Jobs bok 16:10
De har gapet mot meg med munnen, med hån slår de meg på kinnet; de samler seg mot meg.
De har gapet mot meg med munnen, med hån slår de meg på kinnet; de samler seg mot meg.
De gapte mot meg med åpen munn; de slo meg skammelig på kinnet; de samlet seg mot meg.
De sperrer opp munnen mot meg; i hån slår de meg på kinnet; alle sammen samler de seg mot meg.
De sperrer munnen opp mot meg; i hån slår de meg på kinnene; alle sammen samler de seg mot meg.
De åpner munnen mot meg og håner meg; de samler seg rundt meg for å angripe.
De har gapet mot meg med sine munner; de har slått meg på kinnene med skam; de har samlet seg mot meg.
De har stirret på meg med åpne munn; de har slått meg på kinnet med forakt; de har samlet seg mot meg.
De åpner munnen i hån mot meg, de slår meg i ansiktet med forakt, de samler seg sammen mot meg.
De har åpnet munnen mot meg; de har slått meg hånlig på kinnet; de har samlet seg mot meg.
De stirrer på meg med åpen munn; de har slått meg i kinnet med en anklagende gest, og de har samlet seg imot meg.
De har åpnet munnen mot meg; de har slått meg hånlig på kinnet; de har samlet seg mot meg.
De har åpnet sin munn mot meg, og med forakt har de slått meg på kinnene; de samler seg mot meg.
They gape at me with their mouths; they strike my cheeks in scorn and together they conspire against me.
De har vidåpnet munnen mot meg, slått meg på kinnene i hån. De samles mot meg.
De gabe med deres Mund over mig, de slaae mine Kindbeen med Forhaanelse, de opfylde sig selv tilhobe imod mig.
They have gaped upon me with their mouth; they have smitten me upon the cheek reproachfully; they have gathered themselves together against me.
De har åpnet munnen mot meg; de har slått meg på kinnet med hån; de har samlet seg mot meg.
They gape upon me with their mouth; they strike me on the cheek reproachfully; they gather themselves together against me.
They have gaped upon me with their mouth; they have smitten me upon the cheek reproachfully; they have gathered themselves together against me.
De har gapet på meg med munnen; de har slått meg i ansiktet med skam. De samler seg mot meg.
De har brakt opp munnen mot meg, i forakt har de slått meg på kinnene, sammen har de reist seg mot meg.
De har gapt mot meg med sin munn; De har slått meg på kinnet i vanære: De samler seg mot meg.
Deres munner er åpne vidt mot meg; slagene fra hans bitre ord faller på mitt ansikt; alle sammen kommer de mot meg.
They have gaped upon me with their mouth; They have smitten me upon the cheek reproachfully: They gather themselves together against me.
They have gaped upon me with their mouth; they have smitten me upon the cheek reproachfully; they have gathered themselves together against me.
They haue opened their mouthes wyde vpon me, and smytten me vpon the cheke despitefully, they haue eased the selues thorow myne aduersite.
They haue opened their mouthes vpon me, and smitten me on the cheeke in reproch; they gather themselues together against me.
They haue opened their mouthes wide vpon me, and smitten me vpon the cheeke dispitefully, they gather the selues together against me.
They have gaped upon me with their mouth; they have smitten me upon the cheek reproachfully; they have gathered themselves together against me.
They have gaped on me with their mouth; They have struck me on the cheek reproachfully. They gather themselves together against me.
They have gaped on me with their mouth, In reproach they have smitten my cheeks, Together against me they set themselves.
They have gaped upon me with their mouth; They have smitten me upon the cheek reproachfully: They gather themselves together against me.
They have gaped upon me with their mouth; They have smitten me upon the cheek reproachfully: They gather themselves together against me.
Their mouths are open wide against me; the blows of his bitter words are falling on my face; all of them come together in a mass against me.
They have gaped on me with their mouth. They have struck me on the cheek reproachfully. They gather themselves together against me.
People have opened their mouths against me, they have struck my cheek in scorn; they unite together against me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han har gjort meg rynkete og står som et vitne mot meg, og min elendighet reiser seg og vitner mot meg for mitt ansikt.
9I sin vrede river han i stykker meg og hater meg; han skjærer tenner mot meg, min motstander stirrer stygt på meg.
10De avskyr meg, holder seg langt fra meg, og de holder ikke engang tilbake sitt spytt fra mitt ansikt.
11For han har brutt opp min streng, forløst min ydmykhet, og de kaster bort sitt tøy mot meg.
12På høyre side stiger ungfolene opp: De sparker vekk føttene mine og danner sine egne stier mot skadelige skyter.
13De har gjort det som er rett mot meg uklart, og til min ruin bidrar de, dog er det ingen som hjelper dem.
14Som ved et bredt gjennombrudd kommer de mot meg, midt i ruinene ruller de seg.
15Men når jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; mot meg samlet de seg i skulthet, jeg visste det ikke; de rev og slet uten stans.
16De hånte meg ondskapsfullt, de skjærte tenner mot meg.
11Gud har overgitt meg til urettferdighetene og kastet meg i de ondes hender.
12Jeg var i fred, men han har sønderrevet meg; han grep meg i nakken og knuste meg, han satte meg opp som et mål for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg, han gjennomborer mine nyrer uten skånsel, han utgyter min galle på jorden.
14Han bryter meg ned, bristegap etter bristegap; han stormer mot meg som en kriger.
13Mange okser omringer meg, veldige okser fra Basan omringer meg.
8Jeg våket og ble som en ensom fugl på taket.
2For de onde og bedragerske åpner sin munn mot meg. De taler løgn om meg.
3Med hatfulle ord omringer de meg, uten grunn kjemper de mot meg.
7Men jeg er en orm og ikke et menneske, spottet av mennesker og foraktet av folket.
10For mine fiender snakker om meg, de som vokter på meg, rådslår sammen.
21De åpner munnen vidt mot meg, de sier: Ha, ha! Våre øyne har sett det.
3Dette har skjedd ti ganger; dere gjør meg til skamme uten å skamme dere.
16Min styrke er tørket bort som et potteskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du legger meg ned i dødsstøv.
5Med Gud priser jeg hans ord. På Gud stoler jeg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre mot meg?
6Hele dagen fordreier de mine ord. Alle deres tanker er onde mot meg.
7Når noen kommer for å besøke, snakker de tomme ord, samler ondt i sitt hjerte, går ut og forteller det.
3Hør meg og svar meg. Min uro får meg til å klage og sørge.
10For jeg har hørt mange snakke ondt om meg, om frykt fra alle kanter: «Anklag ham! Vi skal anklage ham!» Alle som er i fred med meg, venter på at jeg skal falle. «Kanskje han vil la seg forføre, så vi kan overvinne ham og ta vår hevn over ham.»
25Jeg er blitt til spott for dem, de ser meg og rister på hodet.
61Du hørte deres hån, Herre, alle deres tanker mot meg.
62Deres lepper og hvisking som har vært mot meg hele dagen.
6Han har satt meg til et eksempel blant folkeslagene, jeg er blitt en spott for folk.
26La dem bli skamfulle og tilsmusset sammen, dem som gleder seg over min skade. La dem bli kledd med skam og vanære, dem som gjør seg store mot meg.
18Selv små barn forakter meg; jeg reiser meg, og de snakker imot meg.
19Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket har vendt seg mot meg.
16Hele dagen er min vanære foran meg, og skammen dekker mitt ansikt,
11Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
3Ja, mot meg vender han sin hånd, alltid om igjen, hele dagen.
16Han har knust mine tenner med grus, han har dekket meg med aske.
11For livet mitt går til grunne i sorg, og årene i sukk; min styrke er tapt på grunn av min synd, og mine bein er svekket.
16Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg. De har hylende, gnisset sine tenner. De sa: «Vi har oppslukt henne. Dette er virkelig den dagen vi håpet på, vi har funnet, vi ser det!»
21De har hørt mine sukk, ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt min motgang, de er glade fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen som du annonserte, og de ble som jeg.
7Jeg skal ikke frykte for titusener av folk som setter seg mot meg fra alle kanter.
5Han har bygd opp mot meg, omkranset meg med bitterhet og møye.
13Jeg er glemt som en død, ute av sinn; jeg er som et ødelagt kar.
19Se fiendene mine, for de har blitt mange, og de hater meg med voldsomt hat.
6Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til de som rev skjegget. Jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
10Jeg sier til Gud, min klippe: «Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor skal jeg gå sørgmodig under fiendens undertrykkelse?»
11De omringer nå mine skritt, de setter sine øyne til å legge meg ned på jorden.
11Hans vrede brenner mot meg, og han behandler meg som sine fiender.
12Hans soldater kommer sammen og trekker opp sin vei mot meg; de legger leir rundt teltet mitt.