2 Korinterbrev 7:10
For sorgen etter Guds vilje virker en omvendelse til frelse som en ikke angrer; men verdens sorg virker død.
For sorgen etter Guds vilje virker en omvendelse til frelse som en ikke angrer; men verdens sorg virker død.
For bedrøvelsen etter Guds vilje virker en omvendelse til frelse som ingen angrer, men verdens bedrøvelse fører til død.
For sorgen etter Guds vilje virker en omvendelse som fører til frelse, og som det ikke er noe å angre på; men verdens sorg fører til død.
For den sorg som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse som ikke angres. Men verdens sorg virker død.
For den guddommelige sorg fører til omvendelse til frelse som ikke angrer på; men verdens sorg fører til død.
For den sorgen som kommer fra Gud, fører til en omvendelse som gir frelse, som ikke angrer; mens verdens sorg derimot fører til død.
For guddommelig sorg fører til omvendelse til frelse som ikke trenger å angreres; men verdens sorg fører til død.
For bedrøvelse etter Gud gir omvendelse til frelse, og den angrer man ikke; men verdens bedrøvelse fører til død.
For gudelig sorg virker omvendelse til frelse, som ikke skal angres; men verdens sorg virker død.
For bedrøvelse etter Guds vilje fører til en omvendelse som gir frelse, og den angrer man ikke. Men verdens bedrøvelse fører til død.
For den bedrøvelse som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse som ingen angrer på; men verdens bedrøvelse fører til død.
For gudfryktig sorg fører til omvendelse som gir frelse, noe å prise, mens verdens sorg fører til død.
For bedrøvelse etter Guds sinn virker en omvendelse som fører til frelse, og som ingen angrer på; men verdens bedrøvelse fører til død.
For bedrøvelse etter Guds sinn virker en omvendelse som fører til frelse, og som ingen angrer på; men verdens bedrøvelse fører til død.
For bedrøvelse etter Guds vilje fører til en omvendelse som leder til frelse og som ingen angrer, men verdens bedrøvelse fører til død.
For godly sorrow produces repentance that leads to salvation and leaves no regret, but worldly sorrow produces death.
For den bedrøvelse som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse som ikke angrer det, men verdens bedrøvelse virker død.
Thi Bedrøvelsen efter Gud virker Omvendelse til Salighed, som ikke fortrydes; men Verdens Bedrøvelse virker Døden.
For godly sorrow worketh repentance to salvation not to be repented of: but the sorrow of the world worketh death.
For gudelig sorg virker omvendelse til frelse, som ikke man angrer, men verdens sorg fører til død.
For godly sorrow produces repentance leading to salvation, not to be repented of: but the sorrow of the world produces death.
For godly sorrow worketh repentance to salvation not to be repented of: but the sorrow of the world worketh death.
For den gudfryktige sorgen virker omvendelse til frelse, som ikke angrer. Men verdens sorg virker død.
For den sorg som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse som ingen trenger å angre på, mens verdens sorg virker død.
For bedrøvelse etter Guds vilje virker omvendelse til frelse, som man ikke angrer: men verdens bedrøvelse fører til død.
For den sorgen som Gud gir, fører til frelse gjennom en sinnets forandring, uten grunn til sorg; men verdens sorg fører til død.
For {G2596} godly sorrow worketh repentance unto salvation, [a repentance] which bringeth no regret: but the sorrow of the world worketh death.
For godly sorowe causeth repentaunce vnto salvacion not to be repented of: when worldly sorow causeth deeth.
For godly sorowe causeth repentaunce vnto saluacion, not to be repented of: but worldly sorowe causeth death.
For godly sorowe causeth repentance vnto saluation, not to be repented of: but the worldly sorowe causeth death.
For godly sorowe, causeth repentaunce vnto saluatio, not to be repented of: but the sorowe of the world causeth death.
For godly sorrow worketh repentance to salvation not to be repented of: but the sorrow of the world worketh death.
For godly sorrow works repentance to salvation, which brings no regret. But the sorrow of the world works death.
for the sorrow toward God reformation to salvation not to be repented of doth work, and the sorrow of the world doth work death,
For godly sorrow worketh repentance unto salvation, `a repentance' which bringeth no regret: but the sorrow of the world worketh death.
For godly sorrow worketh repentance unto salvation, [a repentance] which bringeth no regret: but the sorrow of the world worketh death.
For the sorrow which God gives is the cause of salvation through a change of heart, in which there is no reason for grief: but the sorrow of the world is a cause of death.
For godly sorrow works repentance to salvation, which brings no regret. But the sorrow of the world works death.
For sadness as intended by God produces a repentance that leads to salvation, leaving no regret, but worldly sadness brings about death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke. Om jeg også har angret – jeg ser at brevet, om så bare for en tid, gjorde dere sorg –
9så gleder jeg meg nå, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere i ingenting skulle lide skade av oss.
11For se: Nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje – hvilken iver det har virket i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken brennende iver, ja, hvilket oppgjør! I alt har dere vist at dere er uten skyld i denne saken.
2Det er bedre å gå til et sørgehus enn å gå til et gjestebud; for der er enden for alle mennesker, og den som lever, tar det til hjertet.
3Sorg er bedre enn latter; for ved et dystert ansikt blir hjertet bedre.
4De vises hjerte er i sørgehus, men dårers hjerte i festhus.
5Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke gjort meg sorg, men til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
6Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste.
7Derfor bør dere tvert imot heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt oppslukt av altfor stor sorg.
9Klag, sørg og gråt! Latteren deres må vendes til sorg, og gleden til alvor.
2For hvis jeg gjør dere sorg, hvem kan da gjøre meg glad, om ikke den som ble bedrøvet av meg?
22Vend derfor om fra denne ondskapen din og be til Gud; kanskje vil han tilgi deg den tanken du har i hjertet.
23For jeg ser at du er full av bitterhets galle og lenket i urett.
10Da så Gud hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Og Gud angret det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
4Eller forakter du rikdommen i hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men med din hardhet og ditt uomvendte hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
2at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
13Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
21Hva slags frukt hadde dere da av det som dere nå skammer dere over? For enden på slikt er døden.
12Det finnes en vei som synes rett for et menneske, men enden på den er dødens veier.
13Selv i latter kan hjertet ha smerte, og gleden ender i sorg.
6Herren angret at han hadde gjort mennesket på jorden, og han ble bedrøvet i sitt hjerte.
20Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen deres skal bli til glede.
17All urett er synd; og det finnes synd som ikke er til døden.
30Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere ble beseglet med til forløsningens dag.
8Bær derfor frukt som svarer til omvendelsen.
13Et glad hjerte gir et lyst ansikt, men hjertesorg knuser ånden.
22Herrens velsignelse gjør rik, egen møye legger ikke noe til.
10Hard tukt møter den som forlater veien; den som hater tilrettevisning, skal dø.
17For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
11All oppdragelse synes vel for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den en fredens frukt, som er rettferdighet, for dem som er blitt oppøvd ved den.
16Den rettferdiges lønn fører til liv, den urettferdiges fortjeneste til synd.
20så skal han vite at den som får en synder tilbake fra hans villfarelse, redder en sjel fra døden og dekker over en mengde synder.
8For den som sår i sitt eget kjøtt, skal av kjøttet høste fordervelse; men den som sår i Ånden, skal av Ånden høste evig liv.
30de som gråter, som om de ikke gråt; de som gleder seg, som om de ikke gledet seg; de som kjøper, som om de ikke skulle beholde,
12Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
32For selv om han volder sorg, forbarmer han seg etter sin store miskunn.
2Urett vunnet rikdom gir ingen vinning, men rettferd berger fra døden.
20for menneskets sinne virker ikke Guds rettferdighet.
10Mange plager rammer den ugudelige, men den som stoler på Herren, omgis av miskunn.
6I dette jubler dere, selv om dere nå, om så må være, en liten stund har vært bedrøvet av mange slags prøvelser,
13Riv hjertene deres i stykker, ikke klærne deres! Vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer ulykken.
32De vet om Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, er verdige til døden. Likevel gjør de ikke bare det selv, men de bifaller også dem som gjør det.
21Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For om de mektige gjerningene som ble gjort hos dere, var blitt gjort i Tyros og Sidon, ville de for lenge siden ha omvendt seg i sekk og aske.
13Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de mektige gjerningene som er blitt gjort hos dere, var blitt gjort i Tyrus og Sidon, ville de for lengst ha vendt om og sittet i sekk og aske.
6Om vi blir trengt, er det til deres trøst og frelse, den som virker ved utholdenhet i de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det til deres trøst og frelse.
9For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,
32Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
7Enhver må gi slik han har satt seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
4Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet.