Romerbrevet 11:20

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Det er rett; ved vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Rom 12:16 : 16 Ha det samme sinnelag overfor hverandre. Strebe ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave. Vær ikke selvkloke.
  • 1 Kor 10:12 : 12 Derfor: Den som mener seg å stå, se til at han ikke faller.
  • 2 Kor 1:24 : 24 Ikke at vi vil herske over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede; for dere står fast ved troen.
  • 1 Pet 1:17 : 17 Og når dere kaller ham Far, han som dømmer upartisk etter den enkeltes gjerning, så lev i ærefrykt den tid dere bor her som fremmede.
  • Fil 2:12 : 12 Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige – ikke bare mens jeg var hos dere, men nå enda mer når jeg er borte – arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.
  • 1 Tim 6:17 : 17 Byd dem som er rike i den nåværende tid, at de ikke skal være overmodige og ikke sette sitt håp til rikdommens usikkerhet, men til Gud, han som gir oss alt i rikt monn til glede.
  • Ordsp 28:14 : 14 Salig er den som alltid frykter, men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
  • Jes 66:2 : 2 Alt dette har min hånd gjort, slik ble alt til, sier Herren. Men til denne ser jeg: til den som er ydmyk og knust i ånden og som skjelver for mitt ord.
  • Hab 2:4 : 4 Se, den hovmodige — rett er ikke hans sjel i ham; men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
  • Sef 3:11 : 11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.
  • Luk 18:14 : 14 Jeg sier dere: Denne gikk hjem rettferdiggjort, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.
  • Joh 4:17-18 : 17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sier til henne: Det er rett som du sier: Jeg har ingen mann. 18 For fem menn har du hatt, og den du nå har, er ikke din mann. Det du har sagt, er sant.
  • Apg 13:46-47 : 46 Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene. 47 For slik har Herren befalt oss: Jeg har gjort deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse helt til jordens ende.»
  • Apg 18:6 : 6 Men da de satte seg imot og spottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: «Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»
  • Rom 3:3 : 3 Hva så om noen var troløse? Vil deres troløshet oppheve Guds trofasthet?
  • Rom 5:1-2 : 1 Da vi altså er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved tro fått adgang til denne nåden som vi står i, og vi roser oss av håpet om Guds herlighet.
  • Rom 11:18 : 18 så ros deg ikke mot grenene. Men hvis du roser deg, så husk: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
  • Ordsp 28:26 : 26 Den som stoler på sitt eget hjerte, er en dåre, men den som vandrer med visdom, blir berget.
  • Jes 2:11 : 11 Menneskenes stolte øyne blir ydmyket, menneskers hovmod bøyd. Herren alene er opphøyet den dagen.
  • Jes 2:17 : 17 Da bøyes menneskets stolthet, og menneskers hovmod blir ydmyket. Herren alene er opphøyet den dagen.
  • Jes 7:9 : 9 Efraims hovedstad er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn. Hvis dere ikke tror, blir dere ikke stående.
  • 1 Kor 16:13 : 13 Våk! Stå fast i troen! Vær modige! Vær sterke!
  • 2 Krøn 20:20 : 20 De brøt opp tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, trådte Josjafat fram og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.»
  • Sal 138:6 : 6 For Herren er opphøyet; likevel ser han til den lave, men den stolte kjenner han på avstand.
  • 2 Tim 3:3-5 : 3 hjerteløse, uforsonlige, bakvaskere, uten selvbeherskelse, brutale, uten kjærlighet til det gode, 4 svikere, overilte, oppblåste, som elsker lystene høyere enn Gud. 5 De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike.
  • Hebr 3:12 : 12 Se til, søsken, at ingen av dere har et ondt, vantro hjerte som vender seg bort fra den levende Gud.
  • Hebr 3:19-4:1 : 19 Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro. 1 La oss derfor være på vakt, så det ikke viser seg at noen av dere har kommet til kort, mens løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
  • Hebr 4:6 : 6 Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
  • Hebr 4:11 : 11 La oss derfor gjøre oss flid med å gå inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter det samme eksempelet på ulydighet.
  • Jak 2:19 : 19 Du tror at Gud er én; det gjør du rett i. Også demonene tror det – og skjelver.
  • Jak 4:6 : 6 Men han gir større nåde. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
  • Kol 2:7 : 7 rotfestet og bygd opp i ham, og grunnfestet i troen, slik dere ble lært, rike på takksigelse.
  • 2 Tess 2:4 : 4 Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller det som tilbes, slik at han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud.
  • 2 Kor 10:5 : 5 og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.
  • 1 Pet 5:5-6 : 5 På samme måte, dere yngre, underordne dere de eldste. Ja, alle skal dere underordne dere hverandre og ikle dere ydmykhet i omgangen med hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 6 Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så skal han opphøye dere når tiden er inne.
  • 1 Pet 5:9 : 9 Stå ham imot, faste i troen, for dere vet at de samme lidelser rammer deres brødreskap i verden.
  • 1 Pet 5:12 : 12 Ved Silvanus, den trofaste bror – slik jeg regner ham – har jeg skrevet kort, idet jeg formaner og vitner om at dette er Guds sanne nåde; i den står dere fast.
  • Åp 3:17 : 17 For du sier: Jeg er rik, jeg har blitt rik og mangler ingenting. Men du vet ikke at du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.
  • Åp 18:7 : 7 Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    15For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva annet vil det være når de blir tatt imot, enn liv av de døde?

    16Er førstegrøden hellig, er også deigen det; og er roten hellig, er også grenene det.

    17Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen i oliventreet,

    18så ros deg ikke mot grenene. Men hvis du roser deg, så husk: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.

    19Du vil da si: 'Grener ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.'

  • 84%

    21For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.

    22Se derfor Guds godhet og strenghet: overfor dem som falt, strenghet; men overfor deg, godhet – så sant du fortsetter i hans godhet; ellers blir også du skåret av.

    23Men også de skal bli podet inn, dersom de ikke fortsetter i sin vantro; for Gud har makt til å pode dem inn igjen.

    24For ble du skåret av fra det ville oliventreet som du etter naturen hørte til, og mot naturen podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal ikke disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!

    25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse er kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.

  • 74%

    10'La øynene deres formørkes så de ikke ser, og bøy ryggen deres alltid.'

    11Jeg spør da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene for å vekke dem til misunnelse.

    12Og er deres fall blitt til rikdom for verden og deres nederlag til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde!

  • 74%

    28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.

    29For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.

    30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,

    31slik er også de nå blitt ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.

    32For Gud har lagt alle under ulydigheten, for at han kan vise barmhjertighet mot alle.

  • 3Hva så om noen var troløse? Vil deres troløshet oppheve Guds trofasthet?

  • 68%

    32Hvorfor? Fordi det ikke skjedde av tro, men som om det var av lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen,

    33som det står skrevet: 'Se, jeg legger i Sion en snublestein og en klippe til anstøt, og den som tror på ham, skal ikke bli til skamme'.

  • 68%

    1Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.

    2Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd har kjent. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han anklager Israel for Gud og sier:

  • 12Derfor: Den som mener seg å stå, se til at han ikke faller.

  • 67%

    5Slik er det da også i vår tid en rest igjen som er blitt valgt av nåde.

    6Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.

    7Hva så? Det som Israel søker, har det ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.

    8(Som det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhetens ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører) – helt til denne dag.

  • 10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,

  • 21Slik er dere nå for meg: Dere ser det som skremmer, og blir redde.

  • 6Den som ikke blir i meg, blir kastet ut som en gren og visner. De samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.

  • 12Se til, søsken, at ingen av dere har et ondt, vantro hjerte som vender seg bort fra den levende Gud.

  • 19Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.

  • 40for Gud hadde noe bedre i vente for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.

  • 40Ta dere derfor i vare, at ikke det som er sagt hos profetene, kommer over dere:

  • 5Skjønner de ikke, alle som gjør urett? De eter mitt folk som om de åt brød; Gud påkaller de ikke.

  • 6Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israel, er Israel.

  • 30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.

  • 20På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,

  • 17Så kommer troen av det en hører, og det en hører, ved Guds ord.

  • 11La oss derfor gjøre oss flid med å gå inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter det samme eksempelet på ulydighet.

  • 11For Skriften sier: «Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»

  • 15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot får skyte opp og volde uro, så mange blir besmittet.

  • 19Men jeg sier: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil gjøre dere misunnelige på et ikke-folk; mot et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»

  • 19og ikke holder fast ved hodet, ut fra hvem hele legemet, støttet og sammenføyd ved ledd og bånd, vokser den vekst som Gud gir.

  • 1La oss derfor være på vakt, så det ikke viser seg at noen av dere har kommet til kort, mens løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.

  • 31Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.

  • 22For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.

  • 21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?

  • 16Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.