Nehemja 5:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Det oppsto et stort klagerop fra folket og konene deres mot deres jødiske brødre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 5:7 : 7 For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
  • Luk 18:7 : 7 Skulle ikke Gud da skaffe sine utvalgte rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?
  • Apg 7:26 : 26 Neste dag kom han over noen som sloss; han forsøkte å få dem til å bli forlikt og sa: Menn, dere er brødre. Hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
  • 1 Kor 6:6-8 : 6 I stedet går bror til rette med bror, og det for ikke-troende! 7 Allerede det at dere har rettssaker mot hverandre, er et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller frarøve? 8 Nei, dere gjør urett og frarøver – og det overfor brødre.
  • Jak 5:4 : 4 Se, lønnen til arbeiderne som høstet åkrene deres, den dere holdt tilbake, roper; og ropene fra dem som høstet, har nådd Herren, Allhærs Guds ører.
  • 2 Mos 3:7 : 7 Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
  • 2 Mos 22:25-27 : 25 Tar du din nestes kappe i pant, skal du gi den tilbake før solen går ned. 26 For det er hans eneste dekke; det er kappen for kroppen hans. Hva skal han ellers ligge i? Når han roper til meg, vil jeg høre, for jeg er nådig. 27 Gud skal du ikke forbanne, og en leder i ditt folk skal du ikke forbande.
  • 3 Mos 25:35-37 : 35 Når din bror blir fattig og ikke kan holde seg oppe hos deg, skal du støtte ham. Som innflytter og fremmed skal han få leve hos deg. 36 Ta ikke rente eller påslag av ham, men frykt din Gud, så din bror kan leve hos deg. 37 Du skal ikke gi ham pengene dine mot rente, og du skal ikke gi ham maten din med påslag.
  • 5 Mos 15:7-9 : 7 Når det finnes en fattig hos deg, en av dine brødre, i en av byene dine i landet som Herren din Gud gir deg, skal du ikke gjøre hjertet hardt og ikke lukke hånden for din fattige bror. 8 Du skal tvert imot åpne hånden vidt for ham og villig låne ham det han trenger, så det dekker hans mangel. 9 Ta deg i vare så det ikke oppstår en ond tanke i hjertet ditt, så du sier at det sjuende året, ettergivelsesåret, nærmer seg, og du ser med onde øyne på din fattige bror og ikke gir ham. Da vil han rope til Herren mot deg, og det vil være synd for deg. 10 Gi ham villig, og la ikke hjertet være motvillig når du gir ham; for på grunn av dette vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du legger hånden på. 11 For den fattige vil aldri helt forsvinne fra landet; derfor befaler jeg deg: Du skal åpne hånden for din bror, for den fattige og den nødlidende i ditt land.
  • Job 31:38-39 : 38 Om min jord roper mot meg, og dens furer sammen gråter, 39 om jeg har spist dens kraft uten betaling og fått eiernes liv til å stønne,
  • Job 34:28 : 28 så den fattiges rop når fram til ham, og ropet fra de undertrykte hører han.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 5:2-8
    7 vers
    80%

    2Noen sa: «Vi, sønnene og døtrene våre, er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.»

    3Noen sa: «Markene, vingårdene og husene våre må vi pantsette for å få korn under hungersnøden.»

    4Noen sa: «Vi har lånt penger til kongens skatt på markene og vingårdene våre.»

    5«Nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, og barna våre er som deres. Likevel må vi gjøre sønnene og døtrene våre til slaver; ja, noen av døtrene våre er allerede gjort til slaver. Vi står maktesløse, for markene og vingårdene våre tilhører andre.»

    6Jeg ble svært vred da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.

    7Jeg rådførte meg med meg selv og gikk i rette med stormennene og embetsmennene og sa til dem: «Dere krever renter av hver og en av sin bror!» Så sammenkalte jeg en stor forsamling mot dem.

    8Jeg sa til dem: «Vi har, så langt vi maktet, kjøpt fri våre jødiske brødre som var blitt solgt til fremmede folk. Vil dere nå selv selge deres brødre, og de skal bli solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare.

  • Esra 3:12-13
    2 vers
    71%

    12Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt for øynene deres, mens mange andre ropte av glede og løftet røsten.

    13Folket klarte ikke å skille lyden av gledesjubel fra lyden av folkets gråt, for folket jublet med et veldig jubelrop, og lyden ble hørt langt borte.

  • Neh 4:12-14
    3 vers
    69%

    12Og hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet om livet mens de bygde. Han som blåste i hornet, sto ved siden av meg.

    13Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.

    14På det stedet der dere hører hornets lyd, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.

  • 2 Krøn 32:18
    69%

    18De ropte med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem redde, for å kunne innta byen.

  • Neh 4:1
    68%

    1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer skred fram, fordi bruddene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.

  • Neh 8:1
    68%

    1Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten. De ba skriftlærde Esra hente boken med Moses’ lov, som Herren hadde pålagt Israel.

  • Esra 10:1-2
    2 vers
    68%

    1Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg om ham en meget stor forsamling av Israel, menn, kvinner og barn; for folket gråt bittert.

    2Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og har giftet oss med fremmede kvinner fra folkene i landet. Men nå er det håp for Israel i denne saken.

  • Est 9:2
    68%

    2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som ville gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.

  • Esra 10:13-14
    2 vers
    68%

    13Men folket er mange, og det er regntid; vi har ikke kraft til å stå ute. Og dette arbeidet lar seg ikke gjøre på én dag eller to, for vi har syndet mye i denne saken.

    14La våre ledere nå tre fram på vegne av hele forsamlingen. Alle som i byene våre har tatt seg fremmede kvinner, skal komme til fastsatte tider, sammen med byens eldste og dommere, til vår Guds brennende vrede vender bort fra oss i denne saken.

  • Klag 5:11
    68%

    11Kvinner i Sion ble krenket, jomfruer i byene i Juda.

  • 2 Krøn 29:8-9
    2 vers
    67%

    8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.

    9Se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

  • Est 8:11
    67%

    11Dette ga kongen jødene i hver eneste by: å samles og stå for sitt liv, å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrken hos hvert folk og i hver provins som angrep dem – også barn og kvinner – og å ta deres eiendom som bytte.

  • Jer 9:18
    67%

    18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»

  • Neh 13:27
    67%

    27Skal det da kunne sies om dere at dere gjør all denne store ondskapen, at dere er troløse mot vår Gud ved å ta til dere fremmede kvinner?

  • 2 Krøn 28:11
    67%

    11Hør derfor på meg: Gi tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere.

  • Est 9:5
    67%

    5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, drap og ødeleggelse, og de gjorde med dem som hatet dem, som de ville.

  • Neh 4:7
    67%

    7Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.

  • Neh 5:11
    67%

    11«Gi dem straks tilbake, i dag, markene deres, vingårdene, olivenlundene og husene, og ettergi dem hundrededelen av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever av dem.»

  • 4 Mos 14:1
    67%

    1Da satte hele menigheten i et høyt skrik, og folket gråt den natten.

  • Esra 3:1
    67%

    1Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene sine, samlet hele folket seg som én mann i Jerusalem.

  • Dom 21:15
    67%

    15Folket hadde medynk med Benjamin, for Herren hadde skapt en brist i Israels stammer.

  • Apg 6:1
    66%

    1I disse dagene, da tallet på disiplene økte, oppsto det en klage fra de gresktalende mot de hebraisktalende fordi enkene deres ble oversett i den daglige utdelingen.

  • Neh 12:43
    66%

    43Den dagen bar de fram store slaktoffer og gledet seg, for Gud hadde gjort dem virkelig glade. Også kvinnene og barna gledet seg, og gleden i Jerusalem ble hørt langt borte.

  • Esra 10:10
    66%

    10Esra, presten, sto fram og sa til dem: Dere har vært troløse; dere har tatt dere fremmede kvinner og dermed økt Israels skyld.

  • Job 35:9
    66%

    9Mange undertrykte roper; de ber om hjelp mot de mektiges arm.

  • Esek 27:30
    66%

    30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.

  • Dom 21:2
    66%

    2Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Guds ansikt. De løftet røsten og gråt høyt.

  • Sef 1:10
    66%

    10Den dagen, sier Herren, skal det lyde et skrik fra Fiskporten, hyl fra Nybyen og et stort brak fra høydene.

  • Jer 18:21
    66%

    21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.

  • Esek 9:1
    66%

    1Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som skal straffe byen! Hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.»

  • Esra 4:1
    66%

    1Da fiendene av Juda og Benjamin fikk høre at de hjemvendte fra eksilet var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,

  • Neh 13:24-25
    2 vers
    66%

    24Halvparten av barna deres talte språket fra Asjdod; de kunne ikke snakke judeisk, men hvert sitt folks språk.

    25Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, jeg slo noen av mennene og rev dem i håret. Jeg tok dem i ed ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til sønnene deres, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller for dere selv.

  • Est 8:17
    66%

    17I hver provins og i hver by, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det glede og jubel blant jødene, fest og helligdag. Og mange av folkene i landet gav seg ut for å være jøder, for redselen for jødene hadde falt over dem.

  • Dom 21:22
    66%

    22Når fedrene deres eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem! For vi tok ikke en kone til hver av dem i krigen; dessuten var det ikke dere som gav dem til dem. Hadde dere gjort det, ville dere nå vært skyldige.

  • Dan 3:8
    66%

    8På den tiden trådte noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.

  • 2 Krøn 15:5
    66%

    5I de tidene var det ikke fred for den som dro ut eller for den som kom inn, for det var stor uro blant alle som bodde i landene.