Habakkuk 3:2
Herren, jeg har hørt ryktet om deg; jeg ble grepet av frykt. Herren, la ditt verk få liv i årenes løp; i årenes løp, la det bli kjent. I din vrede, husk barmhjertighet.
Herren, jeg har hørt ryktet om deg; jeg ble grepet av frykt. Herren, la ditt verk få liv i årenes løp; i årenes løp, la det bli kjent. I din vrede, husk barmhjertighet.
HERRE, jeg har hørt din tale og ble redd. HERRE, gjenoppliv ditt verk i årenes løp, i årenes løp gjør det kjent. I vrede, kom i hu miskunn.
Herren, jeg har hørt ryktet om deg, jeg ble grepet av frykt. Herren, hold ditt verk i live i årenes løp, gjør det kjent i årenes løp. I vrede, husk å vise barmhjertighet.
HERRE, jeg har hørt ditt budskap og frykter. HERRE, gjenreis ditt verk midt i årene! Midt i årene gjør det kjent! I vreden, husk barmhjertighet!
Herre, jeg har hørt om dine gjerninger, og jeg er fylt med ærefrykt. Herre, gjør dine handlinger synlige i vår tid, vis dem i disse årene. I din vrede, husk din barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt om dine gjerninger og ble fylt av frykt. Herre, i løpet av våre år, gjenoppliv ditt verk; i tiden gjør det kjent. I din vrede, husk miskunn.
Herre, jeg har hørt ditt budskap og ble redd: Herre, gjenopprett ditt verk midt i årene; la det bli kjent i de kommende årene; i din vrede, husk på din barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt budskapet om deg, og jeg ble grepet av frykt. Herre, hold din gjerning i live i disse dager, gjør den kjent; i din vrede, husk å vise barmhjertighet.
HERRE, jeg har hørt om ditt ry, jeg frykter, HERRE, ditt verk i årenes løp; la det bli kjent. I vrede husk din barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt ditt budskap, og jeg ble redd: Herre, gjenoppliv ditt verk midt i årene, gjør det kjent midt i årene; i din vrede, husk nåde.
Herre, jeg har hørt din tale og ble redd. Herre, gjenoppvekst ditt verk midt i årene, la det bli kjent i tidens løp; og i din vrede, husk din nåde.
Herre, jeg har hørt ditt budskap, og jeg ble redd: Herre, gjenoppliv ditt verk midt i årene, gjør det kjent midt i årene; i din vrede, husk nåde.
Herre, jeg har hørt ditt ry, jeg fryktet. Herre, i dine gjerningers tid, hold dem i live; i dine gjerningers tid, la det bli kjent; i din vrede, husk barmhjertighet.
LORD, I have heard of Your fame and stand in awe of Your deeds. LORD, revive Your work in the midst of the years; in the midst of the years, make it known; in wrath, remember mercy.
Herre, jeg har hørt ditt budskap, og jeg fryktet. Herre, gjenoppliv ditt verk i årenes løp, gjør det kjent i årenes løp. I din vrede, husk nåde.
Herre! (der) jeg hørte Tidende fra dig, frygtede jeg; Herre! hold din Gjerning i Live midt i Aarene, kundgjør det midt i Aarene; i Fortørnelse ihukom at være barmhjertig.
O LORD, I have heard thy speech, and was afraid: O LORD, revive thy work in the midst of the years, in the midst of the years make known; in wrath remember mercy.
Herre, jeg har hørt ditt ord, og jeg ble redd. Herre, gi liv til ditt verk i våre dager, gjør det kjent i løpet av årene; i vrede, husk nåde.
O LORD, I have heard Your speech, and was afraid; O LORD, revive Your work in the midst of the years, in the midst of the years make it known; in wrath remember mercy.
O LORD, I have heard thy speech, and was afraid: O LORD, revive thy work in the midst of the years, in the midst of the years make known; in wrath remember mercy.
Herre, jeg har hørt om din berømmelse. Jeg står i ærefrykt for dine gjerninger, Herre. Forny ditt verk i årets midte. Midt i årene gjør det kjent. I vrede husker du barmhjertighet.
Å, Herre, jeg har hørt ditt rykte, og jeg har blitt redd. Herre, ditt verk! Oppfrisk det i årenes løp, I årenes løp gjør det kjent. I vrede husker du barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt om din gjerning, og jeg skjelver av frykt. Herre, gjenoppliv ditt verk i løpet av årene, gjør det kjent midt i årene; i din vrede, husk barmhjertighet.
Herre, jeg har hørt om din gjerning; Herre, jeg har sett ditt verk; i tidens gang, la det bli tydelig; i din vrede, husk din nåde.
O Lorde, when I herde speake of ye, I was afrayed. The worke yt thou hast taken in honde, shalt thou perfourme in his tyme, O LORDE: and when thy tyme commeth, thou shalt declare it. In thy very wrath thou thinkest vpon mercy.
O Lord, I haue heard thy voyce, and was afraide: O Lord, reuiue thy worke in the mids of the people, in the mids of the yeeres make it knowen: in wrath remember mercy.
O lord I haue heard thy voyce, and was afrayde: O Lorde reuiue thy worke in the middes of the yeres, in the middes of the yeres make it knowen, in wrath remember mercie.
O LORD, I have heard thy speech, [and] was afraid: O LORD, revive thy work in the midst of the years, in the midst of the years make known; in wrath remember mercy.
Yahweh, I have heard of your fame. I stand in awe of your deeds, Yahweh. Renew your work in the midst of the years. In the midst of the years make it known. In wrath, you remember mercy.
O Jehovah, I heard thy report, I have been afraid, O Jehovah, Thy work! in midst of years revive it, In the midst of years Thou makest known In anger Thou dost remember mercy.
O Jehovah, I have heard the report of thee, and am afraid: O Jehovah, revive thy work in the midst of the years; In the midst of the years make it known; In wrath remember mercy.
O Jehovah, I have heard the report of thee, and am afraid: O Jehovah, revive thy work in the midst of the years; In the midst of the years make it known; In wrath remember mercy.
O Lord, word of you has come to my ears; I have seen your work, O Lord; when the years come near make it clear; in wrath keep mercy in mind.
Yahweh, I have heard of your fame. I stand in awe of your deeds, Yahweh. Renew your work in the midst of the years. In the midst of the years make it known. In wrath, you remember mercy.
LORD, I have heard the report of what you did; I am awed, LORD, by what you accomplished. In our time repeat those deeds; in our time reveal them again. But when you cause turmoil, remember to show us mercy!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En bønn av profeten Habakkuk. Til sjigjonot.
1Utsagnet som profeten Habakkuk så.
2Hvor lenge, Herre, har jeg ropt om hjelp uten at du hører? Jeg roper til deg: «Vold!», men du frelser ikke.
3Gud kom fra Teman, Den hellige fra Paranfjellet. Sela. Hans herlighet dekket himmelen, og hans lovsang fylte jorden.
15Se ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og dine mektige gjerninger? Din indre medlidenhet og din barmhjertighet er holdt tilbake fra meg.
16Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.
15Du vet det, Herren: Husk meg og se til meg! Hevn meg på mine forfølgere! Ta meg ikke bort i din langmodighet! Vit at jeg bærer spott for din skyld.
2Da svarte Herren meg og sa: Skriv synet; gjør det tydelig på tavler, så en kan lese det lett.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det nå komme!
6da må fienden forfølge mitt liv og nå meg igjen, tråkke mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
6Vil du være vred på oss for alltid? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?
11Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg husket du ikke og la det ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde, og det lenge, at du ikke fryktet meg?
1Til korlederen. Med strengespill, etter «Den åttende». En salme av David.
13Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere.
5Uten skyld løper de fram og gjør seg klare. Våkn opp, kom meg i møte, og se!
8Ja, du sa det så jeg hørte det; jeg oppfattet lyden av dine ord.
15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
7Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer stengte seg bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herren, min Gud.
10Hva vinning er det i mitt blod når jeg går ned i graven? Vil støvet prise deg, vil det forkynne din troskap?
7Hør på meg, dere som kjenner rettferd, du folk som har min lov i hjertet! Frykt ikke menneskers hån, og la dere ikke skremme av deres spott.
21Før oss tilbake til deg, HERRE, så vi vender om; forny våre dager som i tidligere tider.
1En salme av David. Til påminnelse.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv og bli helt øde, sier Herren.
149Hør min røst etter din miskunn, Herre; gi meg liv etter dine dommer.
24Tukt meg, HERRE, men med rette, ikke i din vrede, så du ikke gjør meg til intet.
7Jeg sa: Bare du vil frykte meg og ta imot tilrettevisning! Da skulle ikke hennes bolig bli utryddet, alt det jeg hadde fastsatt mot henne. Likevel sto de tidlig opp og ødela alle sine gjerninger.
7Hør, Herre, min røst når jeg roper! Vær meg nådig og svar meg!
5Se blant folkene og legg merke til! Bli forundret og forferdet! For i deres dager gjør jeg en gjerning som dere ikke vil tro, selv om det blir fortalt.
2Herren, vær nådig mot oss! Vi venter på deg. Vær deres arm hver morgen, ja, vår frelse i nødens tid.
13Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
21for å gå inn i bergkløfter og fjellrevner for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.
22Du har sett det, Herren, vær ikke taus; Herre, vær ikke langt borte fra meg.
23Våkn opp og reis deg for min rett, min Gud og Herre, for min sak.
2Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på min bønn om nåde.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»
20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
5Og jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
4Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.
6Herren, hærskarenes Gud, Herren er hans navn.
1En salme av David. Herre, jeg roper til deg, skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
107Jeg er hardt plaget, Herre; hold meg i live etter ditt ord.
16La ikke flommens strøm rive meg bort, la ikke dypet sluke meg, la ikke gropen lukke munnen over meg.
17Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene fra Sanherib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
1Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
17Du har hørt de hjelpeløses lengsel, Herre; du styrker deres hjerte, du vender øret til.
22Velsignet er Herren, for han har vist meg sin underfulle trofaste kjærlighet i en beleiret by.
15Slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!
11Hvem kjenner styrken i din vrede? Slik en har grunn til å frykte deg, slik er din harme.