Sakarja 4:7
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til slette. Han skal ta fram sluttsteinen under rop: Nåde! Nåde over den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til slette. Han skal ta fram sluttsteinen under rop: Nåde! Nåde over den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre fram sluttsteinen under jubelrop: Nåde, nåde over den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til slette. Han skal føre fram sluttsteinen under rop: Nåde, nåde med den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette! Han skal føre toppsteinen frem under rop: Nåde, nåde over den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli som en jevn mark. Han skal føre fram sluttsteinen mens folk roper: ‘Nåde, nåde være med den!’»
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli jevnet med bakken, og han skal føre frem toppsteinen med rop av nåde, nåde over den.
Hvem er du, store fjell? For Serubbabel skal du bli til en flat mark; og han skal bringe frem hovedsteinen med jubelrop, og skrike: Nåde, nåde til den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette, og han skal legge avslutningssteinen under rop av: Nåden, nåden være med den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal sette på plass sluttstenen under rop: Nåde! Nåde! til den."
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette, og han skal bringe fram sluttsteinen med rop om nåde, nåde over den.
Hvem er du, o mektige fjell? For foran Zerubbabel skal du bli gjort om til en slett, og han skal avdekke dens hjørnestein med jubelrop, ropende: Nåde, nåde over den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette, og han skal bringe fram sluttsteinen med rop om nåde, nåde over den.
»Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre frem hovedstenen med rop om nåde, nåde til den.»
Who are you, O great mountain? Before Zerubbabel, you will become a plain. He will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace to it!'
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Og han skal bringe fram sluttstenen med rop: Nåde, nåde være med den!»
Hvo er du, du store Bjerg? du skal blive til en Slette for Serubabels Ansigt; og han skal udføre Hovedhjørnestenen, saa de skulle opløfte Røsten, (raabende): Naade, Naade (være) med den!
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel thou shalt become a plain: and he shall bring forth the headstone thereof with shoutings, crying, Grace, grace unto it.
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette, og han skal legge sluttstenen med rop av nåde, nåde over den.
Who are you, O great mountain? Before Zerubbabel you shall become a plain: and he shall bring forth the headstone with shoutings, crying, Grace, grace to it.
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel thou shalt become a plain: and he shall bring forth the headstone thereof with shoutings, crying, Grace, grace unto it.
"Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli som en slette; og han skal bringe frem sluttsteinen med rop om 'Nåde, nåde over den!'"
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette! Og han skal legge toppsteinen med rop: 'Nåde, nåde til den!'.
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal bære frem toppsteinen med rop om nåde, nåde til den.
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette; han skal bringe fram toppsteinen med rop om nåde, nåde over den.
What art thou (thou greate mountayne) before Zorobabel? thou must be made eauen. And he shal bringe vp the first stone, so that men shall crie vnto him: good lucke, good lucke.
Who art thou, O great mountaine, before Zerubbabel? thou shalt be a plaine, and he shall bring foorth the head stone thereof, with shoutings, crying, Grace, grace vnto it.
What art thou great mountaine before Zorobabel? thou must be made euen, and he shall bring foorth the head stone therof, with showtinges, crying, Grace grace vnto it.
Who [art] thou, O great mountain? before Zerubbabel [thou shalt become] a plain: and he shall bring forth the headstone [thereof with] shoutings, [crying], Grace, grace unto it.
Who are you, great mountain? Before Zerubbabel you are a plain; and he will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace, to it!'"
Who `art' thou, O great mountain Before Zerubbabel -- for a plain! And he hath brought forth the top-stone, Cries of Grace, grace -- `are' to it.'
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel `thou shalt become' a plain; and he shall bring forth the top stone with shoutings of Grace, grace, unto it.
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel [thou shalt become] a plain; and he shall bring forth the top stone with shoutings of Grace, grace, unto it.
Who are you, O great mountain? before Zerubbabel you will become level: and he will let all see the headstone, with cries of Grace, grace, to it.
Who are you, great mountain? Before Zerubbabel you are a plain; and he will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace, to it!'"
Oracle of Response“What are you, you great mountain? Because of Zerubbabel you will become a level plain! And he will bring forth the temple capstone with shoutings of‘Grace! Grace!’ because of this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Herrens ord kom til meg, og det lød:
9Serubabels hender har lagt grunnvollen til dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du vite at Herren, Allhærs Gud, har sendt meg til dere.
10For hvem forakter dagen med små begynnelser? De skal glede seg når de ser loddsnoren i Serubabels hånd. Disse sju er Herrens øyne, de farer omkring over hele jorden.
5Engelen som talte med meg, svarte og sa til meg: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, min herre.
6Da sa han til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud.
2Si nå til Serubabel, Sjealtiels sønn, stattholder i Juda, og til Josva, Josadaks sønn, øverstepresten, og til resten av folket:
3Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets første herlighet? Hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
4Men nå: Vær sterke, Serubabel, sier Herren. Vær sterke, Josva, Josadaks sønn, øverstepresten. Vær sterke, hele folket i landet, sier Herren. Gå i gang og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.
23Den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg ta deg, Serubabel, Sjealtiels sønn, min tjener, sier Herren, og gjøre deg som min signetring; for deg har jeg utvalgt, sier Herren over hærskarene.
21Si til Serubabel, stattholder i Juda: Jeg vil ryste himmelen og jorden.
14Og det skal sies: Bygg opp, bygg opp! Rydd veien! Fjern snublesteinen fra mitt folks vei!
4Hver dal skal heves, hvert fjell og hver høyde senkes. Det krokete skal bli til sletteland, og de ulendte stedene til en slette.
4På den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal revne i to fra midten, fra øst mot vest, så det blir en meget stor dal. Halvparten av fjellet skal flytte seg nordover og den andre halvparten sørover.
5Dere skal flykte gjennom dalen mellom mine fjell, for fjelldalen skal nå helt til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet for jordskjelvet i kong Ussias dager i Juda. Da skal Herren, min Gud, komme, og alle de hellige med ham.
8Hør nå, Josva, øversteprest, du og dine medbrødre som sitter foran deg! For de er menn som er et tegn. Se, jeg lar min tjener Spire komme.
9For se, steinen som jeg har lagt foran Josva! På den ene steinen er det sju øyne. Se, jeg vil risse inn inskripsjonen på den, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil ta bort dette landets skyld på én dag.
25Se, jeg kommer over deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg rekker min hånd ut mot deg, velter deg ned fra klippene og gjør deg til et brent fjell.
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne og ikke stein til grunnvoll, for til evige ødemarker skal du bli, lyder ordet fra Herren.
10Gå, gå gjennom portene! Rydd vei for folket! Bygg opp, bygg opp veien! Rensk den for stein! Reis et banner for folkene!
1I de siste dager skal det skje: Herrens hus’ berg skal stå fast som det høyeste av fjellene, det skal heve seg over høydene. Dit skal folkeslagene strømme.
8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha behag i det og bli æret, sier Herren.
5Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver høyde senkes. Det krokete skal bli rett, og de ujevne veiene skal bli jevne.
8Og du, Flokktårn, Ofel, Sions datter! Til deg skal det komme; det første herredømmet skal komme, kongedømmet til Jerusalems datter.
14Og Herren vakte ånden hos Serubabel, Sjealtiels sønn, stattholderen i Juda, og ånden hos Josva, Josedaks sønn, ypperstepresten, og ånden hos hele resten av folket. De kom og tok fatt på arbeidet på huset til Herren, Allhærs Gud, deres Gud.
9Stig opp på et høyt fjell, Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft den, vær ikke redd! Si til byene i Juda: Se, deres Gud!
12Si til ham: Så sier Herren over hærskarene: Se, en mann – Spire er hans navn. Fra sitt sted skal han spire fram, og han skal bygge Herrens tempel.
15Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskevogn med mange tenner; du skal treske fjell og knuse dem, og åsene skal du gjøre til agner.
12Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.
6For så sier Herren over hærskarene: Ennå én gang, om en liten stund, skal jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre.
7Jeg vil ryste alle folkeslag; da skal skattene fra alle folkeslag komme, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren over hærskarene.
9Så sier Herren over hærskarene: La hendene deres bli sterke, dere som i disse dagene hører disse ordene fra profetenes munn, de som talte den dagen da Herrens hus, tempelet, ble grunnlagt for å bygges.
4Fjellene smelter under ham, og dalene sprekker, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
10Hele landet skal bli som en slette, som Jordan-sletten, fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem. Men Jerusalem skal heves og bli boende på sin plass, fra Benjamins port til stedet der den første porten var, til Hjørneporten, og fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser.
16Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg legger en grunnstein i Sion, en prøvd stein, en kostbar hjørnestein, et sikkert fundament. Den som tror, skal ikke skynde seg.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
38Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananel-tårnet til Hjørneporten.
9Større skal herligheten være i dette siste huset enn i det første, sier Herren over hærskarene. På dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren over hærskarene.
8Igjen kom Herrens ord til Sakarja:
3Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
15Og nå: Legg nøye merke til dette fra denne dagen og framover – før det ble lagt stein på stein i Herrens tempel.
4Om Edom sier: «Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.» Så sier Herren over hærskarene: «De kan bygge, men jeg vil rive. De skal kalles ondskapens land og det folket som Herren er harm på for alltid.»
15De som er langt borte, skal komme og bygge på Herrens tempel. Da skal dere kjenne at Herren over hærskarene har sendt meg til dere. Dette skal skje dersom dere lytter til Herren deres Guds røst.
12Da hørte Serubabel, Sjealtiels sønn, og Josva, Josedaks sønn, ypperstepresten, og hele resten av folket på Herren, sin Guds røst, og på ordene til profeten Haggai, slik som Herren, deres Gud, hadde sendt ham. Og folket fryktet Herren.
1Hør nå det Herren sier: Reis deg, før sak mot fjellene, la haugene høre din røst.
2I de siste dager skal fjellet med Herrens hus stå fast som det høyeste av fjell, løftet over høydene. Alle folkeslag skal strømme dit.
4Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, bryter jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp — hele landet.
17Rop også: Så sier Herren, Allhærs Gud: Byene mine skal igjen flomme over av velstand; Herren skal igjen trøste Sion og igjen velge Jerusalem.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre overhodene for familiene i Israel sa til dem: Det er ikke deres og vår sak å bygge et hus for vår Gud. Vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.
17Men på Sion-fjellet skal det være redning, og det skal være hellig. Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie.