Jobs bok 3:11

Norsk oversettelse av BBE

Hvorfor reiste ikke døden meg da jeg kom ut av min mors kropp, hvorfor tok jeg ikke mitt siste åndedrag da jeg kom ut?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 10:18-19 : 18 Hvorfor fikk du meg til å forlate min mors liv? Det hadde vært bedre for meg å ånde ut, og for ikke noe øye å ha sett meg, 19 Og for at jeg skulle vært som om jeg ikke hadde vært; tatt fra min mors liv rett til mitt siste hvilested.
  • Sal 22:9-9 : 9 Men det var du som dro meg fram fra mors liv: du lot meg hvile trygt ved min mors bryst. 10 Jeg ble overlatt til deg fra fødselen; fra mors liv er du min Gud.
  • Sal 58:8 : 8 La dem bli som fostre som blir til vann og tar slutt; som frukten av en kvinne som føder for tidlig, la dem ikke se solen.
  • Sal 71:6 : 6 Du har vært min støtte fra jeg ble født; du tok meg ut av min mors liv; min lovprisning vil alltid være til deg.
  • Sal 139:13-16 : 13 Du har skapt mine nyrer, du vevde meg i min mors liv. 14 Jeg vil prise deg, for jeg er underfullt skapt, underfulle er dine verk, det vet min sjel godt. 15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, kunstferdig formet i jordens dyp. 16 Dine øyne så meg da jeg var et foster, i din bok ble alle mine dager skrevet opp før de var kommet.
  • Jes 46:3 : 3 Lytt til meg, Jakobs hus, og alle som er igjen av Israels folk, dere som har blitt støttet av meg fra fødselen, og har vært i min omsorg fra deres tidlige dager.
  • Jer 15:10 : 10 Ulykke meg, min mor, fordi du har født meg, en stridsmann og en trette i hele landet! Jeg har ikke gjort menn til mine kreditorer og jeg skylder ingen, men alle forbanner meg.
  • Hos 9:14 : 14 Herre, hva vil du gi dem? Gi dem livmødre som ikke føder, og bryst uten melk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    12 Hvorfor tok knærne meg, eller hvorfor brystene for å gi meg melk?

    13 For da kunne jeg ha gått til min hvile i stillhet, og i søvn vært i fred,

  • 88%

    18 Hvorfor fikk du meg til å forlate min mors liv? Det hadde vært bedre for meg å ånde ut, og for ikke noe øye å ha sett meg,

    19 Og for at jeg skulle vært som om jeg ikke hadde vært; tatt fra min mors liv rett til mitt siste hvilested.

    20 Er ikke mine dager få i antall? Vend ditt blikk bort fra meg, slik at jeg kan få litt glede,

  • 88%

    9 La morgenstjernene bli mørke; la den søke lys, men ikke finne det; la den ikke se daggryets øyne.

    10 For den holdt ikke livets dører lukket, slik at vanskeligheter kunne vært skjult for mine øyne.

  • 84%

    17 Fordi han ikke drepte meg før jeg ble født: så min mors liv ville vært min grav, og hun ville vært med barn for alltid.

    18 Hvorfor kom jeg ut av min mors liv for å se smerte og sorg, så mine dager skulle ende i skam?

  • 16 Eller som et barn dødt ved fødselen kunne jeg aldri ha kommet til eksistens; som små barn som ikke har sett lyset.

  • Job 3:2-3
    2 vers
    78%

    2 Job tok til orde og sa:

    3 La ødeleggelse ta min fødselsdag, og natten det ble sagt, En guttebarn er kommet til verden.

  • 14 Forbannet være den dag jeg ble født: La det ikke være noen velsignelse på den dag min mor fødte meg.

  • 74%

    14 Hva skal jeg da gjøre når Gud stiller seg som dommer? og hvilket svar kan jeg gi på hans spørsmål?

    15 Har ikke Gud skapt ham lik meg? Ga han oss ikke liv i våre mødres kropper?

    16 Om jeg holdt tilbake de fattiges ønske; om enken forgjeves så etter hjelp fra meg;

  • 74%

    9 Men det var du som dro meg fram fra mors liv: du lot meg hvile trygt ved min mors bryst.

    10 Jeg ble overlatt til deg fra fødselen; fra mors liv er du min Gud.

  • 6 Du har vært min støtte fra jeg ble født; du tok meg ut av min mors liv; min lovprisning vil alltid være til deg.

  • 71%

    15 Slik at en hard død virker bedre for min sjel enn mine smerter.

    16 Jeg har ingen lyst til livet, jeg vil ikke leve for evig! Hold deg unna meg, for mine dager er som et pust.

  • 13 Om du bare ville holde meg trygg i underverdenen, gjemme meg i et hemmelig sted til din vrede er forbi, gi meg en fast tid når jeg kan komme i din erindring igjen!

  • 5 Sannelig, jeg ble formet i ondskap, og i synd ble jeg født av min mor.

  • 70%

    11 Derfor vil jeg ikke holde min munn lukket; jeg vil la ordene komme ut i åndens smerte, min sjel vil rope i bitterhet.

    12 Er jeg et hav, eller et sjøbeist, at du setter vakt over meg?

  • 21 Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet bryst, så jeg at det var dødt. Men da jeg undersøkte det nærmere om morgenen, oppdaget jeg at det ikke var min sønn.

  • 1 Min ånd er knust, mine dager er over, det siste hvilestedet er klart for meg.

  • 69%

    10 Jeg sa: I mine rolige dager går jeg ned til dødsriket. Resten av mine år blir tatt fra meg.

    11 Jeg sa: Jeg vil ikke se Herren, ja, Herren i de levendes land. Jeg vil ikke se menneske igjen eller de levende på jorden.

  • 21 og sa: Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, velsignet være Herrens navn.

  • 3 Dødens nett var rundt meg, og underverdenens smerter holdt meg fast; jeg var fylt av trøbbel og sorg.

  • 15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, kunstferdig formet i jordens dyp.

  • 3 Så nå, Herre, hør min bønn og ta mitt liv fra meg; for døden er bedre for meg enn livet.

  • 13 Du har skapt mine nyrer, du vevde meg i min mors liv.

  • 21 Og hvorfor tar du ikke bort min synd, og lar mine misgjerninger ta slutt? For nå går jeg ned i støvet, og du vil søke etter meg nøye, men jeg vil være borte.

  • 1 For mennesket, kvinnens sønn, er dagene korte og fulle av uro.

  • 11 Har jeg styrke til å fortsette å vente, eller har jeg noen fremtid å se frem til?

  • 14 Jeg vil ta mitt kjøtt i tennene, og legge mitt liv i hånden.

  • 5 Ingen så med medfølelse på deg for å gjøre noen av disse tingene for deg, eller være snill mot deg; men du ble kastet ut på åpen mark, for ditt liv ble hatet på den tiden du ble født.

  • 18 (For Gud har tatt vare på meg som en far siden mine første dager; han har vært min veileder fra min mors livmor)

  • 3 Om en mann har hundre barn, og lever lenge så hans år er mange, men hans sjel finner ingen glede i det gode, og han blir ikke æret ved sin død, sier jeg at en dødfødsel er bedre enn ham.

  • 23 Til en mann hvis vei er tildekket, og som er stengt inne av Gud?

  • 15 Hvor er da mitt håp? og hvem vil se min lengsel?

  • 12 La henne ikke være som en død, hvis kropp er halvt ødelagt når den kommer ut av morens liv.

  • 22 Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt. Jeg tenkte: Kanskje vil Herren gi meg nåde og la barnet leve.

  • 19 Om natten, mens denne kvinnen sov med barnet sitt, sov hun på det, og det døde.

  • 8 Eller hvor var du da havet kom til syne, og brøt frem fra sin skjulte plass?

  • 47 Se hvor kort min tid er; hvorfor har du skapt alle mennesker uten formål?

  • 29 Du vil ikke la meg være fri for synd! Hvorfor da tar jeg bryet med ingenting?