Salmene 32:4
For dag og natt var din hånd tung over meg, min livskraft ble uttørket som i sommerens hete. Sela.
For dag og natt var din hånd tung over meg, min livskraft ble uttørket som i sommerens hete. Sela.
For dag og natt lå din hånd tung på meg; min livssaft tørket inn som i sommerens tørke. Sela.
For dag og natt lå din hånd tungt på meg; min livskraft tørket som i sommerens tørke. Sela.
For dag og natt lå din hånd tungt på meg; min kraft tørket inn som i sommerens tørke. Sela.
For dag og natt trykket din hånd tungt på meg; min styrke ble borte som i en brennende tørke.
For dag og natt lå din hånd tungt på meg; min livskraft ble uttørket som i sommervarmen. Selah.
For dag og natt var din hånd tung over meg; mitt liv ble til en ørken som om sommeren. Sela.
For din hånd lå tungt på meg dag og natt, så min styrke svant som i sommerens hete. Sela.
For dag og natt lå din hånd tung på meg, min livskraft ble uttørket som i sommerens hete. Sela.
For dag og natt lå din hånd tungt på meg; min styrke svant bort som i sommerens tørke. (Pause)
For dag og natt var din hånd tung over meg; min fuktighet ble forvandlet til sommerkarrens tørke. Selah.
For dag og natt lå din hånd tungt på meg; min styrke svant bort som i sommerens tørke. (Pause)
For dag og natt lå din hånd tungt på meg, min livskraft svant i sommerens tørke. Sela.
For day and night your hand was heavy on me; my strength was drained as in the heat of summer. Selah.
For dag og natt lå din hånd tungt på meg, min livskraft tørket ut som i sommerens tørke, Sela.
Thi din Haand blev Dag og Nat svar paa mig, saa at min Saft blev forvandlet til Sommerens Tørheder. Sela.
For day and night thy hand was heavy upon me: my moisture is turned into the drought of summer. Selah.
For dag og natt lå din hånd tungt på meg, min kraft svant bort som i sommerens tørtid. Sela.
For day and night Your hand was heavy upon me; my vitality turned into the drought of summer. Selah.
For day and night thy hand was heavy upon me: my moisture is turned into the drought of summer. Selah.
For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min styrke ble uttømt som i sommerens hete. Sela.
For dag og natt lå din hånd tungt på meg; min livskraft svant bort som i sommerens hete. Sala
For din hånd lå tungt på meg dag og natt; min styrke tørket bort som i sommerens hete. (Selah.)
For day{H3119} and night{H3915} thy hand{H3027} was heavy{H3513} upon me: My moisture{H3955} was changed{H2015} [as] with the drought{H2725} of summer.{H7019} {H5542}
For day{H3119} and night{H3915} thy hand{H3027} was heavy{H3513}{(H8799)} upon me: my moisture{H3955} is turned{H2015}{(H8738)} into the drought{H2725} of summer{H7019}. Selah{H5542}.
And because thy hande was so heuy vpon me both daye and night, my moysture was like the drouth in Sommer. Sela.
(For thine hand is heauie vpon me, day and night: and my moysture is turned into ye drought of summer. Selah)
For thy hande is heauie vpon me day and night: and my moysture is like the drouth in sommer. Selah.
For day and night thy hand was heavy upon me: my moisture is turned into the drought of summer. Selah.
For day and night your hand was heavy on me. My strength was sapped in the heat of summer. Selah.
For day and night thy hand was heavy upon me: My moisture was changed `as' with the drought of summer. Selah
For day and night thy hand was heavy upon me: My moisture was changed [as] with the drought of summer. {{Selah
For the weight of your hand was on me day and night; my body became dry like the earth in summer. (Selah.)
For day and night your hand was heavy on me. My strength was sapped in the heat of summer. Selah.
For day and night you tormented me; you tried to destroy me in the intense heat of summer.(Selah)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Da jeg tiet, ble mine ben gamle gjennom mitt stønn hele dagen.
6 Jeg har bredt ut mine hender til deg, Min sjel er som et tørstende land for deg. Sela.
2 I min nød søkte jeg Herren, om natten rakte jeg ut hånden uten stans, min sjel nektet å finne trøst.
3 Jeg tenker på Gud og stønner, jeg grubler, og min ånd svekkes. Selah.
4 Du har holdt mine øyne våkne, jeg er opprørt og taler ikke.
40 Slik var det: Om dagen ble jeg drenert av tørke, og om natten av frost; og søvnen rømte fra øynene mine.
2 For dine piler har truffet meg, og din hånd har rammet meg.
3 Det er ingen helhet i kroppen min på grunn av din vrede, ingen fred i mine knokler på grunn av min synd.
4 For mine synder har tynget meg ned, som en tung byrde for tung for meg.
14 Jeg er utøst som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter innvendig.
15 Min kraft er uttørket som et potteskår, og min tunge holder seg til mine gummer.
5 Min synd gjorde jeg kjent for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: 'Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren,' og du tilgav meg min syndeskyld. Sela.
10 Vend dine plager fra meg, av din hånds kamp er jeg tatt bort.
9 Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye, min sjel og min kropp svinner hen av sorg.
10 For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk. Min styrke er forsvunnet på grunn av min misgjerning, og mine ben visner bort.
4 Og min ånd i meg er blitt svak, I mitt indre er hjertet blitt ensomt.
16 Nå flyter sjelen min ut av meg, dagene med nød griper meg.
17 Om natten gjennomborer smerten mine ben, og mine øyelokk finner ikke hvile.
7 Din vrede har ligget over meg, og med alle dine bølger har du trengt meg ned. Sela.
3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
6 Jeg er trett av å sukke. Hele natten gjør jeg min seng våt med tårer, jeg gjennomvåter min seng.
4 Mitt hjerte er smittet og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
5 Ved lyden av mine sukkinger er mine ben klistret til min kropp.
14 For jeg er plaget hele dagen, og hver morgen blir jeg refset.
24 For før min mat kommer mitt sukk, og mine stønn renner som vann.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
14 Åket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd. De er sammenflettet, de har gått opp på min nakke, han har fått min styrke til å vakle. Herren har gitt meg i hendene til dem jeg ikke kan reise meg fra.
7 Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
8 Om dagen befaler Herren sin miskunn, og om natten er hans sang med meg, en bønn til Gud i mitt liv.
9 Jeg sier til Gud, min klippe: 'Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?'
6 Jeg er krumbøyd, helt nedbøyd, hele dagen går jeg sørgende.
2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro.
3 Sannelig har han vendt seg mot meg, igjen og igjen vender han sin hånd mot meg hele dagen.
4 Han har slitt ut mitt kjøtt og min hud, han har knust mine bein.
3 Jeg har blitt utmattet av å rope, halsen er brent, øynene er brukt opp mens jeg venter på min Gud.
11 Mine dager strekker seg ut som en skygge, og jeg visner som gress.
1 En salme av David, da han var i Juda ørken. Gud, du er min Gud. Jeg søker deg ivrig, min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg, i et land som er tørt og uten vann.
16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og det er skygge av død over mine øyelokk.
10 Og jeg sier: 'Min svakhet er, de forandringene fra Den Høyestes høyre hånd.'
21 For mitt hjerte var bittert, og jeg følte nag i mitt indre,
8 Du forakter meg, det er tydelig, og min svikt reiser seg mot meg og vitner imot meg.
21 Du har vendt Deg mot meg med voldsomhet, med Din hånds styrke undertrykker Du meg.
3 Når min ånd er svak i meg, da kjenner Du min vei; på stien jeg går, har de lagt en snare for meg.
9 Mine øyne har sørget på grunn av lidelse, jeg har kalt på deg, Herre, hele dagen, jeg har strukket ut mine hender mot deg.
12 For onde har omringet meg uten tall, mine misgjerninger har innhentet meg, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på hodet mitt, og mitt hjerte svikter meg.
31 Min harpe er blitt til klagesang, og min fløyte til gråtkvalte toner.
28 Min sjel drypper av sorg, reis meg etter Ditt ord.
7 Mitt øye er svekket av sorg, og alle mine lemmer er som skygger.
2 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er svak. Helbred meg, Herre, for mine ben er urolige.
26 For du skriver bitre ting mot meg og lar meg bære de synder jeg gjorde i ungdommen.