Salmenes bok 137:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Der ved Babylons elver satt vi og gråt da vi mintes Sion.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 1:1 : 1 I det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner fra Gud.
  • Esek 1:3 : 3 Herrens ord kom til Esekiel, presten, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar. Der kom Herrens hånd over ham.
  • Esek 3:15 : 15 Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar. Der hvor de satt, satte også jeg meg, og jeg ble sittende der i sju dager, lamslått blant dem.
  • Dan 9:3 : 3 Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
  • Dan 10:2-3 : 2 I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker. 3 Jeg spiste ikke fine retter; kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme.
  • Luk 19:41 : 41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
  • Åp 11:3 : 3 Og jeg vil la mine to vitner profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie.
  • 1 Mos 2:10-14 : 10 En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedløp. 11 Den første heter Pishon; den slynger seg rundt hele landet Havila, der det er gull. 12 Gullet i det landet er godt; der finnes bdellium og onyksstein. 13 Den andre elven heter Gihon; den slynger seg rundt hele landet Kusj. 14 Den tredje elven er Tigris; den renner øst for Assur. Den fjerde elven er Eufrat.
  • Esra 8:21 : 21 Der ved Ahava-elven utlyste jeg en faste for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, for barna våre og for all vår eiendom.
  • Esra 8:31 : 31 Vi brøt opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
  • Neh 1:3-4 : 3 De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp. 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.
  • Neh 2:3 : 3 Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild?
  • Job 2:12-13 : 12 Da de så opp på lang avstand, kjente de ham ikke igjen. De hevet stemmen og gråt; de rev hver sin kappe og kastet støv opp mot himmelen og ned over hodene sine. 13 Slik satt de på bakken sammen med ham i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at smerten hans var svært stor.
  • Sal 42:4 : 4 Mine tårer er mitt brød dag og natt, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?
  • Sal 102:9-9 : 9 Hele dagen håner fiendene meg; de som spotter meg, sverger ved meg. 10 For jeg spiser aske som brød, og jeg blander min drikk med tårer. 11 På grunn av din harme og vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort. 12 Mine dager er som en skygge som strekker seg, og jeg visner som gress. 13 Men du, Herren, troner til evig tid, ditt navn blir husket fra slekt til slekt. 14 Du vil reise deg og miskunne deg over Sion; for tiden er inne til å være nådig mot henne, den fastsatte tiden er kommet.
  • Jes 66:10 : 10 Gled dere med Jerusalem og fryd dere over henne, alle som elsker henne! Juble med henne, alle som sørger over henne,
  • Jer 13:17-18 : 17 Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange. 18 Si til kongen og til dronningmoren: Bøy dere ned, sett dere, for kronen, deres pryd, er falt ned fra hodene deres.
  • Jer 15:17 : 17 Jeg satt ikke i de lystiges lag og moret meg. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.
  • Jer 51:50-51 : 50 Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted og bli ikke stående! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem stige dere på hjertet. 51 Vi er blitt til skamme, for vi har hørt spott; skam har dekket ansiktene våre, for fremmede er kommet inn i Herrens hus, i de hellige rom.
  • Klag 1:16 : 16 Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
  • Klag 2:10-11 : 10 Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden. 11 Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
  • Klag 2:18 : 18 Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne!
  • Klag 3:48 : 48 Strømmer av vann renner fra mine øyne over ødeleggelsen av mitt folks datter.
  • Klag 3:51 : 51 Mitt øye volder min sjel smerte, over alle døtrene i min by.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    2På piletrærne der hengte vi våre harper.

    3For der krevde våre fangevoktere sang av oss, våre plageånder ville ha glede: Syng for oss en av Sions sanger!

    4Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?

    5Om jeg glemmer deg, Jerusalem, må min høyre hånd glemme sin ferdighet.

    6La tungen min klebe til ganen dersom jeg ikke minnes deg, dersom jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.

    7Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!

    8Babylons datter, du som skal ødelegges: Salig er den som gjengjelder deg for det du har gjort mot oss.

  • 78%

    1En sang ved festreisene. Da Herren vendte Sions skjebne, var vi som i en drøm.

    2Da fyltes vår munn med latter og vår tunge med jubel. Da sa de blant folkeslagene: Herren har gjort store ting mot dem.

    3Herren har gjort store ting mot oss; vi ble glade.

    4Herre, vend vår skjebne som bekkene i Negev.

    5De som sår med tårer, skal høste med jubel.

  • 72%

    18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.

    19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.

  • 136Bekker av vann renner ned fra mine øyne fordi de ikke holder din lov.

  • 1HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.

  • 70%

    1Å, hvordan sitter hun forlatt, byen som var så folkerik! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinne blant provinsene, er blitt trell.

    2Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.

    3Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt slavearbeid. Hun bor blant folkene, men finner ikke ro. Alle som forfølger henne, har innhentet henne i trange pass.

    4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter ligger øde; prestene hennes sukker; de unge kvinnene hennes sørger, og hun selv er fylt av bitterhet.

  • 70%

    3da hadde de slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss.

    4Da hadde vannet skyllet oss bort, strømmen hadde gått over oss.

    5Da hadde de veldige vann gått over oss.

  • 4Mine tårer er mitt brød dag og natt, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?

  • 16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.

  • 31Min harpe er blitt til sørgesang, og fløyten min til gråtens klang.

  • 4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba foran himmelens Gud.

  • 21For der er Herren mektig for oss: et sted med brede elver og strømmer. Der skal ingen rodd båt fare, og et mektig skip skal ikke krysse over.

  • 7Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.

  • 2Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!

  • 69%

    9Vi ville ha helbredet Babylon, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, la oss gå hver til sitt land! For hennes dom har nådd like til himmelen, den er løftet opp til skyene.

    10Herren har ført fram vår rett. Kom, la oss kunngjøre i Sion Herrens, vår Guds, gjerning.

  • 17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.

  • 6Der ble de grepet av redsel der det ikke var noe å frykte, for Gud har spredt knoklene til den som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

  • 6Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud! For jeg skal ennå prise ham, hans åsyns frelse.

  • 7Måtte frelse for Israel komme fra Sion! Når Herren vender skjebnen for sitt folk, skal Jakob juble, Israel glede seg.

  • 7Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.

  • 14Hvorfor sitter vi her? Samle dere! La oss gå inn i de befestede byene og gå til grunne der. For Herren vår Gud har gjort ende på oss og gitt oss giftig vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.

  • 68%

    15Gleden i vårt hjerte er tatt bort; dansen vår er blitt til sorg.

    16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.

  • 9Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt.

  • 48Strømmer av vann renner fra mine øyne over ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 1En pilegrimssang. Husk, Herre, David, alt hans møye.

  • 9Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.

  • 1Å, om jeg hadde i ørkenen et herberge for veifarende, så kunne jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem! For alle er de ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.

  • 4Vannet vårt drikker vi for penger; veden vår må vi betale for.

  • 4Vannene bruser og skummer, fjellene skjelver når havet løfter seg. Sela.

  • 7Se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.

  • 18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 9For vi er slaver, men i vår trelldom har vår Gud ikke forlatt oss; han lot oss finne miskunn hos kongene i Persia, så vi fikk liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise ruinene og fikk en mur i Juda og i Jerusalem.