Salmenes bok 137:1
Der ved Babylons elver satt vi og gråt da vi mintes Sion.
Der ved Babylons elver satt vi og gråt da vi mintes Sion.
Ved Babylons elver satte vi oss ned; ja, vi gråt da vi husket Sion.
Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.
Ved Babylons elver satt vi og gråt da vi husket Sion.
Ved elvene i Babel satt vi og gråt, for vi husket Sion med dyp sorg.
Ved Babylons elver satt vi og gråt når vi mintes Sion.
Ved elvene i Babylon satte vi oss ned og gråt mens vi husket Sion.
Ved Babylons elver satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.
Ved elvene i Babel, der satt vi og gråt når vi husket Sion.
Ved Babels elver, der vi satt og gråt når vi minnes Sion.
Ved Babylons elver satt vi oss ned, og vi gråt da vi husket Sion.
Ved Babels elver, der vi satt og gråt når vi minnes Sion.
Ved Babels elver satt vi og gråt når vi mintes Sion.
By the rivers of Babylon, there we sat down and wept when we remembered Zion.
Ved Babylons elver der satt vi og gråt da vi minnes Sion.
Ved Babylons Floder, der sadde vi, vi græd ogsaa, naar vi kom Zion ihu.
By the rivers of Babylon, there we sat down, yea, we wept, when we remembered Zion.
Ved Babylons elver satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.
By the rivers of Babylon, there we sat down, yes, we wept when we remembered Zion.
By the rivers of Babylon, there we sat down, yea, we wept, when we remembered Zion.
Ved Babylons elver satt vi og gråt, når vi tenkte på Sion.
Ved Babels elver satt vi og gråt da vi tenkte på Sion.
Ved elvene i Babylon satt vi og gråt da vi tenkte på Sion.
Ved Babylons elver satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.
By the rivers of Babylon, There we sat down, yea, we wept, When we remembered Zion.
By the rivers of Babylon, there we sat down, yea, we wept, when we remembered Zion.
By the waters of Babilon we sat downe and wepte, when we remebred Sion.
By the riuers of Babel we sate, and there wee wept, when we remembred Zion.
By the waters of Babylon we sat downe there: also we wept when we remembred Sion.
¶ By the rivers of Babylon, there we sat down, yea, we wept, when we remembered Zion.
By the rivers of Babylon, there we sat down. Yes, we wept, when we remembered Zion.
By rivers of Babylon -- There we did sit, Yea, we wept when we remembered Zion.
By the rivers of Babylon, There we sat down, yea, we wept, When we remembered Zion.
By the rivers of Babylon, There we sat down, yea, we wept, When we remembered Zion.
By the rivers of Babylon we were seated, weeping at the memory of Zion,
By the rivers of Babylon, there we sat down. Yes, we wept, when we remembered Zion.
By the rivers of Babylon we sit down and weep when we remember Zion.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2På piletrærne der hengte vi våre harper.
3For der krevde våre fangevoktere sang av oss, våre plageånder ville ha glede: Syng for oss en av Sions sanger!
4Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?
5Om jeg glemmer deg, Jerusalem, må min høyre hånd glemme sin ferdighet.
6La tungen min klebe til ganen dersom jeg ikke minnes deg, dersom jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.
7Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!
8Babylons datter, du som skal ødelegges: Salig er den som gjengjelder deg for det du har gjort mot oss.
1En sang ved festreisene. Da Herren vendte Sions skjebne, var vi som i en drøm.
2Da fyltes vår munn med latter og vår tunge med jubel. Da sa de blant folkeslagene: Herren har gjort store ting mot dem.
3Herren har gjort store ting mot oss; vi ble glade.
4Herre, vend vår skjebne som bekkene i Negev.
5De som sår med tårer, skal høste med jubel.
18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.
19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
136Bekker av vann renner ned fra mine øyne fordi de ikke holder din lov.
1HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
1Å, hvordan sitter hun forlatt, byen som var så folkerik! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinne blant provinsene, er blitt trell.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt slavearbeid. Hun bor blant folkene, men finner ikke ro. Alle som forfølger henne, har innhentet henne i trange pass.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter ligger øde; prestene hennes sukker; de unge kvinnene hennes sørger, og hun selv er fylt av bitterhet.
3da hadde de slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss.
4Da hadde vannet skyllet oss bort, strømmen hadde gått over oss.
5Da hadde de veldige vann gått over oss.
4Mine tårer er mitt brød dag og natt, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?
16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
31Min harpe er blitt til sørgesang, og fløyten min til gråtens klang.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
21For der er Herren mektig for oss: et sted med brede elver og strømmer. Der skal ingen rodd båt fare, og et mektig skip skal ikke krysse over.
7Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.
2Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
9Vi ville ha helbredet Babylon, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, la oss gå hver til sitt land! For hennes dom har nådd like til himmelen, den er løftet opp til skyene.
10Herren har ført fram vår rett. Kom, la oss kunngjøre i Sion Herrens, vår Guds, gjerning.
17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.
6Der ble de grepet av redsel der det ikke var noe å frykte, for Gud har spredt knoklene til den som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
6Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud! For jeg skal ennå prise ham, hans åsyns frelse.
7Måtte frelse for Israel komme fra Sion! Når Herren vender skjebnen for sitt folk, skal Jakob juble, Israel glede seg.
7Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.
14Hvorfor sitter vi her? Samle dere! La oss gå inn i de befestede byene og gå til grunne der. For Herren vår Gud har gjort ende på oss og gitt oss giftig vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
15Gleden i vårt hjerte er tatt bort; dansen vår er blitt til sorg.
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
9Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt.
48Strømmer av vann renner fra mine øyne over ødeleggelsen av mitt folks datter.
1En pilegrimssang. Husk, Herre, David, alt hans møye.
9Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
1Å, om jeg hadde i ørkenen et herberge for veifarende, så kunne jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem! For alle er de ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.
4Vannet vårt drikker vi for penger; veden vår må vi betale for.
4Vannene bruser og skummer, fjellene skjelver når havet løfter seg. Sela.
7Se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har vår Gud ikke forlatt oss; han lot oss finne miskunn hos kongene i Persia, så vi fikk liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise ruinene og fikk en mur i Juda og i Jerusalem.