålmodig mot kar for vrede, som er forberedt for ødeleggelse,
Hva om Gud, villig til å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, tålte mye med de karene for vredens dag som er tilberedt for ødeleggelse:
Og hva om Gud, som ønsket å vise sin vrede og kunngjøre sin makt, med stor tålmodighet bar over med vredens kar, som var laget for ødeleggelse,
Hva om Gud, enda han ville vise sin vrede og åpenbare sin makt, med stor langmodighet bar over med vredens kar, ferdige til undergang,
Hva om Gud, som ønsket å vise sin vrede og kunngjøre sin makt, utholdt med stor tålmodighet vredens kar, tilberedt for ødeleggelse,
Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, tålmodig bar over med vredens kar, forberedt til undergang,
Hva om Gud, som ville vise sin vrede og manifestere sin kraft, med stor tålmodighet utholdt de kar av vrede som var ment til undergang:
Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, med stor tålmodighet har båret over med vredens kar, som var gjort klare til ødeleggelse,
Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, med stor tålmodighet har båret over med vredens kar, som var gjort klare til ødeleggelse,
Men om Gud ønsket å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, og med stor tålmodighet bar vredekarene, gjort klare til fortapelse,
What if God, wishing to show his wrath and to make his power known, endured with much patience objects of wrath prepared for destruction?
Hva om Gud, idet han ville vise sin vrede og gjøre sin kraft kjent, bar over med stor tålmodighet de vredens kar som var gjort ferdig til ødeleggelse,
Men hvad? om nu Gud, da han vilde vise Vreden og kundgjøre sin Magt, taalte med stor Langmodighed Vredens Kar, som vare dannede til Fordærvelse?
What if God, willing to shew his wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering the vessels of wrath fitted to destruction:
Hva om Gud, ønsket å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, tålte i stor tålmodighet vredens kar, gjort klar til undergang?
What if God, willing to show His wrath and to make His power known, endured with much patience the vessels of wrath prepared for destruction:
What if God, willing to shew his wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering the vessels of wrath fitted to destruction:
Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin kraft kjent, tålmodig har holdt ut vredeskar beredt til ødeleggelse,
Og hvis Gud, i ønsket om å vise vrede og gjøre sin kraft kjent, har utholdt med stor tålmodighet vredeskåler klargjort for ødeleggelse,
Hva om Gud, da han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, tålmodig bar over med vredens kar, som var gjort i stand til undergang,
Hva om Gud, ønsket å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har holdt ut med stor tålmodighet de vredens kar som var gjort klare til undergang:
Even so God willynge to shewe his wrath and to make his power knowen suffered with longe pacience the vessels of wrath ordeyned to damnacion
Therfore whan God wolde shewe wrath, and to make his power knowne, he broughte forth with greate pacience the vessels off wrath, which are ordeyned to damnacion:
What and if God would, to shewe his wrath, and to make his power knowen, suffer with long patience the vessels of wrath, prepared to destruction?
If then, God wyllyng to shewe his wrath, and to make his power knowe, suffred with long patience, the vessels of wrath, ordayned to destruction,
[What] if God, willing to shew [his] wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering the vessels of wrath fitted to destruction:
What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much patience vessels of wrath made for destruction,
And if God, willing to shew the wrath and to make known His power, did endure, in much long suffering, vessels of wrath fitted for destruction,
What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering vessels of wrath fitted unto destruction:
What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering vessels of wrath fitted unto destruction:
What if God, desiring to let his wrath and his power be seen, for a long time put up with the vessels of wrath which were ready for destruction:
What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much patience vessels of wrath made for destruction,
But what if God, willing to demonstrate his wrath and to make known his power, has endured with much patience the objects of wrath prepared for destruction?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23og for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over miskunnens kar, som han på forhånd hadde gjort i stand til herlighet—
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
15For han sier til Moses: Jeg vil vise miskunn mot den jeg vil, og jeg vil forbarme meg over den jeg vil.
16Altså beror det ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud som viser miskunn.
17For Skriften sier til farao: Nettopp til dette reiste jeg deg opp, for at jeg skulle vise min makt på deg og for at mitt navn skulle bli forkynt over hele jorden.
18Så viser han miskunn mot hvem han vil, og han forherder hvem han vil.
19Da vil du si til meg: Hvorfor klandrer han da ennå? Hvem har stått imot hans vilje?
20Men, menneske, hvem er du som går i rette med Gud? Kan vel det som er formet, si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?
21Har ikke pottemakeren råderett over leiren, så han av den samme leireklumpen kan lage ett kar til ære og et annet til vanære?
4Eller forakter du rikdommen i hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men med din hardhet og ditt uomvendte hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
6Han skal gjengjelde enhver etter hans gjerninger:
8i flammende ild, idet han fullbyrder straff over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke lyder evangeliet om vår Herre Jesus Kristus.
9De skal lide straff: evig fortapelse, borte fra Herrens ansikt og fra hans makts herlighet.
8men harme og vrede over dem som av selvhevdelse ikke lyder sannheten, men lyder uretten,
9trengsel og angst over hver menneskesjel som gjør det onde, jøde først og så greker,
18For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett,
4Men karet som han var i ferd med å forme av leiren, ble ødelagt i pottemakerens hånd; da laget han det om igjen til et annet kar, slik pottemakeren fant det rett å gjøre.
5Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
20I et stort hus finnes det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire; noen til ære, andre til vanære.
21Den som derfor renser seg ut fra disse, skal være et kar til ære, helliget og nyttig for husets herre, gjort i stand til enhver god gjerning.
9Herren er ikke sen med sitt løfte, slik noen mener at det er senhet, men han er tålmodig med dere; han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.
30For den onde blir spart til ulykkens dag; til vredens dag blir de ført fram.
21For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
22Se derfor både Guds godhet og Guds strenghet: over dem som falt, strenghet; men over deg, godhet — så sant du blir værende i hans godhet, ellers blir også du skåret av.
13Gud holder ikke igjen sin vrede; under ham bøyer Rahabs hjelpere seg.
32For Gud har innestengt alle under ulydigheten, for at han skal vise barmhjertighet mot dem alle.
6På grunn av slikt kommer Guds vrede over de ulydige.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, for at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
16idét de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst. Slik fyller de stadig opp målet for syndene sine. Men vreden har nå nådd dem til det ytterste.
22Han kaster seg over ham uten å spare; fra hans hånd flykter han i vill flukt.
5Så taler han til dem i sin vrede, og i sin brennende harme skremmer han dem.
6Og vi står klare til å straffe all ulydighet, når bare deres lydighet er blitt fullkommen.
20for menneskets sinne virker ikke Guds rettferdighet.
4For Gud sparte ikke engler som syndet, men kastet dem i avgrunnen og overgav dem til mørkets lenker for å holdes i varetekt til dom.
9Ve den som trettes med sin skaper, et potteskår blant leirskår på jorden! Sier leiren til den som former den: «Hva er det du gjør?» og om verket ditt: «Han har ingen hender!»
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være Guds og ikke komme fra oss.
31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
19Den bråsinte må bære straff; redder du ham, må du gjøre det igjen.
12Gud er en rettferdig dommer, en Gud som viser sin vrede hver dag.
9Hvem vet? Kanskje vil Gud vende om og angre, og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
27men en viss fryktelig forventning om dom og en brennende ild som skal fortære motstanderne.
1Den som ofte blir irettesatt, men gjør nakken stiv, blir brått knust uten redning.
9Herren vet å redde de gudfryktige ut av prøvelser og å holde de urettferdige i varetekt under straff til dommens dag,
20Hva ros er det vel om dere holder ut når dere synder og blir slått? Men om dere gjør godt og likevel må lide og holder ut det, da er dette nåde hos Gud.
11(før de ennå var født og ikke hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt med utvelgelsen skulle stå fast—
9La dem bli som en snegl som går i oppløsning mens den kryper, som et dødfødt barn som aldri fikk se solen.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
5Han forutbestemte oss til å få barnekår ved Jesus Kristus, til seg selv, etter sin viljes gode behag,
22Som sølv smeltes i ovnen, slik skal dere smeltes der inne. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min harme over dere.