Jobs bok 13:28
Og han forderves som noe råttent, som en møllspist kledning.
Og han forderves som noe råttent, som en møllspist kledning.
Og mennesket tæres bort som noe råttent, som et plagg som er møllspist.
Han tæres bort som av råte, som et klesplagg som møllen har spist.
Han tæres bort som råte, som et plagg som møll har spist.
Og han, som et råttent legeme, blir fortært, som et plagg som møll har spist.
Og han, som en råtten ting, fortærer, som et plagg som møllen har ødelagt.
Og han, som noe råttent, blir oppslukt, som et plagg som er møllspist.
Og han brytes ned som råttent treverk, som et plagg møllen eter.
Likevel er jeg som råtnet materie, som en møllspist kledning.
Han, som en råtten ting, fortæres, som et plagg spist av møll.
Han, som en råtten ting, fortæres, som et plagg spist av møll.
Og jeg blir som råttent tre som en møll har spist opp.
So man wastes away like something rotten, like a garment eaten by moths.
Mennesket oppløses som råtnende trevler, som et klesplagg spist av møll.
Og han bliver gammel som af Raaddenhed. som et Klæde, det Møl æder.
And he, as a rotten thing, consumeth, as a garment that is moth eaten.
Han fortærer som noe råttent, som et plagg som er spist av møll.
And he, like a decaying thing, consumes, like a garment that is moth-eaten.
Selv om jeg forfaller som en råtten ting, som et klesplagg som er møllspist.
Han går i oppløsning som noe råttent, som et plagg angrepet av møll.
Selv om jeg er som noe ødelagt som forsvinner, som et klær som er møllspist.
Selv om en mann går til grunne som et stykke dødt tre, eller som et plagg som er blitt mat for ormen.
Though I am like a rotten thing that consumeth, Like a garment that is moth - eaten.
where as I (notwithstondinge) must consume like as a foule carion, and as a cloth that is moth eaten.
Such one consumeth like a rotten thing, and as a garment that is motheaten.
And I as a rotten thing do consume away, as a garment that is moth eaten.
And he, as a rotten thing, consumeth, as a garment that is moth eaten.
Though I am decaying like a rotten thing, Like a garment that is moth-eaten.
And he, as a rotten thing, weareth away, As a garment hath a moth consumed him.
Though I am like a rotten thing that consumeth, Like a garment that is moth-eaten.
Though I am like a rotten thing that consumeth, Like a garment that is moth-eaten.
Though a man comes to nothing like a bit of dead wood, or like a robe which has become food for the worm.
though I am decaying like a rotten thing, like a garment that is moth-eaten.
So I waste away like something rotten, like a garment eaten by moths.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Derfor vil jeg være for Efraim som en møll, og for Judas hus som råte.
26For du skriver bitre ord mot meg, og pålegger meg de urettene jeg bar fra min ungdom.
27Du legger mine føtter i lænker og gransker nøye alle mine stier; du setter et merke på mine fotsåler.
21Hans kropp er forråtnet så den ikke lenger kan sees, og de benene som en gang var skjult, stikker frem.
22Ja, hans sjel nærmer seg graven, og hans liv trer nærmere undergang.
5Min kropp er dekket av ormer og jordklumper; min hud er brutt og blitt motbydelig.
6Mine dager er hurtigere enn en vevers skyttel, og de forsvinner uten håp.
18Med den store kraften i min sykdom er mitt klesplagg forandret; det omslutter meg som kragen på min kappe.
19Han har kastet meg i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.
2Deres rikdommer er fordervet, og klærne deres er mølfortærte.
8For møllen skal fortære dem som et plagg, og marken skal spise dem som ull; men min rettferdighet varer evig, og min frelse går fra slekt til slekt.
4Han har gjort mitt kjød og min hud slitne; han har knekt mine bein.
11Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
3For mine dager forsvinner som røyk, og mine ben brennes som i en ovn.
1Min ånd er fordervet, mine dager er forbi, og gravene står klare for meg.
12«Min alder er forbi og fjernet fra meg som et hyrdetelt; jeg har kuttet mitt liv bort som en vever kutter sitt garn; han vil kue meg med en utmattende sykdom – fra dag til natt vil du få meg til å ende.»
13«Jeg mente helt til morgenen at, som en løve, ville han knuse alle mine bein; fra dag til natt vil du få meg til å ende.»
18Han bygger sitt hus som en møll, og som et ly som vakten anlegger.
13Fra oven har han sendt ild inn i mine ben, som tar tak i dem; han har lagt et nett for mine føtter og stoppet min ferd. Han har gjort meg forlatt og svak hele dagen.
8Du har gjort meg rynkete, noe som vitner om min smerte; og min magrede fremtoning er et bevis på lidelsen som preger ansiktet mitt.
9Han river meg i sin vrede, han som hater meg; han knuser meg med sine tenner, og min fiende stirrer ondt på meg.
9Se, Herren, Gud, vil hjelpe meg; hvem er det da som kan dømme meg? Se, de alle vil bli gamle som et klesplagg, og mølla vil fortære dem.
28Han bor i øde byer, i hus hvor ingen bor, som allerede er i ferd med å forfalle til ruiner.
19Hvor mye mindre dem som bor i hus av leire, med fundament i støvet, og som knuses av møllen?
20De blir ødelagt fra morgen til kveld; de omkommer for alltid uten at noen legger merke til det.
12Hans styrke vil bli nedslukt, og ødeleggelse vil vente ved hans side.
13Den vil fortære kreftene i hans hud, og selv dødens førstefødte skal ta hans styrke.
19Men du er kastet ut av din grav som en forhatelig gren, og som klærne til dem som er drept, gjennomboret av et sverd, og som havner ved gropens steiner – et lik tråkket ned under føtter.
15Der vil ilden fortære deg; sverdet skal kutte deg ned, og det vil spise deg opp som en kankerorm; gjør deg tallrik som kankerormen, gjør deg tallrik som gresshopper.
10For livet mitt er preget av sorg og mine år av sukk, min styrke svikter av min urett, og mine ben forsvinner.
12For det er en ild som fortærer alt, og som vil slå roten ut av alt mitt overskudd.
13Hans bueskyttere omringer meg; han deler mine nyre opp uten nåde, og han heller ut min galle på jorden.
14Han knuser meg igjen og igjen; han tramper over meg som en kjempe.
15Jeg har kledd kroppen min i sekkduk, og gjort mitt horn til skam i støvet.
13De gapte med munnen mot meg, som en rasende og brølende løve.
14Jeg flyter ut som vann, og alle mine bein har løsnet; mitt hjerte er som voks, som har smeltet midt i min indre kjerne.
15Min styrke er uttørket som en ødelagt krukkeskår, og tungen min sitter fast ved kjeven; du har ført meg inn i dødens støv.
16Han har også knekt tennene mine med grus og dekket meg med aske.
14Den formes som leire til et segl, og de fremstår som en klesdrakt.
11Han setter mine føtter i lenker og noterer alle mine veier.
18Slik han kledde seg i forbannelser som om de var hans klær, la det trenge inn i hans indre som vann, og som olje inn i hans ben.
8'En ond sykdom har festet seg ved ham,' sier de, 'og nå som han ligger, skal han ikke reise seg igjen.'
5For lyden av mitt stønn har fått mine ben til å feste seg til huden min.
10Fjern ditt slag fra meg, for jeg blir oppslukt av støtet fra din hånd.
11Når du irettesetter en mann for hans urett, lar du hans skjønnhet forsvinne som av en møll; sannelig, enhver mann er tomhet. Selah.
11De skal forgå, men du består, og de alle skal blekne som et klesplagg;
11Mine dager er som en skygge som svinner, og jeg er uttørket som gress.
19Hvordan de bringes til ødeleggelse, i løpet av et øyeblikk! De blir fullstendig fortært av redsel.
11Og du vil sørge til slutt, når kjødet ditt og kroppen din er uttært,
17Frøet råtner under jorden, kornlagrene er øde, og låvene er brutt ned, for kornet har visnet.