Jobs bok 9:17
Han knuser meg med storm og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
Han knuser meg med storm og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
For han knuser meg med storm og øker mine sår uten grunn.
Han knuser meg med storm og mangedobler mine sår uten grunn.
Han knuser meg i storm og gjør mine sår mange uten grunn.
Han knuser meg med storm og påfører meg sår uten grunn.
For han knuser meg i stormen, og han øker mine sår uten grunn.
For han knuser meg med en storm, og gir meg sår uten grunn.
For han knuser meg med en storm og sårer meg uten grunn.
For han knuser meg med en storm og øker mine sår uten grunn.
For han slår meg med en storm og forsterker mine sår uten grunn.
For han knuser meg med en storm og øker mine sår uten grunn.
Han knuser meg i stormen og legger mange sår på meg uten grunn.
For He crushes me with a tempest and multiplies my wounds without cause.
For Han knuser meg med storm, og legger sår på sår uten årsak.
Thi han sønderknuser mig med en Storm, og gjør mig mange Saar uden Aarsag.
For he breaketh me with a tempest, and multiplieth my wounds without cause.
For han slår meg ned med storm og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
For He crushes me with a storm, and multiplies my wounds without cause.
For he breaketh me with a tempest, and multiplieth my wounds without cause.
For han knuser meg med storm; formerer mine sår uten grunn.
For i stormen knuser Han meg, og har økt mine sår uten grunn.
For han knuser meg med stormen og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
For jeg ville bli knust av hans storm, mine sår ville forøkes uten grunn.
For he breaketh me with a tempest, And multiplieth my wounds without cause.
For he breaketh me with a tempest, and multiplieth my wounds without cause.
he troubleth me so with the tempest, and woundeth me out of measure without a cause.
For he destroyeth mee with a tempest, and woundeth me without cause.
He troubleth me so with the tempest, and woundeth me out of measure without a cause,
For he breaketh me with a tempest, and multiplieth my wounds without cause.
For he breaks me with a tempest, Multiplies my wounds without cause.
Because with a tempest He bruiseth me, And hath multiplied my wounds for nought.
For he breaketh me with a tempest, And multiplieth my wounds without cause.
For he breaketh me with a tempest, And multiplieth my wounds without cause.
For I would be crushed by his storm, my wounds would be increased without cause.
For he breaks me with a storm, and multiplies my wounds without cause.
he who crushes me with a tempest, and multiplies my wounds for no reason.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han lar meg ikke få puste, men fyller meg med bitterhet.
19Hvis det gjelder kraft, så er han sterk; hvis det gjelder rettferd, hvem kan stevne ham?
12Jeg var i fred, men han har sønderrevet meg; han grep meg i nakken og knuste meg, han satte meg opp som et mål for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg, han gjennomborer mine nyrer uten skånsel, han utgyter min galle på jorden.
14Han bryter meg ned, bristegap etter bristegap; han stormer mot meg som en kriger.
15Jeg har sydd sekkestrie på huden min, og stukket mitt horn i støvet.
11Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
3Ja, mot meg vender han sin hånd, alltid om igjen, hele dagen.
4Han har slitt bort mitt kjød og min hud, han har knust mine ben.
5Han har bygd opp mot meg, omkranset meg med bitterhet og møye.
2Hvor lenge vil dere gjøre min sjel sorgfull og knuse meg med ord?
3Dette har skjedd ti ganger; dere gjør meg til skamme uten å skamme dere.
15Han har mettet meg med bitterhet, fylt meg med malurt.
16Han har knust mine tenner med grus, han har dekket meg med aske.
17Du har fjernet fred fra min sjel, jeg har glemt hva godt er.
16Om jeg ropte og han svarte meg, kunne jeg ikke tro at han hørte min røst.
18For han sårer, men leger også; han skader, og hans hender helbreder.
19Ve meg for min skade, mitt sår er ulegelig. Jeg har sagt: 'Sannelig, dette er min lidelse, og jeg må bære den.'
22Du løfter meg opp til vinden, lar meg ri på den, og du smelter meg i vanskelighetens storm.
9I sin vrede river han i stykker meg og hater meg; han skjærer tenner mot meg, min motstander stirrer stygt på meg.
17Du fornyer dine vitnemål mot meg og øker din vrede mot meg; stadig nye angrep mot meg.
18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Jeg kunne ha dødd uten å bli sett.
9Han har sperret mine veier med hugget stein, mine stier har han forvirret.
6vit da at Gud har vanskjøttet meg og omringet meg med sitt nett.
7Når jeg roper 'Urett!', svarer ingen; jeg roper for hjelp, men det er ingen rett.
8Han har sperret veien min så jeg ikke kan gå videre, og lagt mørke på stiene mine.
9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra hodet mitt.
10Han river meg ned fra alle kanter, og jeg går; han rykker opp håpet mitt som et tre.
11Hans vrede brenner mot meg, og han behandler meg som sine fiender.
18Hvorfor er smerten min evig og såret mitt uhelbredelig, uten villighet til å leges? Vil du være som en bedragersk bekk for meg, som vann som svikter?
6Mot min rett skal jeg lyve; såret er jeg av hans piler uten skyld.
19Han har kastet meg ned i leire, jeg har blitt lik støv og aske.
13Fra det høye sendte han ild dypt i knoklene mine; han satte en snare for føttene mine, vendte meg tilbake, lot meg ligge forlatt, syk hele dagen.
10Jeg var taus, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som handlet.
7Men nå har Gud utmattet meg; han har gjort hele min krets øde.
11Derfor vil jeg ikke holde min munn lukket; jeg vil tale i min ånds nød, klage min sjels bitre sorg.
9At det kunne glede Gud å knuse meg, at han løsnet sin hånd og kappet meg av!
10For da ville det enda være min trøst, derfor ville jeg juble i smerte uten skånsel, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.
14Som ved et bredt gjennombrudd kommer de mot meg, midt i ruinene ruller de seg.
10"Se, han finner fordommer mot meg; han regner meg som sin fiende."
11"Han setter mine føtter i blokken, han vokter alle mine veier."
19Han blir tuktet med smerte på sengen, og hans bein plages ustanselig.
8Se, jeg ville dra langt av sted, jeg ville overnatte i ørkenen. Sela.
11For han har brutt opp min streng, forløst min ydmykhet, og de kaster bort sitt tøy mot meg.
35'De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg merket det ikke. Når skal jeg våkne opp? Jeg skal søke det igjen.'
14Hvis han river ned, kan ingen bygge opp igjen; sperrer han inne noen, kan ingen åpne.
6Han har satt meg til et eksempel blant folkeslagene, jeg er blitt en spott for folk.
16Gud har svekket mitt hjerte, og Den Allmektige har skremt meg.
17For jeg er ikke utslettet i mørkets nærhet, og fra mitt ansikt dekker han skyggene.
20Du kjenner min vanære, min skam og ydmykelse. Alle mine motstandere er for dine øyne.