5 Mosebok 32:15
Men Jesjurun ble fet og sparket – du ble fet, tykk og stinn. Da forlot han Gud som hadde gjort ham, og han holdt liten akt på Klippen, hans frelse.
Men Jesjurun ble fet og sparket – du ble fet, tykk og stinn. Da forlot han Gud som hadde gjort ham, og han holdt liten akt på Klippen, hans frelse.
Men Jesjurun ble fet og slo bakut – du ble fet, ble tykk, ble tung. Da forlot han Gud som hadde skapt ham, han vanæret Klippen, hans frelse.
Jeshurun ble fet og sparket; du ble fet, tykk og mett. Han forlot Gud som skapte ham, og han vanæret Klippen, hans frelse.
Men Jesjurun ble fet og slo bakut. Du ble fet, du ble tykk, du ble doven. Da forlot han Gud som skapte ham og foraktet sin frelses Klippe.
Men Jesurun ble fet og sparket; han ble tung og stinn. Da forlot han Gud som skapte ham og foraktet klippen, sin frelses klippe.
Men Jesjurun ble fet og sparket: du ble fet, du ble tykk, du ble dekket med fett; da forlot han Gud som skapte ham, og foraktet Klippen til sin frelse.
Men Jeshurun ble feit og sparket; du er blitt feit, tykk, dekket av fedme; da forlot han Gud som skapte ham, og lettelsens Klippe som frelste ham.
Men Jesjurun ble fet, og sparket; du ble fet, tykk og fyldig; han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sitt frelses klippe.
Men Jesjurun ble fet og sparket, du ble tykk og rund. Han forlot Gud som hadde skapt ham, og viste forakt for Klippen som var hans frelse.
Men Jesjurun ble feit og begynte å sparke: du er blitt fet, du er blitt tykk, du er overveldet av fett; da forlot han Gud som skapte ham og aktet lett på Klippen i hans frelse.
Men Jeshurun ble feit og hvilte seg; du har vokst tykk og er dekket av overflødighet, og da forlot du den Gud som skapte deg, og foraktet lett Frelsens Klippe.
Men Jesjurun ble feit og begynte å sparke: du er blitt fet, du er blitt tykk, du er overveldet av fett; da forlot han Gud som skapte ham og aktet lett på Klippen i hans frelse.
Men Jesjurun ble fet og sparket. Du ble fet, tykk og tung, og han forkastet Gud som skapte ham; han foraktet sin frelses Klippe.
But Jeshurun grew fat and kicked; you grew fat, thick, and bloated. Then he forsook the God who made him and treated with contempt the Rock of his salvation.
Men Jesjurun ble fet og sparket — du ble fet, du ble tykk, du ble overmettet — og han forlot Gud, som skapte ham, og foraktet Klippen, sin frelse.
Men der den Rette blev fed, da slog han bag op, du blev fed, blev tyk, blev fyldig; og han forlod Gud, som havde gjort ham, og ringeagtede sin Saligheds Klippe.
But Jeshurun waxed fat, and kicked: thou art waxen fat, thou art grown thick, thou art covered with fatness; then he forsook God which ma him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
Men Jesjurun ble fet og sparka; du ble fet, du ble tykk, du ble overmettet; og han forlot Gud som skapte ham, og foraktet sin frelses Klippe.
But Jeshurun grew fat, and kicked: you have grown fat, you have grown thick, you are covered with fatness; then he forsook God who made him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
Men Jesjurun ble fet og sparket: Du har blitt fet, du er blitt tykk, du er blitt glinsende; så forlot han Gud som skapte ham, foraktet frelsens Klippe.
Og Jeshurun ble fet og slo fra seg. Du er blitt fet, du er blitt tykk, du er blitt dekket. Og han forlot Gud som skapte ham og vanæret sin frelses Klippe.
Men Jesjurun ble fet og sparket: du er blitt fet, fyldig og glatt; da forlot han Gud som skapte ham, og ringeaktet Klippen til sin frelse.
Men Jesjurun ble fet og ville ikke kontrolleres: du er blitt fet, du er tykk og full av mat: så var han utro mot Gud som skapte ham, ga ingen ære til Klippen i sin frelse.
And Israel waxed fatt and kyked. Thou wast fatt, thicke and smothe, And he let God goo that made hi and despysed the rocke that saued him.
And whan he was fat and had ynough, he waxed wanton. He is fat, and thicke, and smothe, & hath letten God go, that made him, and despysed the rocke of his saluacion.
But he that should haue bene vpright, when he waxed fat, spurned with his heele: thou art fat, thou art grosse, thou art laden with fatnes: therefore he forsooke God that made him, and regarded not the strong God of his saluation.
But he that shoulde haue ben vpright, when he waxed fat, spurned with his heele: Thou art well fed, thou art growen thicke, thou art euen laden with fatnesse: And he forsoke God his maker, and regarded not the God of his saluation.
¶ But Jeshurun waxed fat, and kicked: thou art waxen fat, thou art grown thick, thou art covered [with fatness]; then he forsook God [which] made him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
But Jeshurun grew fat, and kicked: You have grown fat, you are grown thick, you are become sleek; Then he forsook God who made him, Lightly esteemed the Rock of his salvation.
And Jeshurun waxeth fat, and doth kick: Thou hast been fat -- thou hast been thick, Thou hast been covered. And he leaveth God who made him, And dishonoureth the Rock of his salvation.
But Jeshurun waxed fat, and kicked: Thou art waxed fat, thou art grown thick, thou art become sleek; Then he forsook God who made him, And lightly esteemed the Rock of his salvation.
But Jeshurun waxed fat, and kicked: Thou art waxed fat, thou art grown thick, thou art become sleek; Then he forsook God who made him, And lightly esteemed the Rock of his salvation.
But Jeshurun became fat and would not be controlled: you have become fat, you are thick and full of food: then he was untrue to the God who made him, giving no honour to the Rock of his salvation.
But Jeshurun grew fat, and kicked. You have grown fat. You have grown thick. You have become sleek. Then he forsook God who made him, and lightly esteemed the Rock of his salvation.
Israel’s Rebellion But Jeshurun became fat and kicked, you got fat, thick, and stuffed! Then he deserted the God who made him, and treated the Rock who saved him with contempt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han lot ham ri over jordens høyder så han fikk spise markenes grøde; han lot ham suge honning av klippen og olje av den harde flint.
14Smør av kyr og melk av sauer, med fete lam, værer av Basans avl og bukker, med det fineste av hveten; og du drakk druenes rene blod.
18Klippen som fødte deg, glemte du; du glemte Gud som formet deg.
19Herren så det og foraktet dem på grunn av sine sønners og døtres krenkelser.
16De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder; med vederstyggeligheter egget de ham til vrede.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
17De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
20For når jeg har ført dem inn i landet som jeg med ed lovte deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og de har spist seg mette og blitt fete, da vil de vende seg til andre guder og tjene dem og krenke meg og bryte min pakt.
7Da sa Herren til Moses: Gå, gå ned! For folket ditt, som du førte ut av landet Egypt, har fordervet seg.
8De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
30De holdt ikke opp med sin lyst; mens maten ennå var i munnen deres,
31kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn.
6Da de fikk beite, ble de mette; de ble mette, og hjertet deres ble hovmodig. Derfor har de glemt meg.
37Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen som de satte sin lit til,
38som åt fett av ofrene deres og drakk vinen av drikkofrene deres? La dem reise seg og hjelpe dere; la dem være deres vern.
14Og se, nå har dere trådt i fedrenes sted, en ny generasjon syndige menn, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel.
15Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han enda en gang la dem bli i ørkenen, og dere vil bringe hele dette folket til undergang.
27For han har dekket ansiktet med fett og lagt fettfolder på sidene.
10Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;
6Lønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Skapte han deg ikke og grunnfestet deg?
7Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men stolte på overfloden av sin rikdom og satte sin styrke i sin ondskap.
14Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
29Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor setter du dine sønner høyere enn meg, så dere gjør dere fete av det beste av alle offergavene fra mitt folk Israel?
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har vært trett av meg, Israel.
14da blir hjertet deres hovmodig, og dere glemmer Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt, ut av trellehuset;
3Israel har forkastet det som er godt; fienden skal forfølge ham.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.
17Har du ikke påført deg dette selv ved at du forlot Herren din Gud da han ledet deg på veien?
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som selv frelste dere fra alle deres ulykker og trengsler, og dere har sagt til ham: Nei, sett en konge over oss! Still dere nå fram for Herren stammevis og etter tusener.
6Vend dere til ham som Israels barn har gjort et dypt opprør mot.
7Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere forakter dette ordet og setter deres lit til undertrykkelse og forvrengning og støtter dere på det,
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom inn, vanhelliget dere landet mitt og gjorde min arv til en styggedom.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
1Israel er en frodig vinstokk; han bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre landet ble, desto vakrere avgudsbilder reiste de.
22Men du har helt forkastet oss; du er svært vred på oss.
35De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger.
42Da vendte Gud seg bort og overlot dem til å dyrke himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Israels hus, var det til meg dere bar fram slakt og offer i førti år i ørkenen?
25Den som er hovmodig i hjertet, egger til strid, men den som setter sin lit til Herren, får overflod.
18Hvordan han møtte deg på veien og hogg ned de bakerste blant dere, alle de som var svake og hang etter, da du var trett og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
16Når dere bryter Herren deres Guds pakt, som han påla dere, og går og tjener andre guder og bøyer dere for dem, da skal Herrens vrede bli opptent mot dere, og dere skal raskt bli ryddet bort fra det gode landet som han har gitt dere.
20Slik byttet de bort sin herlighet mot bildet av en okse som eter gress.
15De forkastet hans forskrifter og den pakten han hadde sluttet med fedrene deres, og de vitnesbyrdene han hadde vitnet mot dem. De fulgte tomme avguder og ble selv tomme. De gikk etter folkene omkring seg, som Herren hadde pålagt dem at de ikke skulle ligne.
19Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
12De forlot Herren, fedrenes Gud, han som hadde ført dem ut av Egypt, og fulgte andre guder – gudene til folkene som bodde rundt dem – og bøyde seg for dem; slik vakte de Herrens vrede.
16Jeg så, og se: dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere.