Klagesangene 4:20
Vår pust, Herrens salvede, ble fanget i deres feller, om hvem vi sa: «I hans skygge skal vi leve blant folkeslagene.»
Vår pust, Herrens salvede, ble fanget i deres feller, om hvem vi sa: «I hans skygge skal vi leve blant folkeslagene.»
Vår neses pust, Herrens salvede, ble fanget i deres groper – han som vi sa om: Under hans skygge skal vi leve blant hedningene.
Vår neses pust, Herrens salvede, ble fanget i deres snarer, han som vi sa: «I hans skygge skal vi leve blant folkene.»
Vår livspust, Herrens salvede, ble fanget i deres snarer – han som vi sa: «I hans skygge skal vi leve blant folkene.»
Vår egen livsånd, Herrens salvede, ble fanget i deres feller; han som vi sa: i hans skygge vil vi leve.
Vår pust i nesene, Herrens salvede, ble tatt i deres nett, om hvem vi har sagt: Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
Herrens salvede, vår livspust, ble fanget i deres feller, han som vi sa: 'Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.'
Vår åndedrag, Herrens salvede, ble tatt i deres feller; vi sa: I hans skygge skal vi leve blant folkene.
Herrens salvede ble fanget i deres feller, han som vi sa: 'Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.'
Herrens salvede, vårt livs pust, ble fanget i deres groper, han som vi sa: Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
The breath of our nostrils, the LORD’s anointed, was captured in their traps, of whom we said, 'Under his shadow we shall live among the nations.'
Herrens salvede, livets pust for oss, ble fanget i deres feller – de som vi en gang sa: 'Under hans skygge skal vi bo blant hedningene.'
Herrens salvede, vårt livs pust, ble fanget i deres groper, han som vi sa: Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
Vår livsånd, HERRENS salvede, ble fanget i deres graver, hun som vi sa vi skulle leve i hennes skygge blant nasjonene.
Vår livspust, Herrens salvede, ble fanget i deres feller, han som vi sa: I hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
Herrens Salvede, (som var) vor Næses Aand, blev fangen i deres Grave, han, om hvem vi sagde: Under hans Skygge ville vi leve iblandt Hedningerne.
The breath of our nostrils, the anointed of the LORD, was taken in their pits, of whom we said, Under his shadow we shall live among the heathen.
Vår livspust, Herrens salvede, ble fanget i deres feller, han som vi sa: Under hans skygge skal vi leve blant hedninger.
The breath of our nostrils, the anointed of the LORD, was captured in their pits, of whom we said, 'Under his shadow we shall live among the nations.'
The breath of our nostrils, the anointed of the LORD, was taken in their pits, of whom we said, Under his shadow we shall live among the heathen.
Livets pust i våre neser, Herrens salvede, ble tatt i deres feller; Om hvem vi sa, Under hans skygge vil vi leve blant nasjonene.
Vår livsånde, Herrens salvede, ble fanget i deres groper; Som vi sa, Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
Vår livsånde, han som ble salvet, ble fanget i deres feller; han som vi sa: Under hans skygge skal vi leve blant nasjonene.
The breath{H7307} of our nostrils,{H639} the anointed{H4899} of Jehovah,{H3068} was taken{H3920} in their pits;{H7825} Of whom we said,{H559} Under his shadow{H6738} we shall live{H2421} among the nations.{H1471}
The breath{H7307} of our nostrils{H639}, the anointed{H4899} of the LORD{H3068}, was taken{H3920}{(H8738)} in their pits{H7825}, of whom we said{H559}{(H8804)}, Under his shadow{H6738} we shall live{H2421}{(H8799)} among the heathen{H1471}.
The very breth of oure mouth; euen the anoynted LORDE himself shalbe take in oure synnes, of whom we saye: Vnder his shadowe we shal be preserued amonge the Heithen.
The breath of our nostrels, the Anoynted of the Lord was taken in their nets, of whome we sayde, Vnder his shadowe we shalbe preserued aliue among the heathen.
The very breath of our mouth, euen the annointed of the Lorde hym selfe, was taken in their net, of whom we say, Under his shadowe we shalbe preserued among the heathen.
The breath of our nostrils, the anointed of the LORD, was taken in their pits, of whom we said, Under his shadow we shall live among the heathen.
The breath of our nostrils, the anointed of Yahweh, was taken in their pits; Of whom we said, Under his shadow we shall live among the nations.
The breath of our nostrils, the anointed of Jehovah, was taken in their pits; Of whom we said, Under his shadow we shall live among the nations.
The breath of our nostrils, the anointed of Jehovah, was taken in their pits; Of whom we said, Under his shadow we shall live among the nations.
Our breath of life, he on whom the holy oil was put, was taken in their holes; of whom we said, Under his shade we will be living among the nations.
The breath of our nostrils, the anointed of Yahweh, was taken in their pits; Of whom we said, Under his shadow we shall live among the nations.
ר(Resh) Our very life breath– the LORD’s anointed king– was caught in their traps, of whom we thought,“Under his protection we will survive among the nations.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Mens vi lever, har øynene våre forgjeves speidet etter hjelp, i vakttårnet har vi ventet på en nasjon som ikke redder.
18 Vi er jaget fra å gå i våre brede veier, vår ende er nær, dagene våre er fylt, vår ende har kommet.
19 Raskere er våre forfølgere enn himmelens ørner, på fjellene har de jaget oss, i ødemarken har de ventet på oss.
19 Likevel har du knust oss i sjakalens steder, og du har dekket oss med dødsskygge.
12 La oss sluke dem levende, som dødsriket gjør, hele, som de som går ned i graven,
28 Og hans pust er som en overstrømmende strøm, Inntil nakken deler den, For å sålde nasjoner med tomhets sold, En tømme som fører til feilaktighet er i folkenes kjever.
3 For en fiende har forfulgt min sjel, Han har tråkket mitt liv ned i jorden, Han har fått meg til å bo i mørket, Som de døde av gammel tid.
4 Hvor lenge skal jorden sørge, og alt gress på marken visne? På grunn av ondskapen i dem som bor der, er både dyr og fugler utryddet, fordi de sier: 'Han ser ikke vår ende.'
4 Vi har blitt til spott for våre naboer, en hån og latter for dem rundt oss.
23 Reis deg, hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for alltid.
24 Hvorfor skjuler du ansiktet ditt? Hvorfor glemmer du vår nød og undertrykkelse?
25 For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår kropp klynger seg til jorden.
19 men du er kastet ut av din grav som en avskyelig gren, dekket med drepte, gjennomboret av sverdet, som går ned til gravens dyp, som en lik man tråkker over.
19 Og jeg er som et tamt lam ført til slakting, og jeg visste ikke at de hadde utklekket onde hensikter mot meg, da de sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke blir husket igjen.
3 Hvorfor er vi blitt regnet som fe? Vi har blitt vanæret i deres øyne!
8 Og nasjoner samlet seg mot den, fra provinsene rundt omkring. De spredde sitt nett foran den, i deres felle ble den fanget.
45 Du har gjort oss til avfall og vrakgods blant folkene.
5 så la en fiende forfølge min sjel og innhente den, tråkke mitt liv ned til jorden, og plassere min ære i støvet. Selah.
7 Som når man pløyer og skjærer opp jorden, er våre bein spredt ved Sauls ord.
17 Også de gikk med ham ned til dødsriket, til de som ble gjennomstunget av sverdet, og i hans skygge bodde de blant nasjonene.
3 Så lenge min ånde er i meg, og Guds ånd er i mine nesebor.
22 Slutt å stole på mennesker, som kun har livspust i nesen. Hva er de verdt?
3 da hadde de slukt oss levende, i sin brennende vrede mot oss,
11 De omringer meg nå med sine skritt; De har sett sine øyne for å slå meg til jorden.
51 som dine fiender har hånet, Herre, dem de har hånet, dine salvedes skritt.
6 Velsignet er Herren som ikke har gitt oss som bytte til deres tenner.
7 Vår sjel har unnsluppet som en fugl fra fuglefangerens snare, snaren er brutt, og vi har unnsluppet.
15 Min kraft er uttørket som et potteskår, og min tunge holder seg til mine gummer.
2 Han har gjort min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd har Han gjemt meg. Han har gjort meg til en blank pil, skjult meg i sitt kogger.
1 Min ånd er knust, mine dager er sloknet – graver venter på meg.
5 Vi blir jaget med bøyd nakke, vi arbeider uten at vi får hvile.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
10 For jeg har hørt mange onde rykter: "Frykt er rundt meg. Anklag ham, så skal vi anklage ham." Alle mine venner venter på at jeg skal falle: "Kanskje vil han la seg lokke, så vi kan overvinne ham og få vår hevn over ham."
20 'Sannelig, vår rikdom er ikke avskåret, og deres fortreffelighet har ilden fortært.'
14 Du har gjennomboret med hans staver hodene til hans ledere, De kom tumultartet for å spre meg, Deres jubel var som å skjule seg for å fortære den fattige i hemmelighet.
14 Den fangne skal snart bli løslatt, han skal ikke dø i gropen, og hans brød mangler ikke.
4 Vår sjel er blitt fylt med spott fra de sorgløse, med forakt fra de hovmodige!
13 Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og skam for de som omgir oss.
14 Du gjør oss til et ordspråk blant folkene, til hoderysting blant folkeslagene.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne mørke.
5 Ve meg, for jeg bor i Mesech, jeg lever blant teltene i Kedar.
26 For de har forfulgt ham du slo, og snakker om smerten til dine sårpregede.
47 Frykt og felle har vært for oss, ødeleggelse og undergang.
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"
15 Fordi dere har sagt: 'Vi har inngått en pakt med døden, og med dødsriket har vi laget en avtale. En rasende flom, når den kommer forbi, vil ikke nå oss, fordi vi har gjort løgnen til vår tilflukt, og i falskhet har vi skjult oss.'
15 For vi er fremmede for deg, og innflyttere, slik som alle våre fedre; som en skygge er våre dager på jorden, og der er ingen varighet.
11 Vi knurrer alle som bjørner og kurrer sorgfullt som duer; vi venter på rettferdighet, men den er ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
21 Gled deg og fryd deg, Edom-datter, som bor i landet Uz, også til deg skal begeret komme, du skal bli drukket og avkle deg.
9 Ved Guds pust går de til grunne, og ved hans åndes vrede blir de fortært.
22 Og hans sjel nærmer seg graven, og hans liv nær de dødelige.