Daniel 9:19
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør noe! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og handle! Drøy ikke, for din egen skyld, min Gud, for din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Forsink det ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er kalt over din by og ditt folk.
Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og gjør; ikke vent, for din egen skyld, min Gud. For din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
O Herre, hør; O Herre, tilgi; O Herre, hør og gjør; vent ikke, for din egen skyld, O min Gud: for din by og ditt folk kalles med ditt navn.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Drøy ikke, for din egen skyld, min Gud! For din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, akt på det og gjør det, nøl ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er på din by og ditt folk.
Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke for din egen skyld, å min Gud, for din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke, for ditt eget skyld, min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.
Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke for din egen skyld, å min Gud, for din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør, forsink ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er påkalt over din by og ditt folk.
Lord, hear! Lord, forgive! Lord, pay attention and act! Do not delay, for Your own sake, my God, because Your city and Your people bear Your name.
Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Dryg ikke for din egen skyld, min Gud, fordi ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
Herre, hør! Herre, forlad! Herre, giv Agt paa og gjør det, tøv ikke, for din (egen) Skyld, min Gud! fordi din Stad og dit Folk ere kaldte efter dit Navn.
O Lord, hear; O Lord, forgive; O Lord, hearken and do; defer not, for thine own sake, O my God: for thy city and thy people are called by thy name.
Å, Herre, hør! Å, Herre, tilgi! Å, Herre, lytt og gjør noe, utsett ikke, for din egen skyld, min Gud: for din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
O Lord, hear; O Lord, forgive; O Lord, listen and act; do not delay, for Your own sake, O my God: for Your city and Your people are called by Your name.
O Lord, hear; O Lord, forgive; O Lord, hearken and do; defer not, for thine own sake, O my God: for thy city and thy people are called by thy name.
Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, akt på og grip inn; utsett ikke, for din egen skyld, min Gud, for din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
Å, Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og gjør noe! Nøl ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er kalt over din by og ditt folk.”
Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og gjør; utsett ikke, for din egen skyld, min Gud, fordi din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
Å Herre, hør; Å Herre, tilgi; Å Herre, la deg bevege og handle; vent ikke lenger; for ditt navns ære, Å min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.
O LORDE, heare: O forgeue LORDE: O LORDE considre, tary not ouer longe: but for thine owne sake do it, O my God: for thy cite and thy people is called after thy name.
O Lorde, heare, O Lorde forgiue, O Lorde consider, and doe it: deferre not, for thine owne sake, O my God: for thy Name is called vpon thy citie, and vpon thy people.
O Lorde heare, O forgeue Lorde, O Lorde consider and do it, defer not, for thyne owne sake O my God: because thy name is called vpon thy citie, & vpon thy people.
O Lord, hear; O Lord, forgive; O Lord, hearken and do; defer not, for thine own sake, O my God: for thy city and thy people are called by thy name.
Lord, hear; Lord, forgive; Lord, listen and do; don't defer, for your own sake, my God, because your city and your people are called by your name.
O lord, hear, O Lord, forgive; O Lord, attend and do; do not delay, for Thine own sake, O my God, for Thy name is called on Thy city, and on Thy people.'
O Lord, hear; O Lord, forgive; O Lord, hearken and do; defer not, for thine own sake, O my God, because thy city and thy people are called by thy name.
O Lord, hear; O Lord, forgive; O Lord, hearken and do; defer not, for thine own sake, O my God, because thy city and thy people are called by thy name.
O Lord, give ear; O Lord, have forgiveness; O Lord, take note and do; let there be no more waiting; for the honour of your name, O my God, because your town and your people are named by your name.
Lord, hear; Lord, forgive; Lord, listen and do; don't defer, for your own sake, my God, because your city and your people are called by your name.
O Lord, hear! O Lord, forgive! O Lord, pay attention, and act! Don’t delay, for your own sake, O my God! For your city and your people are called by your name.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Herre, la – i samsvar med alle dine rettferdige gjerninger – din vrede og din harme vende tilbake fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som er rundt oss.
17Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din helligdom som ligger øde, for din egen skyld, Herre.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la min bønn fram for HERREN min Gud for min Guds hellige fjell,
38og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i landet dit de er ført som fanger, og de ber vendt mot landet sitt som du ga fedrene deres, mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
39da hør du i himmelen, fra stedet der du bor, deres bønn og deres inderlige begjæringer, og før deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
5Jeg sa: Å, Herre, Himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
6La øret ditt være lydhørt og øynene dine åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Også jeg og min fars hus har syndet.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld! Berg oss og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
7Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.
8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
19Vend deg til din tjeners bønn og hans inderlige begjæring, Herre, min Gud! Hør på ropet og bønnen som din tjener bærer fram for ditt ansikt.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.
6og sa: Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket og våger ikke å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
4Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
21Ja, hør på din tjeners og ditt folk Israels inderlige bønn når de ber vendt mot dette stedet! Hør i himmelen, der du bor! Ja, hør og tilgi.
19Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at det skal bli øde og til forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
9Dine hellige byer er blitt til ødemark; Sion er blitt til ødemark, Jerusalem ligger øde.
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og bønnfallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag,
29så dine øyne er åpne mot dette huset natt og dag, mot stedet der du sa: Mitt navn skal være der. Hør den bønnen som din tjener ber vendt mot dette stedet.
30Hør den inderlige bønnen fra din tjener og ditt folk Israel når de ber vendt mot dette stedet. Ja, du, hør i himmelen, der du bor. Hør og tilgi!
49så hør i himmelen, der du bor, deres bønn og bønnfallelse og før deres sak.
50Tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, og alle de lovbrudd de har gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som har tatt dem til fange, så de viser dem barmhjertighet.
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
24Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de så vender om og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller for ditt ansikt i dette huset,
25så hør du i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til den jorden du ga dem og fedrene deres.
13Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna –
9"Kommer det ulykke over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stille oss foran dette huset og foran deg—for ditt navn er i dette huset—og rope til deg i vår nød. Da vil du høre og frelse."
14da, dersom mitt folk som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt ansikt og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen, tilgi deres synd og lege landet deres.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg, bekjenner ditt navn, ber og bønnfaller deg i dette huset,
34så hør i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til det landet du gav fedrene deres.
9Og nå: Be nå Gud om nåde, at han må være nådig mot oss! Når dette kommer fra deres hånd, skulle han da vise noen av dere velvilje? sier Herren, Allhærs Gud.
59Må disse ordene, som jeg har bønnfalt Herren med, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han gir sin tjener og sitt folk Israel rett i deres sak, dag for dag,
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
27Fordi hjertet ditt var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt og rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt, sier Herren.
9Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for hans ansikt:
19«Tilgi nå folkets skyld i din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og til nå.»
21Men du, Herre Gud, handle med meg for ditt navns skyld; for din miskunn er god, frels meg!
11Å, Herre, la øret ditt være lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, dem som har sin lyst i å frykte ditt navn. La din tjener i dag ha framgang, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var kongens munnskjenk.
16Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør ordene til Sanherib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels bønnfallelse, så du hører dem hver gang de roper til deg.
4Kongen sa til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til Himmelens Gud.