Jesaja 1:3
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin eierens foddersted. Men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke; mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin herres fôrplass; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner det ikke, mitt folk forstår det ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin eiers krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herre, men Israel vet det ikke – mitt folk forstår det ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin eiers krybbe, men Israel forstår ikke, mitt folk søker ikke innsikt.
The ox knows its owner, and the donkey knows its master's feeding trough, but Israel does not know; My people do not understand.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En Oxe kjender sin Eiermand, og et Asen sin Herres Krybbe, (men) Israel kjender det ikke, mit Folk forstaaer det ikke.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib: but Israel doth not know, my people doth not consider.
Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
The ox knows its owner, and the donkey its master's crib: but Israel does not know, my people do not consider.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib: but Israel doth not know, my people doth not consider.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel forstår ikke, mitt folk bryr seg ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Selv oksen kjenner sin eier, og eselet stedet hvor det får mat av sin herre: men Israel har ingen forståelse, mitt folk tenker ikke på meg.
An oxe knoweth his LORDE, and an Asse his masters stall, but Israel knoweth nothinge, my people hath no vnderstondinge.
The oxe knoweth his owner, and the asse his masters crib: but Israel hath not knowen: my people hath not vnderstand.
The oxe hath knowen his owner, and the asse his maisters cribbe: but Israel hath not knowen, my people hath geuen no heede.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib: [but] Israel doth not know, my people doth not consider.
The ox knows his owner, And the donkey his master's crib; But Israel doesn't know, My people don't consider.
An ox hath known its owner, And an ass the crib of its master, Israel hath not known, My people hath not understood.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib; `but' Israel doth not know, my people doth not consider.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib; [but] Israel doth not know, my people doth not consider.
Even the ox has knowledge of its owner, and the ass of the place where its master puts its food: but Israel has no knowledge, my people give no thought to me.
The ox knows his owner, and the donkey his master's crib; but Israel doesn't know, my people don't consider."
An ox recognizes its owner, a donkey recognizes where its owner puts its food; but Israel does not recognize me, my people do not understand.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Hør, himler, og lytt, jord! For Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og opphøyet, men de har gjort opprør mot meg.
22For mitt folk er tåper, de kjenner meg ikke. De er dåraktige barn, uten innsikt. Kloke er de til å gjøre ondt, men å gjøre godt kan de ikke.
4Ve, syndige folk, et folk tynget av misgjerning, ætt av ugjerningsmenn, sønner som ødelegger! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort.
2Til meg roper de: «Min Gud, vi kjenner deg, vi i Israel!»
31Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»?
16For Israel er sta som en vrang kvige. Nå skal Herren gjete dem som et lam på åpent beite.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk opp munnen din, så vil jeg fylle den.
6Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
4Jeg sa: Det er bare småkårsfolk; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds lov og rett.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene gjorde opprør mot meg. Profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
1Hør Herrens ord, Israels barn! For Herren har sak mot dem som bor i landet: Det finnes verken troskap, kjærlighet eller kunnskap om Gud i landet.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:
6Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg som prest for meg. Siden du har glemt din Guds lov, vil også jeg glemme dine barn.
20Forkynn dette i Jakobs hus, la det lyde i Juda og si:
21Hør dette, du tåpelige folk uten forstand! Øyne har de, men de ser ikke; ører har de, men de hører ikke.
13Derfor går mitt folk i eksil fordi det mangler kunnskap. Dets stormenn dør av sult, og folkemengden er uttæret av tørst.
7Selv storken under himmelen vet sine fastsatte tider. Turtelduen, svalen og tranen holder tiden for sin ankomst. Men mitt folk kjenner ikke Herrens rett.
14Er Israel en slave? Eller en hjemfødt slave? Hvorfor er han blitt til rov?
4De satte konger, men ikke etter min vilje; de utnevnte fyrster, men uten at jeg kjente dem. Av sitt sølv og gull laget de seg avguder til sin egen undergang.
5Kalven din er forkastet, Samaria. Min vrede er tent mot dem. Hvor lenge skal de være ute av stand til å være skyldfrie?
6For den kommer fra Israel; en håndverker har laget den, den er ikke Gud. Samarias kalv skal bli til splinter.
1Hør dette ordet, dere Basans kyr på Samarias fjell, dere som undertrykker de fattige og knuser de trengende, dere som sier til mennene deres: «Bring hit, så vi får drikke!»
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå, Efraim, har du drevet hor; Israel er blitt urent.
4Forstår da ikke alle som gjør urett, de som sluker mitt folk slik de spiser brød? De påkaller ikke Herren.
7Men folket mitt henger fast ved frafallet; selv når de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp på noen måte.
12Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans plan. Han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen.
6Hvor store er dine gjerninger, Herren, hvor dype er dine tanker!
6Med småfeet og buskapen skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
4Alle har vendt seg bort, alle som én er de blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
11Har et folk byttet bort sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke gagner.
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, som støtter seg på hester, og som stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men som ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren.
14Vokt ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor for seg selv i skog, midt på Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager.
18Derfor, hør, dere folk! Vit, du forsamling, hva som skjer hos dem.
6Da de fikk beite, ble de mette; da de ble mette, ble hjertet deres hovmodig. Derfor glemte de meg.
10Israels stolthet vitner dem midt imot, men de vender ikke om til Herren sin Gud, og de søker ham ikke, til tross for alt dette.
5Skriker villeslet over gresset, eller rauter oksen over sitt fôr?
1Jeg sa: Hør nå, dere ledere i Jakob, dere høvdinger i Israels hus! Er det ikke deres oppgave å kjenne retten?
1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.
18De vet ikke og forstår ikke, for øynene deres er tilsmurt så de ikke ser, og hjertene deres så de ikke skjønner.
9Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand; med bitt og tømme må de tvinges og holdes i tømme, ellers kommer de ikke nær deg.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
8Tenk dere om, uforstandige i folket! Dårer, når vil dere få forstand?
6Er dette den lønnen dere gir Herren, dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
1Hør det ordet som HERREN har talt til dere, Israels hus.
18Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.
1Samaria skal bøte for sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud; de skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal rives opp.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
4Så sier Herren, min Gud: Vokt den flokken som er bestemt for slakt.
19Men jeg sier: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil gjøre dere misunnelige på et ikke-folk; mot et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»