Jobs bok 19:17

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Min pust er fremmed for min kone, selv om jeg tryglet for mine egne barns skyld.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 2:9-9 : 9 Da sa hans kone til ham: Holder du ennå fast på din integritet? Forbann Gud og dø. 10 Men han sa til henne: Du taler som en av de dåraktige kvinnene. Hva? Skal vi ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde? I alt dette syndet ikke Job med leppene sine.
  • Job 17:1 : 1 Min pust er råtten, mine dager er til ende, gravene er klare for meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    13Han har satt mine brødre langt fra meg, og mine bekjente er virkelig blitt fremmede for meg.

    14Mine slektninger har feilet, og mine nære venner har glemt meg.

    15De som bor i mitt hus, og mine tjenestejenter, regner meg som en fremmed; jeg er en fremmed i deres øyne.

    16Jeg kalte på min tjener, men han svarte meg ikke; jeg tryglet ham med min stemme.

  • 78%

    18Ja, små barn forakter meg; jeg reiser meg, og de snakker imot meg.

    19Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

    20Mine ben henger ved min hud og mitt kjøtt, og jeg har sluppet unna med nød på livet.

    21Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, dere mine venner; for Guds hånd har rørt ved meg.

  • 1Min pust er råtten, mine dager er til ende, gravene er klare for meg.

  • 18Han lar meg ikke trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.

  • 15Hvis jeg sier: Jeg vil snakke slik, se, da ville jeg ha sviktet dine barns generasjon.

  • 12Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre var.

  • 3Så lenge jeg har pust i meg, og Guds ånd er i mine nesebor,

  • 27og mitt hjerte ble hemmelig forført, og jeg har kysset min hånd med munnen;

  • 68%

    9Herre, all min lengsel ligger åpen for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.

    10Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg; selv lyset i mine øyne har forlatt meg.

    11Mine kjære og venner står langt borte fra min plage, og mine slektninger holder seg unna.

  • 15Slik at min sjel heller vil velge kvelning og død fremfor livet.

  • 68%

    9Om mitt hjerte er bedratt av en kvinne, eller om jeg har ligget på lur ved min nabos dør;

    10la da min kone male for en annen, og la andre bøye seg over henne.

  • 10For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk; min styrke svikter på grunn av min urett, og mine ben tæres.

  • 19Hvem er det som vil stride med meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg oppgi ånden.

  • 20Og hvorfor vil du, min sønn, bli betatt av en fremmed kvinne, og omfavne en fremmeds barm?

  • 19Hvor lenge vil du ikke la meg være, heller ikke la meg være alene til jeg får svelge spyttet mitt?

  • 40Slik var det; i dag ble jeg spist opp av tørke, og frosten om natten; og søvnen forlot mine øyne.

  • 11Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.

  • 4Er min klage til et menneske? Og hvis det er slik, hvorfor skulle ikke min sjel bli urolig?

  • 20Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 67%

    18Av den sterke kraften til min sykdom er mitt klesplagg skiftet: det omslutter meg som en krage.

    19Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 20Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.

  • 24For mitt sukk kommer før jeg spiser, og mine klager blir strømmet ut som vann.

  • 27Han som jeg skal se for meg selv, og mine øyne skal se, ikke en annens, selv om mitt indre fortæres i meg.

  • 3Dere har hånet meg ti ganger; dere skammer dere ikke over å vende dere bort fra meg.

  • 21Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.

  • 8Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn.

  • 12Hvorfor var det knær som tok imot meg, eller bryster som lot meg amme?

  • 22For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.

  • 13Er ikke min hjelp i meg? Og har ikke visdommen forlatt meg helt?

  • 67%

    4Mitt hjerte er slått og visner som gress, så jeg glemmer å spise mitt brød.

    5På grunn av lyden av min klage klistrer mine bein til min hud.

  • 6Men selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og selv om jeg tier, hva oppnår jeg da?

  • 15Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.

  • 11Mine dager er gått, mine hensikter er brutt, selv hjertets tanker.

  • 2Hva skal jeg si, min sønn? Og hva, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?

  • 2Klag til din mor, klag: for hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann: la henne ta bort sine utroskap fra sitt ansikt og sine utroskap fra sitt bryst;

  • 16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.

  • 18Hvorfor har du da brakt meg ut av morslivet? Akk, hadde jeg bare gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg!

  • 14Hvorfor biter jeg tennene sammen for mitt liv, og holder mitt liv i min hånd?

  • 1Min sjel er trett av livet; jeg vil uttrykke min klage mot meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.