Romerbrevet 2:4
Eller forakter du rikdommen i hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen i hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets rikdom og hans overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans rikdom på godhet, overbærenhet og tålmodighet, og vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet og tålmodighet og langmodighet; uten å vite at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, tålmodighet og langmodighet, og vet ikke at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen i Guds godhet og tålmodighet; uten å vite at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhet, tålmodighet og langmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets, overbærenhets og langmodighets rikdom? Vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets rikdom, hans tålmodighet og overbærenhet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets rikdom, tålmodighet og langmodighet, og skjønner ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du alle hans rikdom av godhet, tålmodighet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av Hans godhet og overbærenhet og langmodighet, og vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av Hans godhet og overbærenhet og langmodighet, og vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets, tålmodighets og langmodighets rikdom, uten å innse at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Or do you disrespect the riches of His kindness, forbearance, and patience, not realizing that God’s kindness is meant to lead you to repentance?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
eller foragter du hans Godheds og Taalmodigheds og Langmodigheds Rigdom, og veed ikke, at Guds Godhed leder dig til Omvendelse?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Eller ser du ned på rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å innse at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Or do you despise the riches of His goodness and tolerance and patience, not knowing that the goodness of God leads you to repentance?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du Hans rikdom av godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans store godhet og tålmodighet, og forstår du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller betyr det ingenting for deg at Gud har vist deg barmhjertighet, ventet og tålmodig holdt ut med deg, uten å se at i sin barmhjertighet ønsker Gud å gi deg en forandret hjertetilstand?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering, not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Ether despisest thou the riches of his goodnes paciece and longe sufferaunce? and remembrest not how that the kyndnes of God ledith the to repentaunce?
Or despysest thou the riches of his goodnesse, pacience, and loge sufferinge? Knowest thou not, that ye louynge kyndnesse of God leadeth the to repentaunce?
Or despisest thou the riches of his bountifulnesse, and patience, and long sufferance, not knowing that the bountifulnesse of God leadeth thee to repentance?
Eyther despisest thou the rychesse of his goodnes, & pacience, and long sufferaunce, not knowyng that the kyndnesse of god leadeth thee to repentauce?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or do you despise the riches of his goodness, forbearance, and patience, not knowing that the goodness of God leads you to repentance?
or the riches of His goodness, and forbearance, and long-suffering, dost thou despise? -- not knowing that the goodness of God doth lead thee to reformation!
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering, not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering, not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or is it nothing to you that God had pity on you, waiting and putting up with you for so long, not seeing that in his pity God's desire is to give you a change of heart?
Or do you despise the riches of his goodness, forbearance, and patience, not knowing that the goodness of God leads you to repentance?
Or do you have contempt for the wealth of his kindness, forbearance, and patience, and yet do not know that God’s kindness leads you to repentance?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men med din hardhet og ditt uomvendte hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
6Han skal gjengjelde enhver etter hans gjerninger:
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, du som dømmer! For når du dømmer en annen, feller du dom over deg selv; for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slikt.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det, at du skal unnslippe Guds dom?
9Herren er ikke sen med sitt løfte, slik noen mener at det er senhet, men han er tålmodig med dere; han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.
22Vend derfor om fra denne ondskapen din og be til Gud; kanskje vil han tilgi deg den tanken du har i hjertet.
21For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
22Se derfor både Guds godhet og Guds strenghet: over dem som falt, strenghet; men over deg, godhet — så sant du blir værende i hans godhet, ellers blir også du skåret av.
9Hvem vet? Kanskje vil Gud vende om og angre, og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
10Da så Gud hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Og Gud angret det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
25i mildhet veilede dem som setter seg imot, kanskje Gud vil gi dem omvendelse til erkjennelse av sannheten,
30De tider da folk ikke visste, har Gud oversett, men nå befaler han alle mennesker overalt at de skal vende om,
18For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett,
22Hva om Gud, enda han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, bar over med stor tålmodighet med vredens kar, som var gjort i stand til undergang,
5Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
6Slett ikke! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
17Den som vet hva som er godt å gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
1Til korlederen. En læresalme av David.
8Derfor: Den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som også har gitt sin Hellige Ånd til oss.
9Herren vet å redde de gudfryktige ut av prøvelser og å holde de urettferdige i varetekt under straff til dommens dag,
8men harme og vrede over dem som av selvhevdelse ikke lyder sannheten, men lyder uretten,
2Han ba til Herren og sa: Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.
20Hva ros er det vel om dere holder ut når dere synder og blir slått? Men om dere gjør godt og likevel må lide og holder ut det, da er dette nåde hos Gud.
4Er det for din gudsfrykt han refser deg, og går han til dom med deg?
6På grunn av slikt kommer Guds vrede over de ulydige.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, for at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
4Derfor undrer de seg over at dere ikke lenger løper med dem ut i den samme strøm av utskeielse, og de spotter dere.
19Da vil du si til meg: Hvorfor klandrer han da ennå? Hvem har stått imot hans vilje?
5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når han refser deg.
5ikke i lidenskapelig begjær, slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud.
13Riv hjertene deres i stykker, ikke klærne deres! Vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer ulykken.
14Hvem vet? Kanskje vender han om og angrer og etterlater en velsignelse etter seg, matoffer og drikkoffer til Herren deres Gud.
29For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,
17Se, salig er den som Gud viser til rette; den Allmektiges tukt må du ikke forakte.
18‘HERREN er sen til vrede og rik på miskunn. Han tilgir skyld og opprør, men den skyldige lar han ikke bli ustraffet; han lar fedrenes skyld komme over barna, både i tredje og i fjerde slektsledd.’
5Vi ble alle som en uren, all vår rettferdighet er som skitne filler. Vi visnet alle som et blad, og våre misgjerninger førte oss bort som vinden.
19Din ondskap tukter deg, dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at du ikke har frykt for meg, sier Herren, Allhærs Gud.
11Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når han refser.
20for menneskets sinne virker ikke Guds rettferdighet.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
28Og siden de ikke fant det verdt å ha Gud i kunnskap, overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjorde det som ikke sømmer seg,
9så gleder jeg meg nå, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere i ingenting skulle lide skade av oss.
10For sorgen etter Guds vilje virker en omvendelse til frelse som en ikke angrer; men verdens sorg virker død.
11For se: Nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje – hvilken iver det har virket i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken brennende iver, ja, hvilket oppgjør! I alt har dere vist at dere er uten skyld i denne saken.
3Er det godt for deg at du undertrykker, at du forakter dine henders arbeid, mens du lar de ondes råd få fremgang?
4Du bryter til og med gudsfrykt og holder bønnen tilbake for Gud.
6La ingen bedra dere med tomme ord; for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over de ulydige.
17De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.