Obadja 1:12
Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen for hans ulykke! Gled deg ikke over Judas barn på dagen for deres undergang! Skryt ikke med munnen på ulykkens dag!
Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen for hans ulykke! Gled deg ikke over Judas barn på dagen for deres undergang! Skryt ikke med munnen på ulykkens dag!
Du skulle ikke ha sett skadefro på din brors dag, den dagen ulykken rammet ham; du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn den dagen de gikk til grunne; du skulle ikke ha talt hovmodig på nødens dag.
Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen da ulykken rammer ham. Gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag. Pral ikke med munnen på nødens dag.
Du skulle ikke sett ned på din brors dag, på hans ulykkes dag. Du skulle ikke gledet deg over Judas barn på deres undergangs dag. Du skulle ikke talt store ord på nodens dag.
Du skulle ikke ha sett på din brors dag, den dagen han ble fremmed; og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns dag i ødeleggelse; du skulle ikke ha snakket nedlatende på dagen for deres nød.
Men du burde ikke ha sett på din brors dag, på dagen han ble en fremmed; heller ikke burde du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke burde du ha talt med stolthet på nødens dag.
Men du skulle ikke ha sett på din brors dag da han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke skulle du ha talt med stolthet på nødens dag.
Du skulle ikke ha sett på din brors dag, på hans uventede dag, og du skulle ikke ha gledet deg over Judas barns undergang; heller ikke skulle du ha talt stort på trengselens dag.
Se ikke skade med glede på din brors dag, hans ulykkes dag; gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og voks ikke stort din munn på trengselens dag.
Men du burde ikke ha gledet deg over din brors dag, den dagen han ble en fremmed; du burde ikke ha gledet deg over Judas barns dag av ødeleggelse, og du burde ikke ha talt i hovmod på trengselens dag.
Du skulle ikke ha observert din brors dag, den dagen han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på deres undergang, og du skulle ikke ha talt hovent i nødens stund.
Men du burde ikke ha gledet deg over din brors dag, den dagen han ble en fremmed; du burde ikke ha gledet deg over Judas barns dag av ødeleggelse, og du burde ikke ha talt i hovmod på trengselens dag.
Du skal ikke ha sett på din brors dag, på hans undergangs dag; du skal ikke ha gledet deg over Judas folk på deres ødeleggende dag, og du skal ikke ha talt stolte ord på nødens dag.
But do not gloat over your brother on the day of his calamity; do not rejoice over the people of Judah on the day of their destruction; and do not boastfully speak on the day of distress.
Men du skulle ikke ha sett ned på din brors dag, den dag han ble en fremmed. Du skulle ikke ha gledet deg over Judas barn på deres ødelegges dag. Du skulle ikke ha talt med stolthet på deres trengsels dag.
Du skulde da ikke ville seet paa din Broders Dag paa den Dag, han blev fremmed, og ikke have glædet dig over Judæ Børn paa den Dag, de omkom, ikke heller gjort din Mund stor paa Trængsels Dag.
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
Men du skulle ikke ha sett på din brors dag i den dagen han ble en fremmed; du skulle heller ikke ha gledet deg over Judas barn i den dagen de ble ødelagt; og du skulle ikke ha talt stolt på nødens dag.
But you should not have gazed on the day of your brother in the day of his calamity; nor should you have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; nor should you have spoken proudly in the day of distress.
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
Men ikke se ned på din bror den dagen hans ulykke rammer, og ikke fryd deg over Judas barn den dagen deres ødeleggelse skjer. Ikke snakk med stolthet på nødens dag.
Du skal ikke stirre skadefro på din brors dag, på hans fremmedgjørings dag. Du skal ikke glede deg over Judas barns ødeleggelse eller snakke stort på katastrofens dag.
Men se ikke ned på din brors dag i hans ulykkes dag, og gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag; og snakk ikke hovmodig på nødens dag.
Ikke fryd deg over din brors ulykke på den dagen han ble straffet, og gled deg ikke over Judas barns ødeleggelse, eller hån dem på dagen for deres trengsel.
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
Thou shalt nomore se the daye of thy brother, thou shalt nomore beholde the tyme of his captiuyte: thou shalt nomore reioyse ouer the children of Iuda, in the daye of their destruccion, thou shalt tryumphe nomore in the tyme of their trouble.
But thou shouldest not haue beholden the day of thy brother, in the day that hee was made a stranger, neither shouldest thou haue reioyced ouer the children of Iudah, in the day of their destruction: thou shouldest not haue spoken proudly in the day of affliction.
But thou shouldest not haue beholden the day of thy brother in the day that he was made a straunger, neither shouldest thou haue reioyced ouer the childre of Iuda in the day of their destruction, thou shouldest not haue spoken proudly in the day of affliction:
But thou shouldest not have looked on the day of thy brother in the day that he became a stranger; neither shouldest thou have rejoiced over the children of Judah in the day of their destruction; neither shouldest thou have spoken proudly in the day of distress.
But don't look down on your brother in the day of his disaster, and don't rejoice over the children of Judah in the day of their destruction. Don't speak proudly in the day of distress.
And -- thou dost not look on the day of thy brother, On the day of his alienation, Nor dost thou rejoice over sons of Judah, In the day of their destruction, Nor make great thy mouth in a day of distress.
But look not thou on the day of thy brother in the day of his disaster, and rejoice not over the children of Judah in the day of their destruction; neither speak proudly in the day of distress.
But look not thou on the day of thy brother in the day of his disaster, and rejoice not over the children of Judah in the day of their destruction; neither speak proudly in the day of distress. [
Do not see with pleasure your brother's evil day, the day of his fate, and do not be glad over the children of Judah on the day of their destruction, or make wide your mouth on the day of trouble.
But don't look down on your brother in the day of his disaster, and don't rejoice over the children of Judah in the day of their destruction. Don't speak proudly in the day of distress.
You should not have gloated when your relatives suffered calamity. You should not have rejoiced over the people of Judah when they were destroyed. You should not have boasted when they suffered adversity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag! Se ikke skadefro du også på hans ulykke på ulykkesdagen, og legg ikke hånd på hans eiendom på ulykkesdagen!
14Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger! Utlever ikke hans overlevende på trengselens dag!
15For nær er Herrens dag over alle folkeslag. Som du gjorde, skal det gjøres mot deg; din gjerning vender tilbake på ditt eget hode.
10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
17Gled deg ikke når din fiende faller, og la ikke hjertet ditt juble når han snubler,
18ellers ser Herren det og synes ille om det og vender sin vrede bort fra ham.
19Du sier: Se, jeg har slått Edom, og nå har ditt hjerte gjort deg stolt, så du vil gjøre deg stor. Bli nå hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
10Enken og den farløse, innflytteren og den fattige skal dere ikke undertrykke, og mot hverandre skal dere ikke legge onde planer i hjertene deres.
10Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
3Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot denne slekten, en som dere ikke kan riste nakken fri fra. Dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ulykkestid.
56Sodoma, din søster, ble ikke engang nevnt av deg på din stolthets dag.
57før din ondskap ble avslørt, som den tid da Arams døtre og alle rundt dem hånte deg, filisterkvinnenes døtre som foraktet deg fra alle kanter.
6Når en griper sin bror i sin fars hus og sier: «Du har en kappe! Vær vår leder, og denne ruinen skal være under din hånd,»
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din egen vinning, mot å utøse uskyldig blod, og mot undertrykkelse og vold for å gjøre det.
18Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke holde sørgehøytid over ham og si: Å, min bror! Å, min søster! De skal ikke holde sørgehøytid over ham: Å, herre! Å, hans majestet!
6Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam; Herren din Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse for deg, fordi Herren din Gud elsker deg.
7Du skal ikke søke deres fred eller deres beste alle dine dager, til evig tid.
1Ve deg som herjer, selv om du ikke er herjet, og er troløs, selv om ingen har vært troløs mot deg! Når du er ferdig med å herje, skal du selv bli herjet; når du er ferdig med å være troløs, skal de være troløse mot deg.
1Dersom du ser at en okse eller småfe som tilhører din landsmann, har kommet på avveier, må du ikke se bort; du skal føre dem tilbake til din landsmann.
13Dine øyne er for rene til å se på det onde; du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du på de troløse og tier når den urettferdige sluker den som er mer rettferdig enn ham?
8Han tok bort Judas vern; den dagen så dere på våpnene i Skoghuset.
7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, fedrenes Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere ser.
17Du skal ikke hate din bror i hjertet. Du skal sannelig refse din neste, så du ikke pådrar deg skyld på grunn av ham.
1Misunn ikke onde mennesker, og ha ikke lyst til å være sammen med dem.
4Den ene bedrar den andre, sannhet taler de ikke. De har lært tungen sin å tale løgn; de sliter seg ut med å gjøre urett.
12Bestikkelser har de tatt hos deg for å utgyte blod; åger og rente har du tatt; ved vold har du utbyttet dine naboer. Meg har du glemt, sier Herren Gud.
10Forlat ikke din venn eller din fars venn, gå ikke til din brors hus på ulykkens dag. En nær nabo er bedre enn en bror langt borte.
6For også dine brødre og din fars hus, også de har handlet troløst mot deg; også de roper høyt etter deg. Stol ikke på dem, selv om de taler vennlige ord til deg.
15En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde.
20Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri i evighet skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
9Ta deg i vare så det ikke oppstår en ond tanke i hjertet ditt, så du sier at det sjuende året, ettergivelsesåret, nærmer seg, og du ser med onde øyne på din fattige bror og ikke gir ham. Da vil han rope til Herren mot deg, og det vil være synd for deg.
47Du vandret ikke på deres veier og gjorde ikke etter deres avskyelige ting; nei, det gikk bare en kort tid, så ble du mer fordervet enn de på alle dine veier.
6For du tar pant av dine brødre uten grunn, og du river klærne av de nakne.
3Dere som skyver ulykkens dag fra dere, men bringer voldens sete nær.
7Far og mor har de foraktet hos deg; mot innflytteren har de handlet med undertrykkelse i din midte; den farløse og enken har de undertrykt hos deg.
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
10Og nå vil dere gjøre judæerne og Jerusalems folk til slaver og slavekvinner for dere. Har ikke dere selv også skyld overfor Herren deres Gud?
11Hør derfor på meg: Gi tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere.
10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
11Derfor, fordi dere tramper på den fattige og tar kornskatt fra ham, har dere bygd hus av huggen stein, men dere får ikke bo i dem; dere har plantet herlige vinmarker, men dere skal ikke drikke vinen fra dem.
1Se, det kommer en dag for Herren; da blir byttet ditt delt midt i deg.
10I Gat må dere ikke kunngjøre det, gråt ikke! I Bet-Le'afra: rull deg i støvet!
10Du har lagt skammelige planer for ditt hus – å gjøre ende på mange folk – og du har syndet mot ditt eget liv.
10Hver gang en tvist kommer til dere fra deres brødre som bor i byene, enten det gjelder blodsaker, lov og bud, forskrifter og rettsregler, skal dere advare dem så de ikke blir skyldige mot Herren; ellers kommer vreden over dere og over deres brødre. Slik skal dere gjøre, så dere ikke blir skyldige.
15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
29Om jeg har gledet meg over min fiendes fall og jublet når ulykken rammet ham,
3Hva vil dere gjøre på straffens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere fly til for hjelp, og hvor vil dere gjøre av rikdommen deres?