Jesaja 52:14

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Likesom mange ble forferdet over deg – så vansiret var hans utseende at det ikke lignet en manns, og hans skikkelse var ikke som menneskers.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 53:2-5 : 2 Han vokste opp som en spire for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men det var ikke noe å se på som vi kunne ha behag i. 3 Foraktet og forlatt av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi aktet ham for intet. 4 Sannelig, våre sykdommer bar han, våre smerter tok han på seg. Vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble gjennomboret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som ga oss fred, var lagt på ham, og ved hans sår fikk vi legedom.
  • Matt 26:67 : 67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene. Andre slo ham med flate hender
  • Sal 22:17 : 17 For hunder omringer meg, en flokk av voldsmenn omgir meg; de har gjennomboret hendene og føttene mine.
  • Sal 71:7 : 7 Jeg er blitt som et tegn for mange, men du er min sterke tilflukt.
  • Sal 102:3-5 : 3 Skjul ikke ansiktet ditt for meg på nødens dag! Vend øret til meg; den dagen jeg roper, skynd deg og svar meg. 4 For mine dager svinner bort som røyk, og mine knokler brenner som en ildbrand. 5 Mitt hjerte er slått og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
  • Jes 50:6 : 6 Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet for hån og spytt.
  • Matt 7:28 : 28 Da Jesus hadde avsluttet disse ordene, var folkemengdene slått av undring over hans lære.
  • Matt 22:22-23 : 22 Da de hørte dette, undret de seg; og de lot ham være og gikk sin vei. 23 Samme dag kom det til ham noen sadukeere, som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham:
  • Sal 22:6-7 : 6 Til deg ropte de og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke til skamme. 7 Men jeg er en mark og ikke en mann, til spott for mennesker og foraktet av folket.
  • Sal 22:15 : 15 Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
  • Matt 27:14 : 14 Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg sterkt.
  • Matt 27:29-30 : 29 De flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, stakk en stokk i høyre hånd på ham, knelte ned for ham og hånte ham og sa: "Vær hilset, du jødenes konge!" 30 De spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet.
  • Mark 5:42 : 42 Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
  • Mark 6:51 : 51 Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.
  • Mark 7:37 : 37 De var over all måte forundret og sa: Alt han har gjort, er godt! Han får både de døve til å høre og de stumme til å tale.
  • Mark 10:26 : 26 De ble da enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
  • Mark 10:32 : 32 De var på veien og gikk opp til Jerusalem. Jesus gikk foran dem; de var forundret, og de som fulgte, var redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å si til dem det som skulle hende ham:
  • Luk 2:47 : 47 Alle som hørte ham, var forundret over hans innsikt og svar.
  • Luk 22:64 : 64 De dekket til ansiktet hans, slo ham og spurte: Profeter! Hvem var det som slo deg?
  • Luk 4:36 : 36 Da ble alle grepet av forferdelse, og de snakket med hverandre og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.
  • Luk 5:26 : 26 Alle ble grepet av forundring; de priste Gud og ble fylt av frykt og sa: I dag har vi sett noe forunderlig.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 15Slik skal han få mange folkeslag til å undres; konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, får de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.

  • 13Se, min tjener skal handle med visdom; han skal opphøyes og løftes opp og bli meget høy.

  • 77%

    1Hvem trodde vårt budskap, og for hvem ble Herrens arm åpenbart?

    2Han vokste opp som en spire for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men det var ikke noe å se på som vi kunne ha behag i.

    3Foraktet og forlatt av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi aktet ham for intet.

    4Sannelig, våre sykdommer bar han, våre smerter tok han på seg. Vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.

    5Men han ble gjennomboret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som ga oss fred, var lagt på ham, og ved hans sår fikk vi legedom.

    6Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham.

    7Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en søye som tier for dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.

    8Ved tvang og ved dom ble han tatt bort. Hvem tenkte på hans samtid? For han ble avskåret fra de levendes land; for mitt folks overtredelse kom slaget over ham.

    9Han fikk sin grav blant de ugudelige, hos en rik i sin død, enda han ikke hadde gjort vold og det ikke fantes svik i hans munn.

    10Men Herren ville knuse ham og la ham lide. Når hans liv blir et skyldoffer, skal han se etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal ha framgang ved hans hånd.

    11Etter sin sjels møye skal han se og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal den rettferdige, min tjener, gjøre de mange rettferdige, og han skal bære deres misgjerninger.

    12Derfor vil jeg gi ham del blant de mange, og med de sterke skal han dele byttet, fordi han utøste sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.

  • 71%

    6Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet for hån og spytt.

    7Men Herren Gud hjelper meg, derfor blir jeg ikke til skamme. Derfor har jeg satt mitt ansikt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.

  • 71%

    17Slik skulle det oppfylles som er talt ved profeten Jesaja:

    18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal kunngjøre retten for folkeslagene.

    19Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.

  • 71%

    32Det avsnittet i Skriften han leste, var dette: «Som et får ble han ført til slakt, og som et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn.»

    33«I hans fornedrelse ble dommen over ham tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.»

  • 70%

    1Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte, i ham har jeg min glede. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal føre retten ut til folkene.

    2Han roper ikke, han hever ikke stemmen, han lar ikke sin røst høre på gaten.

  • 16De som ser deg, stirrer på deg; de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,

  • 32Han skal bli overgitt til hedningene; de skal håne ham, mishandle ham og spytte på ham;

  • 65Noen begynte å spytte på ham, de dekket til ansiktet hans og slo ham med knyttnevene og sa til ham: Profetér! Og tjenerne slo ham med kinnhogg.

  • 41Dette sa Jesaja fordi han så hans herlighet og talte om ham.

  • 35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.

  • 3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.

  • 68%

    6Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å reise opp Jakobs stammer og føre de bevarte i Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslagene, så min frelse når til jordens ende.

    7Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den som er foraktet, avskydd av folket, en tjener under herskere: Konger skal se og reise seg, fyrster skal bøye seg ned, for Herrens skyld, han som er trofast, Israels Hellige, han har utvalgt deg.

  • 4Igjen sendte han en annen tjener. Ham steinet de, slo i hodet og vanæret ham, og sendte ham bort.

  • 64De dekket til ansiktet hans, slo ham og spurte: Profeter! Hvem var det som slo deg?

  • 14Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertesmerte og hyle av knust ånd.

  • 10Herren har avdekket sin hellige arm for øynene på alle folkeslag, og alle jordens ender skal se vår Guds frelse.

  • 7Men jeg er en mark og ikke en mann, til spott for mennesker og foraktet av folket.

  • 7han ga avkall på sitt eget, tok en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. Og da han i ytre fremtreden ble funnet som et menneske,

  • 67%

    18Dere døve, hør! Og dere blinde, se, så dere kan se!

    19Hvem er blind om ikke min tjener, og døv som sendebudet jeg sender? Hvem er blind som den som har fått min tillit, blind som Herrens tjener?

    20Du har sett mye, men du tar ikke vare på det; du har åpne ører, men du hører ikke.

  • 6Da skal de si til ham: Hva er disse sårene på brystet ditt? Han skal svare: Dem fikk jeg i huset til mine venner.

  • 6Foran dem er folk i angst; alle ansikter blekner.

  • 38for at det ordet som profeten Jesaja har sagt, skulle bli oppfylt: Herre, hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?

  • 5For se, kongene samlet seg, de dro fram sammen.

  • 15I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.

  • 7La ikke dem som venter på deg, skamme seg på grunn av meg, Herre Gud, Allhærs Gud! La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, Israels Gud!

  • 15Du gjør oss til et ordtak blant folkene, en hoderisting blant folkeslagene.

  • 2Hvorfor er drakten din rød, og klærne dine som hos en som tråkker i vinpressen?

  • 16Han så at det ikke var noen, han ble forferdet over at ingen gikk i forbønn. Da brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferd støttet ham.

  • 19Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik.