Klagesangene 3:29

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Han legger sin munn i støvet; kanskje det kan være håp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 40:4 : 4 Se, jeg er ussel; hva skal jeg svare deg? Jeg vil legge hånden på munnen.
  • Job 42:5-6 : 5 Jeg har hørt om deg med mine egne ører, men nå har mine øyne sett deg. 6 Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
  • Jer 31:17 : 17 Og det er håp i din fremtid, sier Herren, at dine barn skal vende tilbake til sitt eget land."
  • Esek 16:63 : 63 For at du skal huske, og bli ydmyket, og aldri mer åpne munnen din på grunn av din skam, når jeg er blitt blidgjort for alt det du har gjort, sier Herren Gud.
  • Joel 2:14 : 14 Hvem vet om han vil vende om og angre, og etterlate en velsignelse, en matoffer og et drikkoffer til Herren deres Gud?
  • Jona 3:9 : 9 Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går under?
  • Sef 2:3 : 3 Søk Herren, alle dere ydmyke på jorden, dere som har fulgt hans rettferdighet; søk rettferdighet, søk ydmykhet. Kanskje dere vil bli skjult på Herrens vredes dag.
  • Luk 15:18-19 : 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, 19 og jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.’
  • Luk 18:13 : 13 Men tolleren stod langt borte og våget ikke engang å løfte øynene mot himmelen, men slo seg på brystet og sa: Gud, vær meg nådig, jeg er en synder.
  • Rom 3:19 : 19 Men vi vet at alt det loven sier, det sier den til dem som er under loven, slik at hver munn skal bli lukket, og hele verden bli ansvarlig overfor Gud.
  • 2 Krøn 33:12 : 12 I sin nød ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 30Han vender sitt kinn til den som slår ham; han er fylt med vanære.

  • 28Han sitter alene og tier, fordi han har båret det på seg.

  • 16Så den fattige har håp, og urettferdigheten må tie.

  • 9Se, håpet på den er forgjeves; selv ved synet av den vil man falle.

  • 19Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 32Hvis du har handlet dumt ved å opphøye deg selv, eller hvis du har tenkt onde tanker, legg hånden på munnen.

  • 19Hvem er det som vil stride med meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg oppgi ånden.

  • 15Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.

  • 16Han har også knust tennene mine med steingravel, han har dekket meg med aske.

  • 6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.

  • 20Skal det bli fortalt ham at jeg taler? Hvis en mann taler, vil han sikkert bli oppslukt.

  • 15Og hvor er nå mitt håp? Hva angår mitt håp, hvem skal se det?

  • 13at du vender din ånd mot Gud og lar slike ord gå ut av din munn?

  • 29Når menn blir nedkastet, skal du si: Det er oppreisning; og han skal redde den ydmyke personen.

  • 9Vil Gud høre hans rop når nøden kommer over ham?

  • 26Han skal be til Gud, og han vil være nådig mot ham: og han skal se hans ansikt med glede, for han vil gi mennesket hans rettferdighet.

  • 70%

    13Vær stille, la meg være, så jeg kan tale, og la det som kommer over meg komme.

    14Hvorfor biter jeg tennene sammen for mitt liv, og holder mitt liv i min hånd?

    15Om han slår meg, vil jeg fortsatt stole på ham; men jeg vil forsvare mine veier overfor ham.

  • 5Men hvem ville ikke ønske at Gud ville snakke, og åpne sine lepper mot deg,

  • 3Å, om jeg bare visste hvor jeg kunne finne ham! At jeg kunne komme helt fram til hans sete!

  • 29Når han gir fred, hvem kan da skape uro? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Hvorvidt dette skjer med en nasjon eller med et enkelt menneske,

  • 20Ser du en mann som er rask til å tale? Det er mer håp for en dåre enn for ham.

  • 11Hans knokler er fulle av hans ungdoms synd, som skal ligge med ham i støvet.

  • 13Skjul dem sammen i støvet; bind deres ansikter i hemmelighet.

  • 3Og åpner du dine øyne mot en slik en, og drar meg for retten med deg?

  • 5Hvis dere virkelig vil forstørre dere selv mot meg og kritisere meg for min vanære,

  • 3Vil den bønnfalle deg mange ganger, vil den tale myke ord til deg?

  • 27Om jeg sier, jeg vil glemme min klage, legge bort min sorg og trøste meg selv:

  • 24Uro og angst skal skremme ham; de skal overvinne ham som en konge klar til kamp.

  • 21Å, at noen kunne tale for en mann hos Gud, som en mann taler for sin nabo!

  • 3Om han ville strides med ham, kan han ikke svare ham én gang av tusen.

  • 14Slik er jeg som en mann som ikke hører, og uten gjenmæle i sin munn.

  • 69%

    18Han holder hans sjel tilbake fra graven, og hans liv fra å gå til grunne ved sverdet.

    19Han blir også tuktet med smerte på sin seng, og med sterke smerter i sine mange ben:

  • 4Se, jeg er ussel; hva skal jeg svare deg? Jeg vil legge hånden på munnen.

  • 25For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår mage kleber seg til jorden.

  • 9Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går under?

  • 68%

    9Ja, at Gud ville behage å knuse meg; at han ville slippe hånden løs og kutte meg av!

    10Da ville jeg fortsatt finne trøst, ja, jeg ville holde ut i min sorg, la ham ikke spare meg; for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.

  • 10Fjern din straff fra meg; jeg er ødelagt av dine henders slag.

  • 21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min synd? For nå skal jeg legge meg i støvet, og du vil søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være der.

  • 30Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved sin egen pust skal han gå bort.

  • 31Hvem skal fortelle hans vei i hans nærvær? Og hvem skal gi ham igjen for det han har gjort?

  • 3Skal dine løgner få andre til å tie? Og når du spotter, skal ingen sette deg på plass?

  • 68%

    22For Gud skal kaste over ham og ikke spare; han ville gjerne flykte fra hånden hans.

    23Mennesker skal klappe i hendene mot ham og jage ham bort fra stedet hans med hoderisting.

  • 19Om jeg taler om styrke, se, han er sterk; og om rett, hvem kan sette tid for å føre saken?

  • 39Hvorfor klager en levende mann, en mann over straffen for sine synder?

  • 31Likevel vil du kaste meg i grøften, og mine egne klær vil avsky meg.