5 Mosebok 33:9
Han sa om sin far og sin mor: «Jeg ser dem ikke.» Sine brødre kjente han ikke, og sine sønner visste han ikke om, for de holdt ditt ord og voktet din pakt.
Han sa om sin far og sin mor: «Jeg ser dem ikke.» Sine brødre kjente han ikke, og sine sønner visste han ikke om, for de holdt ditt ord og voktet din pakt.
Som sa til sin far og sin mor: Jeg kjenner dem ikke; han anerkjente ikke sine brødre og kjente ikke sine egne barn. For de har holdt ditt ord og bevart din pakt.
Han sa om sin far og sin mor: Jeg har ikke sett dem. Sine brødre kjente han ikke, og sine sønner visste han ikke av. For de holdt ditt ord og voktet din pakt.
Han som sa om sin far og sin mor: Jeg har ikke sett ham. Og sine brødre kjente han ikke, og sine barn visste han ikke av. For de holdt ditt ord og bevarte din pakt.
Om sin far og sin mor sa han: 'Jeg har ikke sett dem.' Han anerkjente ikke sine brødre og kjente ikke sine egne barn, fordi de holdt fast ved ditt budskap og voktet din pakt.
Han sa til sin far og mor: Jeg har ikke sett dem; han kjente ikke sine brødre, eller sine egne barn, for de har holdt fast på ditt ord og bevart din pakt.
Som sa til sin far og mor: Jeg har ikke sett ham; verken han kjenner sine brødre eller sine egne barn: for de har holdt ditt ord og bevart din pakt.
Han som sier til sin far og sin mor: 'Jeg har ikke sett dem.' Han kjente ikke sine brødre, og ignorerte sine barn, for de holdt ditt ord og bevarte din pakt.
Han som sa til sin far og sin mor: Jeg har ikke sett ham, og som ikke kjente sine brødre eller anerkjente sine barn. De holdt fast ved dine ord og voktet din pakt.
Som sa til sin far og mor: 'Jeg har ikke sett dem'; han kjente ikke sine brødre og anså ikke sine egne barn; for de har holdt ditt ord og bevart din pakt.
Han sa til sin far og sin mor: ‘Jeg har ikke sett ham’; han kjente verken sine brødre eller sine egne barn, for de har holdt ditt ord og bevart din pakt.
Som sa til sin far og mor: 'Jeg har ikke sett dem'; han kjente ikke sine brødre og anså ikke sine egne barn; for de har holdt ditt ord og bevart din pakt.
Han sa til sin far og sin mor: Jeg har ikke sett ham. Han anerkjente ikke sine brødre, heller ikke kjente han sine barn, for de overholdt ditt ord og bevarte din pakt.
He said of his father and mother, "I do not regard them;" he did not acknowledge his brothers or recognize his children, for they kept Your word and guarded Your covenant.
Han som sa til sin far og mor, 'Jeg har ikke sett ham,' heller ikke kjente sine brødre, eller visste om sine egne sønner, for de holdt dine ord og bevarte din pakt.
den, som siger til sin Fader og til sin Moder: Jeg saae ham ikke, og han kjendte ikke sine Brødre, og vidste ikke af sine Sønner, thi de have holdt din Tale og skulle bevare din Pagt;
Who said unto his father and to his mother, I have not seen him; neither did he acknowledge his brethren, nor knew his own children: for they have observed thy word, and kept thy covenant.
Han sa til sin far og mor: 'Jeg har ikke sett ham'; han anerkjente ikke sine brødre, og kjente ikke sine egne barn. For de har holdt ditt ord og bevart din pakt.
Who said to his father and to his mother, I have not seen him; neither did he acknowledge his brothers, nor knew his own children: for they have observed your word, and kept your covenant.
Who said unto his father and to his mother, I have not seen him; neither did he acknowledge his brethren, nor knew his own children: for they have observed thy word, and kept thy covenant.
Han som sa om sin far og sin mor: ‘Jeg har ikke sett dem’; heller ikke anerkjente han sine brødre og kjente ikke sine egne barn, for de har holdt din ord, bevart din pakt.
Han sier om sin far og sin mor: 'Jeg har ikke sett dem;' sine brødre har han ikke anerkjent, og sine barn har han ikke kjent, for de har holdt ditt ord og holdt din pakt.
Han som sa om sin far og sin mor: Jeg har ikke sett ham; han anerkjente verken sine brødre eller kjente sine egne barn: For de har holdt ditt ord og voktet din pakt.
Som sa om sin far, Hvem er han? og om sin mor, Jeg har ikke sett henne; han holdt seg atskilt fra sine brødre og ignorerte sine barn: for de lyttet til ditt ord og holdt din pakt.
He that saieth vnto his father ad mother. I sawe him not, ad vnto his brethern I knewe not, and to his sonne I wote not: for they haue obserued thi wordes and kepte thy testament.
He that sayeth vnto his father and to his mother: I se him not: and to his brother, I knowe him not: and to his sonne, I wote not of him, those haue obserued thy wordes, and kepte yi couenaunt:
Who said vnto his father and to his mother, I haue not seene him, neither knewe he his brethren, nor knewe his owne children: for they obserued thy word, and kept thy couenant.
He that hath sayde vnto his father & to his mother (I haue not seene hym) and he that knewe not his brethren, nor knewe his owne children, those are they that haue obserued thy worde, and shall kepe thy couenaunt.
Who said unto his father and to his mother, I have not seen him; neither did he acknowledge his brethren, nor knew his own children: for they have observed thy word, and kept thy covenant.
Who said of his father, and of his mother, I have not seen him; Neither did he acknowledge his brothers, Nor knew he his own children: For they have observed your word, Keep your covenant.
Who is saying of his father and his mother, I have not seen him; And his brethren he hath not discerned, And his sons he hath not known; For they have observed Thy saying, And Thy covenant they keep.
Who said of his father, and of his mother, I have not seen him; Neither did he acknowledge his brethren, Nor knew he his own children: For they have observed thy word, And keep thy covenant.
Who said of his father, and of his mother, I have not seen him; Neither did he acknowledge his brethren, Nor knew he his own children: For they have observed thy word, And keep thy covenant.
Who said of his father, Who is he? and of his mother, I have not seen her; he kept himself separate from his brothers and had no knowledge of his children: for they have given ear to your word and kept your agreement.
who said of his father, and of his mother, 'I have not seen him;' Neither did he acknowledge his brothers, Nor did he know his own children: For they have observed your word, and keep your covenant.
He said to his father and mother,“I have not seen him,” and he did not acknowledge his own brothers or know his own children, for they kept your word, and guarded your covenant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10De skal lære Jakob dine dommer og Israel din lov; de legger røkelse for ditt ansikt og helt brennoffer på ditt alter.
16Forbannet er den som forakter sin far og sin mor. Da skal hele folket svare: Amen.
9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
8Om Levi sa han: Dine Tummim og dine Urim til din trofaste mann, som du satte på prøve ved Massa, og som du førte sak med ved Meribas vann.
20Bevar, min sønn, din fars bud, forkast ikke din mors lære.
34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
8Han husker sin pakt for alltid, ordet han bød for tusen slekter.
9Pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor Isak.
11En slekt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
28Den ene gikk fra meg, og jeg sa: Han er sannelig revet i hjel. Jeg har ikke sett ham til denne dag.
30Jeg vil la hans ætt stå ved lag til evig tid, og hans trone som himmelens dager.
19Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»
10For Moses sa: Hedre din far og din mor — og: Den som taler ondt om far eller mor, skal dø.
11Men dere sier: Når en mann sier til sin far eller mor: Korban — det vil si: gave (til Gud) —: Det du skulle fått av meg til hjelp,
12da lar dere ham ikke lenger gjøre noe for sin far eller sin mor.
10Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor handler vi da troløst mot hverandre og vanhelliger våre fedres pakt?
9Derfor fikk Levi ikke del og arv sammen med sine brødre; Herren er hans arv, slik Herren din Gud har sagt om ham.
8Hør, min sønn, på din fars formaning, forkast ikke din mors lære.
16den han sluttet med Abraham, og eden han sverget Isak,
28Du lot meg ikke engang få kysse barnebarna og døtrene mine farvel. Nå har du oppført deg tåpelig.»
5De handlet fordervelig mot ham; ikke hans barn – det er deres lyte – en vrang og fordreid slekt.
6Er dette den lønnen dere gir Herren, dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
14Men se, han får en sønn som ser alle de syndene faren gjorde; han ser det og gjør ikke det samme.
19Herren så det og forkastet dem, fordi hans sønner og døtre krenket ham.
20Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap.
16og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,
13Jeg har sagt ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den skyld han visste om: Sønnene hans førte forbannelse over seg, og han holdt dem ikke tilbake.
2Unntak gjøres for hans nærmeste slekt: for moren og faren, for sønnen og datteren og for broren.
17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.
19For jeg har utvalgt ham, for at han skal befale sine sønner og sitt hus etter seg å holde Herrens vei og gjøre rett og rettferd, så Herren kan bringe over Abraham det han har talt om.
8For for din skyld har jeg båret spott; skam har dekket ansiktet mitt.
5Han reiste et vitnesbyrd i Jakob og satte en lov i Israel, som han påla våre fedre å gjøre kjent for sine barn.
6for at den kommende slekt skulle kjenne det, barna som blir født, at de skulle stå fram og fortelle det til sine barn.
5Men dere sier: «Om noen sier til far eller mor: Det du skulle hatt hjelp av meg til, er tempelgave,»
11Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren la det på minne.
14La hans fedres skyld bli husket for HERREN; la ikke hans mors synd bli utslettet.
22Lytt til din far som ga deg livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel.
2Og dere skal i dag vite at det ikke er deres barn – de som ikke har kjent og ikke har sett – Herrens, deres Guds, tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm,
3For jeg var en sønn hos min far, sart og den eneste i min mors øyne.
33Han svarte dem: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?»
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
10De holdt ikke Guds pakt og nektet å gå etter hans lov.
15Hadde jeg sagt: «Jeg vil tale slik», se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
7Hos deg foraktet de far og mor. Mot innflytteren handlet de med undertrykkelse i din midte. Farløse og enker undertrykte de hos deg.
9Bare ta deg i vare og vokt deg godt, så du ikke glemmer de tingene som dine øyne har sett, og så de ikke går bort fra ditt hjerte alle dine levedager. Du skal gjøre dem kjent for dine barn og dine barnebarn.
10De har vendt tilbake til forfedrenes misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, som jeg sluttet med deres fedre.
11Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke at jeg skulle få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
13Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent dem til meg.