Salmenes bok 124:4
Da ville vannene ha oversvømt oss, strømmene ville ha gått over vår sjel:
Da ville vannene ha oversvømt oss, strømmene ville ha gått over vår sjel:
Da ville vannmassene ha oversvømt oss, strømmen ville ha gått over vår sjel.
Da hadde vannmassene skylt oss bort, strømmen hadde gått over oss.
Da hadde vannet skyllet oss bort, strømmen hadde gått over oss.
Da ville vannene ha oversvømt oss; de ville ha druknet oss i sine rasende bølger.
da ville vannene ha overveldet oss, strømmen ville ha gått over vår sjel;
Da hadde vannene oversvømmet oss, strømmen har gått over vår sjel:
Da ville vannet ha oversvømt oss, en flom ville ha gått over vår sjel.
da ville vannet ha skylt over oss, en flodbølge ville ha gått over vår sjel;
Da ville vannene ha oversvømt oss, strømmene ville ha gått over vår sjel:
Da ville vannene ha oversvømmet oss, og bekken ha gått over vår sjel:
Da hadde vannene oversvømmet oss, en strøm ville ha gått over vårt liv.
Then the waters would have overwhelmed us; the torrent would have swept over our being.
Da ville vannene ha skyllet over oss, en strøm ville ha gått over vår sjel.
da havde Vandene løbet over os, en Bæk havde gaaet over vor Sjæl;
Then the waters had overwhelmed us, the stream had gone over our soul:
Da ville vannet ha overveldet oss, strømmen ville ha gått over vår sjel:
Then the waters would have overwhelmed us, the stream would have gone over our soul:
Da ville vannet ha overveldet oss, strømmen ville ha gått over vår sjel;
da hadde vannet oversvømt oss, elven gått over vår sjel,
da ville vannet ha oversvømmet oss, bekken ville gått over vår sjel;
Vi ville ha blitt oversvømt av vannene, elvene ville ha strømmet over vår sjel;
Then the waters had overwhelmed us, The stream had gone over our soul;
Then the waters had overwhelmed us, the stream had gone over our soul:
The depe waters of the proude had gone eue vnto oure soule.
Then the waters had drowned vs, and the streame had gone ouer our soule:
Then the waters had drowned vs: the running streame had flowed ouer our soule.
Then the waters had overwhelmed us, the stream had gone over our soul:
Then the waters would have overwhelmed us, The stream would have gone over our soul;
Then the waters had overflowed us, The stream passed over our soul,
Then the waters had overwhelmed us, The stream had gone over our soul;
Then the waters had overwhelmed us, The stream had gone over our soul;
We would have been covered by the waters; the streams would have gone over our soul;
then the waters would have overwhelmed us, the stream would have gone over our soul;
The water would have overpowered us; the current would have overwhelmed us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
6Velsignet være Herren, som ikke har gitt oss som bytte til deres tenner.
7Vår sjel har sluppet unna som en fugl fra fuglefangerens snare: snaren er brutt, og vi har unnsluppet.
2Hadde det ikke vært for Herren, som var på vår side, da mennesker reiste seg mot oss:
3Da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss:
5Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode.
54Vann flommet over mitt hode; da sa jeg, jeg er avskåret.
1Frels meg, Gud, for vannene har trengt inn til min sjel.
2Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.
5Da dødens bølger omringet meg, gjorde flodene av ugudelige menn meg redd;
6Dødsrikets sorger omsluttet meg; dødens snarer hindret meg;
14De kommer over meg som et bredt brudd av vann: i ødeleggelsen kaster de seg over meg.
26De stiger opp til himmelen, og synker ned til dypene; deres sjel smelter av nød.
7Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine bølger og brenninger har gått over meg.
3Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er overmåte fylt med forakt.
4Vår sjel er overmåte fylt med hån fra de som er selvsikre, og med forakt fra de stolte.
3For du kastet meg i dypet, midt i havet; og vannet strømmet rundt meg: alle dine bølger og brenninger gikk over meg.
5Dypene har dekket dem; de sank til bunns som en stein.
4Dødens smerter omringet meg, og flommene fra ugudelige menn gjorde meg redd.
16Vannene så deg, Gud, vannene så deg; de ble redde: dypene ble også uroet.
11Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.
19Selv om du har knust oss hardt på drakenes steder og dekket oss med dødens skygge.
3Flommene har løftet seg opp, Herre, flommene har løftet opp sin røst; flommene løfter opp sine bølger.
16De ble utslettet før sin tid, grunnlaget deres ble oversvømmet av en flom;
4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.
12La oss sluke dem levende som graven og hele som de som går ned i gropen;
6Han forvandlet havet til tørt land: de gikk til fots gjennom floden; der gledet vi oss i ham.
12Du lot mennesker kjøre over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et rikt sted.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
15La ikke vannflommen oversvømme meg, og la ikke dybden sluke meg, og la ikke avgrunnen lukke sin munn over meg.
4Flommen bryter fram fra beboeren; selv vannene som foten glemte: de blir tørket opp, de har forsvunnet fra menneskene.
17Han sendte fra oven, grep meg; han drog meg ut av mange vannmasser;
53Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.
4Vi må betale for vannet vi drikker; vårt ved må vi kjøpe.
16Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp fra mange vann.
11Eller mørke, slik at du ikke kan se; og mengder av vann dekker deg.
3Selv om vannene brøler og skummer, og fjellene skjelver på grunn av deres opprør. Sela.
5Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
6Du dekket den med det dype hav som med et klesplagg, vannene sto over fjellene.
10Fjellene så deg og skalv; vannstrømmen gikk forbi; dypet løftet sin røst, det hevet sine hender høyt.
19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de forfulgte oss på fjellene, de ventet på oss i ørkenen.
19Vannet steg meget høyt over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.
11Som vann forsvinner fra havet, og elver tørker inn og blir borte;
25For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår mage kleber seg til jorden.
44og forvandlet deres elver til blod; og deres bekker, slik at de ikke kunne drikke.
1Ved Babels elver, der vi satt og gråt når vi minnes Sion.
46Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss.
3Havet så det og flyktet; Jordan vendte tilbake.
16Og nå er min sjel utøst i meg; dagene med lidelse har grepet meg.
4Igjen målte han tusen alen, og førte meg gjennom vannet; vannet nådde til knærne. Igjen målte han tusen alen og førte meg gjennom; vannet nådde til hoftene.