Høysangen 1:5
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.
Svart er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som teltene til Kedar, som Salomos teltduker.
Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er svart, men vakker, dere døtre av Jerusalem, som teltene til Kedar, som gardinene til Salomo.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men fager, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltgardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er svart, men vakker, o døtre i Jerusalem, som Kedar-telt og Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
I am dark but lovely, daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos telttepper.
Jeg er sort, dog liflig, I Jerusalems Døttre! som Kedars Pauluner, som Salomos Gardiner.
I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
Jeg er svart, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
I am dark, but lovely, O daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos forheng.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, Som Kedars telt, som Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am black (o ye doughters of Ierusale) like as the tentes of the Cedarenes, and as the hanginges of Salomon:
I am blacke, O daughters of Ierusalem, but comely, as the tentes of Kedar, and as the curtaines of Salomon.
I am blacke (O ye daughters of Hierusalem) but yet fayre and well fauoured, like as the tentes of the Cedarenes, and as the hanginges of Solomon.
I [am] black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
I am dark, but lovely, You daughters of Jerusalem, Like Kedar's tents, Like Solomon's curtains.
Dark `am' I, and comely, daughters of Jerusalem, As tents of Kedar, as curtains of Solomon.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am dark, but fair of form, O daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
I am dark, but lovely, you daughters of Jerusalem, like Kedar's tents, like Solomon's curtains.
The Country Maiden and the Daughters of JerusalemThe Beloved to the Maidens: I am dark but lovely, O maidens of Jerusalem, dark like the tents of Qedar, lovely like the tent curtains of Salmah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har svidd meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene. Min egen vingård voktet jeg ikke.
7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved gjeternes boliger.
9Jeg sammenligner deg, min kjære, med en hoppe i faraos vogner.
10Dine kinn er vakre med smykker, din hals med kjeder.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
7Vaktmennene som patruljerer i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne av murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjæreste, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjæreste fremfor en annen kjæreste, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjæreste fremfor en annen, siden du ber oss så inntrengende?
10Min kjæreste er strålende og rødlig, fremragende blant ti tusen.
11Hodet hans er som det fineste gull, lokkene hans bølgende, svarte som en ravn.
4Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
30Huden min har svartnet på meg, og knoklene mine brenner av feber.
14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker! Dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min kjære, ja, herlig; også vårt leie er grønt.
6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
7Helt og holdent er du vakker, min kjæreste; det finnes ikke noe lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjellene.
9Én er hun, min due, min fullkomne; den eneste er hun for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer, de lovpriste henne.
10Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?
4Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillingene til en gaselle.
5Halsen din er som et tårn av elfenben. Øynene dine er som dammene i Hesjbon, ved porten ved Batrabbim. Nesen din er som Libanontårnet, som vender mot Damaskus.
6Ditt hode er som Karmel, og håret på hodet er som purpur; i lokkene er en konge fanget.
1Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt; håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra fjellet Gilead.
10Din gane er som den beste vin – den går rett til min kjære, den flyter over leppene og lar de sovendes lepper tale.
5Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, la den ikke våkne før den selv vil.
6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, av alle krydder fra kjøpmannen?
7Hennes nasireere var renere enn snø, hvitere enn melk; i kroppen var de rødere enn koraller, deres skikkelse var som safir.
8Mørkere enn sot er nå deres utseende, de blir ikke kjent igjen i gatene; huden deres har skrumpet inn på knoklene, den er blitt tørr som ved.
15Leggene hans er marmorsøyler, satt på sokler av fint gull. Hans skikkelse er som Libanon, staselig som sedrene.
16Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
1Jeg er en markblomst i Saron, en lilje i dalene.
2Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant de unge kvinnene.
3Som et epletre blant trær i skogen, slik er min kjæreste blant de unge mennene. Jeg lengtet etter å sitte i skyggen hans, og jeg satte meg; hans frukt er søt for min gane.
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
12Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på mitt edle folks vogner.
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
11Gå ut og se, Sions døtre, på kong Salomo, på kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, på dagen da hans hjerte gledet seg.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
10Jeg er en mur, og brystene mine som tårn. Da var jeg i hans øyne som en som finner fred.
10Hvor deilige er dine kjærtegn, min søster, min brud! Dine kjærtegn er bedre enn vin, og duften av dine salver er bedre enn alle krydder.
3Som en skarlagensrød tråd er leppene dine, og talen din er vakker. Som en flik av et granateple er tinningene dine bak sløret ditt.
2Til en vakker og delikat kvinne har jeg liknet datter Sion.
2Må han kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.
7Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.