Salmenes bok 69:23
La deres bord bli en snare for dem, og når de er trygge, en felle.
La deres bord bli en snare for dem, og når de er trygge, en felle.
La øynene deres formørkes, så de ikke ser; la lendene deres ustanselig skjelve.
La deres bord bli en snare for dem, og når de er trygge, en felle.
La deres øyne formørkes så de ikke ser, og la deres hofter alltid vakle.
La deres bord bli en snare for dem, og la deres måltider bli til en felle.
La deres øyne bli formørket så de ikke ser, og få deres hoftelinje til å skjelve ustanselig.
La deres øyne bli mørke, så de ikke ser; og la dem skjelve.
La deres bord bli dem til snare, og festene en felle.
La deres bord bli en felle for dem, og fredeligheten dem en snare.
La deres øyne bli formørket, så de ikke ser; og få deres hofter til å skjelve stadig.
La deres øyne bli mørke, så de ikke ser, og la deres kropper hele tiden skalve.
La deres øyne bli formørket, så de ikke ser; og få deres hofter til å skjelve stadig.
La deres bord bli til en felle for dem, og til en snare for deres venner.
Let their table before them become a snare, and their security a trap.
La deres bord bli en snare for dem, og deres velvære til en felle.
Deres Bord blive for dem til en Strikke og til Betalinger, til en Snare!
Let their eyes be darkened, that they see not; and make their loins continually to shake.
La øynene deres bli mørke, så de ikke ser, og la hoftene deres stadig skjelve.
Let their eyes be darkened so that they do not see, and make their loins continually to shake.
Let their eyes be darkened, that they see not; and make their loins continually to shake.
La deres øyne bli formørket, så de ikke ser. La deres rygg være bøyd til stadighet.
La øynene deres bli mørklagt så de ikke ser, og la hoftene deres skjelve kontinuerlig.
La deres øyne bli mørke, så de ikke kan se; og la deres hofter stadig vakle.
La øynene deres bli blindet så de ikke kan se; la kroppene deres skjelve for evig.
Let their eyes be darkened, so that they cannot see; And make their loins continually to shake.
Let their eyes be darkened{H8799)}, that they see{H8800)} not; and make their loins continually to shake{H8685)}.
Let their table be made a snare to take them selues withall, an occasion to fall & a rewarde vnto them.
Let their eyes be blinded that they see not: and make their loynes alway to tremble.
Let their eyes be blynded that they see not: and euer bowe downe their loynes.
Let their eyes be darkened, that they see not; and make their loins continually to shake.
Let their eyes be darkened, so that they can't see. Let their backs be continually bent.
Darkened are their eyes from seeing, And their loins continually shake Thou.
Let their eyes be darkened, so that they cannot see; And make their loins continually to shake.
Let their eyes be darkened, so that they cannot see; And make their loins continually to shake.
Let their eyes be blind so that they may not see; let their bodies for ever be shaking.
Let their eyes be darkened, so that they can't see. Let their backs be continually bent.
May their eyes be blinded! Make them shake violently!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24La øynene deres formørkes så de ikke ser; gjør hoftene deres ustø hele tiden.
25Øs din harme ut over dem, la din brennende vrede nå dem.
26La leiren deres bli øde; i teltene deres skal ingen bo.
27For dem du har slått, forfølger de; om dine såredes smerte snakker de.
28Legg skyld til deres skyld, la dem ikke få komme inn i din rettferd.
9Og David sier: 'La bordet deres bli til snare og til felle, til snublestein og til gjengjeldelse for dem.'
10'La øynene deres formørkes så de ikke ser, og bøy ryggen deres alltid.'
22De la galle i min mat, og i min tørst ga de meg eddik å drikke.
16slik jag dem med stormen din, og forferd dem med uværet ditt.
17Fyll ansiktene deres med skam, så de søker ditt navn, HERREN.
6La veien deres være mørk og full av glatte stier, mens Herrens engel forfølger dem.
64Gi dem gjengjeld, Herre, etter deres henders gjerninger.
65Gi dem forherdet hjerte; la din forbannelse komme over dem.
66Forfølg dem i vrede og gjør ende på dem under Herrens himmel.
7De leter fram urett: «Vi har pønsket ut en grundig plan.» Menneskets indre og hjerte er dypt.
8Men Gud skyter en pil mot dem; brått blir de såret.
25De famler i mørke uten lys, og han lar dem rave som en drukken mann.
4La den dagen bli mørke; må Gud i det høye ikke spørre etter den, og intet lys skinne over den.
5La mørke og dødsskygge ta den; la en sky slå seg ned over den; la det som gjør dagen kullsvart, skremme den.
10La hans barn vanke og flakke og tigge; la dem lete etter mat langt borte fra sine ødelagte hjem.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
22La et skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
23Men du, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, og stryk ikke ut deres synd for ditt ansikt! La dem snuble for deg; i din vredes tid, gjør med dem.
22Han ser mot jorden, og se: nød og mørke, dyp angst og nattemørke; han blir drevet inn i tett mørke.
11De forfølger våre skritt, nå omringer de oss; de fester blikket for å kaste oss til jorden.
7Øynene deres står ut av velstand; hjertets tanker flommer over.
2Gud, kom meg til hjelp! HERRE, skynd deg til min hjelp!
3La dem som står meg etter livet, bli til skamme og vanæret; la dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli ydmyket.
14Vær god, Herre, og fri meg ut! Herre, skynd deg til min hjelp!
15La dem bli til skamme og vanæret sammen, de som står meg etter livet for å rive det bort. La dem trekkes tilbake og ydmykes, de som gleder seg over min ulykke.
9Gi ikke den onde det han begjærer, Herre; la ikke planen hans lykkes, så de ikke blir opphøyet. Sela.
10Når det gjelder lederen for dem som omringer meg, la ondskapen fra deres lepper dekke dem.
19Hvordan blir de til ruin i et øyeblikk! De blir feid bort, tar slutt under forferdelser.
34Du skal bli fra vettet av det du må se med dine egne øyne.
15vi talte fortrolig sammen; i Guds hus gikk vi blant mengden.
15La dem alltid stå for HERRENs øyne; la han utslette minnet om dem fra jorden.
7Gud, knus tennene i munnen på dem! HERREN, slå i stykker de unge løvenes hjørnetenner.
10Du gjør dem som en brennende ovn når du trer fram; Herren skal sluke dem i sin vrede, ild skal fortære dem.
18La mine forfølgere bli til skamme, men ikke jeg; la dem bli slått av skrekk, men ikke jeg. La ulykkens dag komme over dem; knus dem med dobbel knuselse.
13Gjem dem alle sammen i støvet, bind ansiktene deres i det skjulte.
10Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør ørene tunge og blind øynene, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet, ikke vender om og blir helbredet.
28Herren skal slå deg med vanvidd, blindhet og forvirring i hjertet.
25La dem ikke si i sitt hjerte: «Ha! Nå fikk vi vårt ønske.» La dem ikke si: «Vi har slukt ham.»
26La alle som gleder seg over min ulykke, bli til skamme og vanæret sammen! La dem som gjør seg store mot meg, bli kledd i skam og vanære.
16De som ser deg, stirrer på deg; de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,
12Derfor skal deres vei bli for dem som glatte steder i mørket; de blir støtt og faller der. For jeg lar ulykken komme over dem, straffens år, sier Herren.
16Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
4De skjerper tungen som et sverd, de spenner sin pil – et bittert ord.
6Foran dem er folk i angst; alle ansikter blekner.
12Drep dem ikke, så ikke mitt folk glemmer. La dem rave omkring ved din kraft, og før dem ned, du, vårt skjold, Herre.