Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal visselig dø», og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den urettferdige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: «Du skal helt sikkert dø», og du ikke advarer ham, ikke taler for å advare den ugudelige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den ugudelige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den ugudelige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø -- og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den ugudelige mot hans ugudelige vei for å frelse hans liv, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den onde: 'Du skal dø,' og du ikke advarer ham eller taler for å advare den onde fra hans dårlige vei for å redde hans liv, da skal den onde dø i sin synd, men jeg vil kreve hans blod fra din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei for å redde hans liv, skal den ugudelige dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den onde: Du skal helt sikkert dø; men hvis du ikke gir ham advarsel, eller taler for å advare ham fra hans onde gjerninger for å redde livet hans; da skal den samme onde mannen dø i sin synd; men hans blod vil jeg kreve av deg.
Når jeg sier til den urettferdige: Du skal dø, og du ikke advarer ham eller taler for å advare den urettferdige om å vende om fra sin onde vei for å redde sitt liv, da skal den onde dø i sin synd, men jeg vil kreve hans blod fra din hånd.
Når jeg sier til den onde: 'Du skal dø,' og du ikke advarer ham eller taler for å advare den onde fra sin onde vei for å redde hans liv, da skal den onde dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den onde: Du skal visselig dø; og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den onde fra hans onde vei for å redde hans liv; da skal den onde dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
«Når jeg sier til den onde: ‘Du skal sannelig dø,’ og du ikke advarer ham eller taler for å varsle ham om å vende fra sin onde vei for å redde sitt liv, da skal den onde dø i sin urett; men hans blod vil jeg holde deg ansvarlig for.»
Når jeg sier til den onde: Du skal visselig dø; og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den onde fra hans onde vei for å redde hans liv; da skal den onde dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: 'Du skal visselig dø,' og du ikke advarer ham eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei for å redde hans liv, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning, men jeg vil kreve hans blod av din hånd.
If I say to a wicked person, 'You will surely die,' and you do not warn him or speak out to warn him to turn from his wicked ways to save his life, that wicked person will die in his sin, but I will hold you accountable for his blood.
Når jeg sier til den onde: ‘Du skal dø,’ og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den onde fra hans onde vei for å redde hans liv, da skal den onde dø i sin synd, og jeg vil kreve hans blod av din hånd.
Naar jeg siger til den Ugudelige: Du skal visseligen døe, og du ikke paaminder ham og ikke siger (det) til at paaminde den Ugudelige, (at vare sig) fra den ugudelige Vei, at holde ham i Live, da skal den samme Ugudelige døe i sin Misgjerning, men jeg vil kræve hans Blod af din Haand.
When I say unto the wicked, Thou shalt surely die; and thou givest him not warning, nor speakest to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood will I require at thine hand.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø; og du gir ham ingen advarsel, eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei, for å redde hans liv; den ugudelige skal dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
When I say to the wicked, You shall surely die; and you do not give him warning, nor speak to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood I will require at your hand.
When I say unto the wicked, Thou shalt surely die; and thou givest him not warning, nor speakest to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood will I require at thine hand.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø; og du gir ham ingen advarsel eller taler for å advare den ugudelige fra sin onde vei for å redde hans liv; den ugudelige mannen skal dø i sin ondskap, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø; og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei, så han kan leve; han, den ugudelige, vil dø i sin synd, og jeg vil kreve hans blod fra din hånd.
Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø; og du gir ham ikke advarsel, og heller ikke taler for å advare den ugudelige fra hans ugudelige vei for å redde hans liv; skal denne ugudelige mannen dø i sin ondskap; men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Når jeg sier til den onde: Døden vil sikkert være din skjebne; og du gir ham ingen advarsel og sier ingenting for å forklare den onde faren ved hans onde vei, så han kan bli frelst; den samme onde mannen vil dø i sin ondskap; men jeg vil holde deg ansvarlig for hans blod.
Yff I saye vnto the, concernynge the vngodly ma, that (without doute) he must dye, and thou geuest him not warnynge, ner speakest vnto him, that he maye turne from his euell waye, and so to lyue: Then shall the same vngodly man dye in his owne vnrightuosnes: but his bloude will I requyre off thyne honde.
When I shall say vnto the wicked, Thou shalt surely die, and thou giuest not him warning, nor speakest to admonish the wicked of his wicked way, that he may liue, the same wicked man shall die in his iniquitie: but his blood will I require at thine hande.
When I shall say vnto the wicked, Thou shalt surely dye, and thou geuest not him warning, nor speakest to admonishe the wicked of his euill way, and so to liue: then shal the same vngodly man dye in his owne vnrighteousnesse, but his blood wyl I require of thyne hand.
When I say unto the wicked, Thou shalt surely die; and thou givest him not warning, nor speakest to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked [man] shall die in his iniquity; but his blood will I require at thine hand.
When I tell the wicked, You shall surely die; and you give him no warning, nor speak to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood will I require at your hand.
In My saying to the wicked: Thou dost surely die; and thou hast not warned him, nor hast spoken to warn the wicked from his wicked way, so that he doth live; he -- the wicked -- in his iniquity dieth, and his blood from thy hand I require.
When I say unto the wicked, Thou shalt surely die; and thou givest him not warning, nor speakest to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood will I require at thy hand.
When I say unto the wicked, Thou shalt surely die; and thou givest him not warning, nor speakest to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood will I require at thy hand.
When I say to the evil-doer, Death will certainly be your fate; and you give him no word of it and say nothing to make clear to the evil-doer the danger of his evil way, so that he may be safe; that same evil man will come to death in his evil-doing; but I will make you responsible for his blood.
When I tell the wicked, You shall surely die; and you give him no warning, nor speak to warn the wicked from his wicked way, to save his life; the same wicked man shall die in his iniquity; but his blood will I require at your hand.
When I say to the wicked,“You will certainly die,” and you do not warn him– you do not speak out to warn the wicked to turn from his wicked lifestyle so that he may live– that wicked person will die for his iniquity, but I will hold you accountable for his death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, tal til dine landsmenn og si til dem: Når jeg bringer sverd over et land, og folket i landet tar ut en mann blant seg og setter ham til vakt for seg,
3og han ser sverdet komme over landet og blåser i hornet og advarer folket,
4men den som hører hornets lyd, ikke lar seg advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod være over hans eget hode.
5Han hørte hornets lyd, men lot seg ikke advare; hans blod skal være over ham. Men den som lar seg advare, redder livet sitt.
6Men dersom vakten ser sverdet komme og ikke blåser i hornet så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar et liv blant dem, da blir han tatt bort for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av vaktens hånd.
7Og du, menneskesønn, til vakt har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
8Når jeg sier til den urettferdige: «Urettferdige, du skal dø», og du ikke taler for å advare den urettferdige mot hans vei, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9Men når du har advart den urettferdige om å vende om fra sin vei, og han ikke vender om fra sin vei, da skal han dø for sin skyld, men du har reddet ditt liv.
10Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og på grunn av dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»
11Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke behag i den urettferdiges død, men i at den urettferdige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
12Og du, menneskesønn, si til dine landsmenn: Den rettferdiges rettferd skal ikke berge ham den dagen han faller i synd, og den urettferdige skal ikke snuble på grunn av sin urett den dagen han vender om fra sin urett. Heller ikke skal den rettferdige kunne leve ved sin rettferd den dagen han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal leve», og han stoler på sin rettferd og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; for den urett han har gjort, skal han dø.
14Og når jeg sier til den urettferdige: «Du skal dø», og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferd,
15gir tilbake det han har hatt i pant, erstatter det han har røvet, følger livets lover og ikke gjør urett, da skal han leve, han skal ikke dø.
19Men når du advarer den urettferdige og han ikke vender om fra sin urett og fra sin onde vei, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt eget liv.
20Og når en rettferdig vender seg fra sin rettferd og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø for sin synd, og de rettferdige gjerningene han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21Men når du advarer den rettferdige, så han ikke synder, og han ikke synder, skal han visselig leve fordi han lot seg advare, og du har berget ditt eget liv.
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vakt for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
26Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett og dør på grunn av dem, da dør han for den urett han har gjort.
27Men når den urettferdige vender om fra sin ondskap som han har gjort, og gjør rett og rettferd, da berger han sitt liv.
28Han ser det og vender om fra alle sine overtredelser som han har gjort; han skal sannelig leve, han skal ikke dø.
23Skulle jeg ha lyst til den urettferdiges død? sier Herren Gud. Er det ikke heller at han vender om fra sine veier og får leve?
24Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett og gjør alle de avskyelige ting som den urettferdige gjør – skulle han få leve? Alle de rettferdige gjerningene han har gjort, skal ikke bli husket; for den troløsheten han har begått og for den synd han har gjort, skal han dø.
18Når den rettferdige vender om fra sin rettferd og gjør urett, skal han dø for dette.
19Og når den urettferdige vender om fra sin urett og gjør rett og rettferd, skal han leve ved det.
17han holder sin hånd tilbake fra den fattige, tar ikke rente og åger, gjør etter mine lover og følger mine forskrifter. Han skal ikke dø for sin fars misgjerning; han skal sannelig leve.
18Men hans far, fordi han hardt undertrykte, begikk ran mot sin bror og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk – se, han døde for sin skyld.
19Men dere sier: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» – Sønnen har jo gjort rett og rettferd, han har holdt alle mine forskrifter og gjort etter dem; han skal sannelig leve.
20Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferd skal være over ham, og den urettferdiges ondskap skal være over ham.
21Men når den urettferdige vender om fra alle sine synder som han har gjort, og holder alle mine forskrifter og gjør rett og rettferd, skal han sannelig leve; han skal ikke dø.
19Og den som ikke vil høre på mine ord som han taler i mitt navn, ham vil jeg selv kreve til ansvar.
20Men den profeten som i overmot våger å tale et ord i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.
6derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg gjør deg til blod, og blodet skal forfølge deg; fordi du ikke hatet blodutgytelse, skal blodet forfølge deg.
9Vil du da si: «Jeg er en gud» for øynene på din drapsmann? Du er et menneske og ikke en gud, i hånden på dem som gjennomborer deg.
10Du skal dø som de uomskårne dør, ved fremmedes hånd. For jeg har talt, sier Herren Gud.
11Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
2Og du, menneske, vil du dømme, vil du dømme blodbyen? Gjør henne kjent med alle hennes avskyelige gjerninger.
3Du skal si: Så sier Herren Gud: En by som utgyter blod i sitt indre så hennes time kommer, og som har laget seg avgudsbilder for å gjøre seg uren.
13Se, jeg slår hendene sammen over din urettmessige vinning som du har gjort, og over det blodet som er i din midte.
5For deres eget blod, for deres liv, vil jeg kreve oppgjør: Av hvert dyr vil jeg kreve det, og av mennesket; av hver mann vil jeg kreve oppgjør for hans brors liv.
13låner ut mot rente og tar åger – skulle han få leve? Han skal ikke leve! Alle disse avskyelige gjerningene har han gjort; han skal dø, hans blod skal komme over ham.
3Du skal si til skogen i Negev: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg tenner en ild i deg; den skal fortære i deg hvert grønt og hvert tørt tre. Den flammende lue skal ikke slokne, og alle ansikter skal bli svidd av den, fra sør til nord.
30Derfor vil jeg dømme hver og en etter hans veier, Israels hus, sier Herren Gud. Vend om og vend dere bort fra alle deres overtredelser, så skyld ikke blir dere til snublestein.
31Kast fra dere alle overtredelsene deres som dere har brutt med, og gjør dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
32For jeg har ikke behag i at noen dør, sier Herren Gud. Vend om og lev!
11Ve den onde! Det går ham ille, for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham.
11Redd dem som tas bort til døden, og dem som vakler til slakten — vil du holde deg tilbake?
3Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mannen som ikke hører på denne paktens ord.