Romerbrevet 11:20
Det er rett; ved vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Det er rett; ved vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Rett nok. På grunn av vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
Det er sant. De ble brukket av på grunn av vantro, og du står ved troen. Vær ikke overmodig, men frykt!
Vel; de ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved tro. Vær ikke høylytt, men frykt!
Rett; de ble brutt av på grunn av deres vantro, men du står i troen. Vær ikke hovmodig, men frykt:
Rett nok; fordi de ikke trodde, ble de brutt av, men du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel! De ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved troen; vær ikke høy på deg selv, men frykt!
Vel: ved vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt:
Riktig sagt; på grunn av deres vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke overmodig, men frykt.
Vel, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel, på grunn av deres vantro ble de brutt av, mens du holder fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt.
Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
Godt! På grunn av vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
That is true. They were broken off because of their unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but be afraid.
Det er riktig. På grunn av vantro blev de brutt av, og du står fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel! de ere afbrudte ved Vantro, men du staaer ved Troen; vær ikke hovmodig, men frygt!
Well; because of unbelief they were bken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
Vel, det var på grunn av vantro at de ble brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Well said. Because of unbelief they were broken off, and you stand by faith. Do not be haughty, but fear.
Well; because of unbelief they were broken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
Det er sant; de ble brutt av på grunn av sin vantro, men du står ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt;
av vantro ble de brutt av, og du står ved troen; vær ikke hovmodig, men frykt;
Riktig nok; ved deres vantro ble de brukket av, og ved tro står du. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Riktig, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke stolt, men frykt;
Thou sayest well: because of vnbeleve they are broken of and thou stondest stedfast in fayth.
Thou sayest well. They are broken of because off their vnbeleue, but thou stondest thorow beleue
Well: through vnbeliefe they are broken off, and thou standest by faith: bee not hie minded, but feare.
Well: because of vnbeliefe, they were broken of, and thou stodest stedfast in fayth. Be not hye mynded, but feare.
Well; because of unbelief they were broken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don't be conceited, but fear;
by unbelief they were broken off, and thou hast stood by faith; be not high-minded, but be fearing;
Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:
Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:
Truly, because they had no faith they were broken off, and you have your place by reason of your faith. Do not be lifted up in pride, but have fear;
True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don't be conceited, but fear;
Granted! They were broken off because of their unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but fear!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva annet vil det være når de blir tatt imot, enn liv av de døde?
16Er førstegrøden hellig, er også deigen det; og er roten hellig, er også grenene det.
17Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen i oliventreet,
18så ros deg ikke mot grenene. Men hvis du roser deg, så husk: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
19Du vil da si: 'Grener ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.'
21For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: overfor dem som falt, strenghet; men overfor deg, godhet – så sant du fortsetter i hans godhet; ellers blir også du skåret av.
23Men også de skal bli podet inn, dersom de ikke fortsetter i sin vantro; for Gud har makt til å pode dem inn igjen.
24For ble du skåret av fra det ville oliventreet som du etter naturen hørte til, og mot naturen podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal ikke disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse er kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
10'La øynene deres formørkes så de ikke ser, og bøy ryggen deres alltid.'
11Jeg spør da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene for å vekke dem til misunnelse.
12Og er deres fall blitt til rikdom for verden og deres nederlag til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde!
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
29For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,
31slik er også de nå blitt ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.
32For Gud har lagt alle under ulydigheten, for at han kan vise barmhjertighet mot alle.
3Hva så om noen var troløse? Vil deres troløshet oppheve Guds trofasthet?
32Hvorfor? Fordi det ikke skjedde av tro, men som om det var av lovgjerninger. For de snublet over snublesteinen,
33som det står skrevet: 'Se, jeg legger i Sion en snublestein og en klippe til anstøt, og den som tror på ham, skal ikke bli til skamme'.
1Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd har kjent. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han anklager Israel for Gud og sier:
12Derfor: Den som mener seg å stå, se til at han ikke faller.
5Slik er det da også i vår tid en rest igjen som er blitt valgt av nåde.
6Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
7Hva så? Det som Israel søker, har det ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
8(Som det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhetens ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører) – helt til denne dag.
10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
21Slik er dere nå for meg: Dere ser det som skremmer, og blir redde.
6Den som ikke blir i meg, blir kastet ut som en gren og visner. De samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.
12Se til, søsken, at ingen av dere har et ondt, vantro hjerte som vender seg bort fra den levende Gud.
19Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
40for Gud hadde noe bedre i vente for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
40Ta dere derfor i vare, at ikke det som er sagt hos profetene, kommer over dere:
5Skjønner de ikke, alle som gjør urett? De eter mitt folk som om de åt brød; Gud påkaller de ikke.
6Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israel, er Israel.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.
20På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
17Så kommer troen av det en hører, og det en hører, ved Guds ord.
11La oss derfor gjøre oss flid med å gå inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter det samme eksempelet på ulydighet.
11For Skriften sier: «Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»
15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot får skyte opp og volde uro, så mange blir besmittet.
19Men jeg sier: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil gjøre dere misunnelige på et ikke-folk; mot et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
19og ikke holder fast ved hodet, ut fra hvem hele legemet, støttet og sammenføyd ved ledd og bånd, vokser den vekst som Gud gir.
1La oss derfor være på vakt, så det ikke viser seg at noen av dere har kommet til kort, mens løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
31Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
22For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.
21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?
16Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.