Apostlenes gjerninger 22:14
Da sa han: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans munn.»
Da sa han: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans munn.»
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre røsten fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans egen munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den rettferdige og høre røsten fra hans munn.
Og han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se den rettferdige, og høre stemmen fra hans munn.
Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se den Rettferdige, og til å høre en stemme fra hans munn.
Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg, slik at du skal kjenne hans vilje, se den rettferdige og høre stemmen hans.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og se den rettferdige, og høre en stemme fra hans munn.
Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skulle kjenne hans vilje og se den Rettferdige og høre en røst fra hans munn.
Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige, og å høre en røst fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se Den Rettferdige, og høre hans stemme.
Han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg, slik at du skal få kjenne hans vilje, se den Enbårne og høre stemmen fra hans munn.
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
Deretter sa han: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og til å se Den Rettferdige og høre hans stemme fra hans egen munn.
Then he said, 'The God of our ancestors has chosen you to know His will, to see the Righteous One, and to hear words from His mouth.
Og han sa: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se Den Rettferdige og til å høre røsten fra hans munn.
Men han sagde: Vore Fædres Gud haver beskikket dig, at du skulde kjende hans Villie og see den Retfærdige, og høre en Røst af hans Mund;
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se den Rettferdige og til å høre stemmen fra hans munn.
And he said, The God of our fathers has chosen you, that you should know his will and see that Righteous One, and should hear the voice of his mouth.
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne sin vilje, og til å se Den Rettferdige og høre en stemme fra hans munn.
Og han sa: Våre fedres Gud har i forveien valgt deg til å kjenne hans vilje, se den Rettferdige, og høre en stemme fra hans munn,
Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og å se Den Rettferdige, og å høre røsten fra hans munn.
Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige og høre stemmen fra hans munn.
And he sayde the God of oure fathers hath ordeyned the before that thou shuldest knowe his will and shuldest se that which is rightfull and shuldest heare the voyce of his mouth:
He sayde: The God of oure fathers hath ordeyned the before, that thou shuldest knowe his wyll, and se the thinge yt is rightfull, and heare the voyce out of his mouth:
And he sayd, The God of our fathers hath appointed thee, that thou shouldest knowe his wil, and shouldest see that Iust one, and shouldest heare the voyce of his mouth.
And he said: The God of our fathers hath ordeyned thee before, that thou shouldest knowe his wyll, and see that iuste one, and shouldest heare the voyce of his mouth.
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
He said, 'The God of our fathers has appointed you to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
and he said, The God of our fathers did choose thee beforehand to know His will, and to see the Righteous One, and to hear a voice out of his mouth,
And he said, The God of our fathers hath appointed thee to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
And he said, The God of our fathers hath appointed thee to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
And he said, You have been marked out by the God of our fathers to have knowledge of his purpose, and to see the Upright One and to give ear to the words of his mouth.
He said, 'The God of our fathers has appointed you to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
Then he said,‘The God of our ancestors has already chosen you to know his will, to see the Righteous One, and to hear a command from his mouth,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For du skal være hans vitne overfor alle mennesker om det du har sett og hørt.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans; det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.»
15Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.»
16Men reis deg og stå på føttene! For derfor åpenbarte jeg meg for deg: for å sette deg til tjener og vitne både om det du har sett og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra hedningene – dem sender jeg deg nå.
6Men da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
8Jeg svarte: «Hvem er du, Herre?» Han sa til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.»
9De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.
10Jeg sa: «Hva skal jeg gjøre, Herre?» Herren sa til meg: «Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få høre alt som er bestemt for deg å gjøre.»
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg og kom inn i Damaskus.
13kom til meg, stilte seg ved siden av meg og sa: «Saul, bror, få synet igjen!» Og i samme stund fikk jeg synet og så ham.
10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.
11Herren sa til ham: Stå opp, gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas’ hus etter en som heter Saul fra Tarsus. Se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han får synet igjen.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,
14og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og for Israels folk.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Da gikk Ananias av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.
3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.
7Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
8Saul reiste seg fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noe. De tok ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den hellige ånd, så ham fast i øynene
21Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»
22Fram til dette ordet lyttet de til ham. Da ropte de: «Få en slik en bort fra jorden! For det er ikke rett at han får leve.»
24Så ba de og sa: Du, Herre, som kjenner alles hjerter, vis hvilken av disse to du har utvalgt,
55Men han, fylt av Den hellige ånd, så opp mot himmelen og så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd,
56og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.
7Etter lang debatt reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lengst valgte ut blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
1Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere overgav og fornektet for Pilatus, da han hadde besluttet å løslate ham.
27Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
18Og jeg så ham si til meg: «Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.»
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
15Men da Gud, han som hadde skilt meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
42Og han befalte oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har bestemt til dommer over levende og døde.
15Alle som satt i Rådet stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
22Israelittiske menn, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, en mann stadfestet av Gud for dere ved mektige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde gjennom ham midt iblant dere, slik dere selv vet,
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
33Straks sendte jeg derfor bud etter deg, og du gjorde vel ved å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det som er pålagt deg av Gud.»
2Mens de holdt gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Skill ut for meg Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.»
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.