Jobs bok 13:28
Og jeg blir som råttent tre som en møll har spist opp.
Og jeg blir som råttent tre som en møll har spist opp.
Og mennesket tæres bort som noe råttent, som et plagg som er møllspist.
Han tæres bort som av råte, som et klesplagg som møllen har spist.
Han tæres bort som råte, som et plagg som møll har spist.
Og han, som et råttent legeme, blir fortært, som et plagg som møll har spist.
Og han, som en råtten ting, fortærer, som et plagg som møllen har ødelagt.
Og han, som noe råttent, blir oppslukt, som et plagg som er møllspist.
Og han brytes ned som råttent treverk, som et plagg møllen eter.
Likevel er jeg som råtnet materie, som en møllspist kledning.
Han, som en råtten ting, fortæres, som et plagg spist av møll.
Og han forderves som noe råttent, som en møllspist kledning.
Han, som en råtten ting, fortæres, som et plagg spist av møll.
So man wastes away like something rotten, like a garment eaten by moths.
Mennesket oppløses som råtnende trevler, som et klesplagg spist av møll.
Og han bliver gammel som af Raaddenhed. som et Klæde, det Møl æder.
And he, as a rotten thing, consumeth, as a garment that is moth eaten.
Han fortærer som noe råttent, som et plagg som er spist av møll.
And he, like a decaying thing, consumes, like a garment that is moth-eaten.
And he, as a rotten thing, consumeth, as a garment that is moth eaten.
Selv om jeg forfaller som en råtten ting, som et klesplagg som er møllspist.
Han går i oppløsning som noe råttent, som et plagg angrepet av møll.
Selv om jeg er som noe ødelagt som forsvinner, som et klær som er møllspist.
Selv om en mann går til grunne som et stykke dødt tre, eller som et plagg som er blitt mat for ormen.
Though I am like a rotten thing{H7538} that consumeth,{H1086} Like a garment{H899} that is moth -{H6211} eaten.{H398}
And he, as a rotten thing{H7538}, consumeth{H1086}{(H8799)}, as a garment{H899} that is moth{H6211} eaten{H398}{(H8804)}.
where as I (notwithstondinge) must consume like as a foule carion, and as a cloth that is moth eaten.
Such one consumeth like a rotten thing, and as a garment that is motheaten.
And I as a rotten thing do consume away, as a garment that is moth eaten.
And he, as a rotten thing, consumeth, as a garment that is moth eaten.
Though I am decaying like a rotten thing, Like a garment that is moth-eaten.
And he, as a rotten thing, weareth away, As a garment hath a moth consumed him.
Though I am like a rotten thing that consumeth, Like a garment that is moth-eaten.
Though I am like a rotten thing that consumeth, Like a garment that is moth-eaten.
Though a man comes to nothing like a bit of dead wood, or like a robe which has become food for the worm.
though I am decaying like a rotten thing, like a garment that is moth-eaten.
So I waste away like something rotten, like a garment eaten by moths.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Derfor vil jeg være som et møll til Efraim og som råte til Judas hus.
26 For du skriver ned bitre ting mot meg og lar meg lide for mine ungdomssynder.
27 Du setter mine føtter i stokken, vokter alle mine veier og setter gru på stiene til mine føtter.
21 Hans kropp svinner hen så den ikke lenger ses, og hans ben, som før ikke var sett, stikker ut.
22 Hans sjel nærmer seg graven, og hans liv til de som gir døden.
5 Kjøttet mitt er kledd med mark og støvklumper, huden min stivner og løses opp.
6 Dagene mine er raskere enn en veverskyttel og tar slutt uten håp.
18 Med stor kraft forvandles min kjortel, som kragen på min tunika strammer den meg.
19 Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.
2 Deres rikdom er råtnet bort, og deres klær er blitt møllspist.
8 For møllen skal ete dem opp som et plagg, og møllen skal fortære dem som ull. Men min rettferdighet skal være evig, og min frelse til alle slekter.
4 Han har latt mitt kjøtt og hud eldes, han har knekket mine ben.
11 Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
3 Skjul ikke ditt ansikt for meg på nødens dag; bøy ditt øre til meg, på dagen jeg roper, svar meg snarv.
1 Min ånd er knust, mine dager er utslokket, gravene venter på meg.
12 Mitt hjem er blitt revet opp og ført bort som et hyrdetelt; jeg har rullet mitt liv som en vever ruller opp et stykke, men du klipper meg av fra veven. Fra dag til natt avslutter du min eksistens.
13 Jeg roper for hjelp til morgen, lik en løve som knuser alle mine ben, fra dag til natt avslutter du min eksistens.
18 Han bygger sitt hus som møllens, som en hytte laget av en vaktmann.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine ben, og han har satt snare for mine føtter. Han har vendt meg tilbake og gjort meg ennå mer ensom; hele dagen er jeg syk.
8 Du har grepet meg og gjort meg til et vitne; min utmattelse står mot meg og vitner mot meg.
9 Hans vrede har revet meg i stykker og hatet meg; han har skarpet tennene mot meg, min fiende stirrer på meg.
9 Se, Herren Gud hjelper meg. Hvem fordømmer meg da? Se, de skal alle bli utslitt som en klesdrakt, møll skal ete dem opp.
28 Han bor i ødelagte byer, i hus hvor ingen bor, tiltenkt til ruiner.
19 Hvor mye mer da dem som bor i leirhus, som har sitt fundament i støvet, som knuses raskt som møll.
20 Fra morgen til kveld blir de slått, uten at noen legger merke til det, de går evig til grunne.
12 Hans styrke vil hungrig etses bort, og ulykker er klare for hans side.
13 Deler av huden hans vil bli fortært, dødens førstefødte vil fortære hans lemmer.
19 Men du er kastet ut av ditt gravsted som en avvist gren, kledd med de drepte, gjennomboret av sverd, de som synker ned til gravens steiner, som et trampet lik.
15 Der vil ilden fortære deg, sverdet vil kutte deg ned, det vil fortære deg som larver. Gjør deg tallrik som gresshopper, som gresshopper i antall!
10 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg lider nød. Av sorg blir mitt øye, min sjel og kropp svak.
12 For det er en ild som fortærer til undergang, den ville ha utryddet all min avling.
13 Hans bueskyttere omringer meg, han gjennomborer mine nyrer uten å spare; han utgyder min galle på jorden.
14 Han bryter meg ned, brudd på brudd, og stormer mot meg som en kriger.
15 Jeg har sydd sekkestrie over min hud, og stukket min horn i støvet.
13 Mange sterke okser omringer meg; mektige fra Basan omslutter meg.
14 De åpner munnen mot meg som en rovlysten, brølende løve.
15 Jeg er utøst som vann, og alle mine bein er skilt fra hverandre. Mitt hjerte har blitt som voks, det smelter inne i meg.
16 Han har knust mine tenner med grus, han har trykt meg ned i asken.
14 Den forvandles som leire under seglet, og tingene trer frem som i et plagg.
11 Han setter mine føtter i stokken, og han vokter alle mine veier.
18 Han kledde seg i forbannelsen som i et klesplagg, så la den trenge inn som vann i hans indre og som olje i hans ben.
8 Alle som hater meg, hvisker sammen mot meg; de planlegger ondt mot meg.
5 Jeg er slått ned som gress og har visnet bort, for jeg har glemt å spise mitt brød.
10 Jeg ble stum og åpnet ikke min munn, for det er du som har gjort det.
11 Fjern din plage fra meg, jeg går til grunne ved din hardskrape.
11 De skal forgå, men du blir stående. Som en kappe skal de eldes,
11 På grunn av din vrede og din harme, for du løftet meg opp og kastet meg ned.
19 Hvordan er de blitt ødelagt i øyeblikket, fullstendig utslettet av redsler!
11 Du vil stønne til slutt, når din kropp og ditt kjøtt blir fortært.
17 Frøene råtner under klumpene; lagerhusene er øde, kornlagerne er revet ned, for kornet er tørket bort.