Ordspråkene 18:14

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

En manns ånd holder ut i sykdom, men hvem kan bære en knust ånd?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 15:13 : 13 Et glad hjerte gjør ansiktet lyst, men ved hjertesorg blir ånden knust.
  • Ordsp 17:22 : 22 Et glad hjerte er god medisin, men en nedbrutt ånd tørker opp knoklene.
  • 2 Kor 12:9-9 : 9 Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg. 10 Derfor har jeg velbehag i svakheter, i krenkelser, i trengsler, i forfølgelser og i vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
  • Jak 1:2 : 2 Regn det som bare glede, mine søsken, når dere møter prøvelser av mange slag,
  • 1 Pet 1:6 : 6 I dette jubler dere, selv om dere nå en kort tid, om det er nødvendig, har vært bedrøvet av mange slags prøvelser,
  • Sal 147:3 : 3 Han leger dem som har et knust hjerte og forbinder deres sår.
  • Mark 14:33-34 : 33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av forferdelse og angst. 34 Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet, til døden. Bli her og våk!
  • Rom 5:3-5 : 3 Ja, ikke bare det, vi roser oss også av våre lidelser, for vi vet at lidelsen virker utholdenhet, 4 og utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som er gitt oss.
  • Rom 8:35-37 : 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller angst, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
  • 2 Kor 1:12 : 12 For dette er vår ros, samvittighetens vitnesbyrd: at vi har opptrådt i verden—og enda mer overfor dere—i enkelhet og i oppriktighet fra Gud, ikke med kjødelig visdom, men i Guds nåde.
  • 2 Kor 2:7 : 7 Derfor skal dere heller tilgi og trøste ham, så ikke en slik blir oppslukt av for stor sorg.
  • Job 1:20-21 : 20 Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker og barberte hodet. Han kastet seg til jorden og tilba. 21 Han sa: Naken kom jeg fra min mors liv, naken skal jeg vende tilbake dit. Herren ga, Herren tok; velsignet være Herrens navn.
  • Job 2:7-9 : 7 Så gikk Satan bort fra Herrens nærvær og slo Job med onde byller fra fotsålen til issen. 8 Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, og han satt i asken. 9 Da sa hans kone til ham: Holder du fremdeles fast ved din integritet? Forbann Gud og dø! 10 Han svarte henne: Du taler som en av de tåpelige kvinnene. Skulle vi ta imot det gode fra Gud og ikke også det vonde? I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.
  • Job 6:4 : 4 For Den Allmektiges piler sitter i meg, min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller seg opp mot meg.
  • Job 7:14-15 : 14 da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner, 15 så min sjel velger kvelning, heller døden enn mine knokler.
  • Job 10:15-17 : 15 Er jeg skyldig, ve meg! Er jeg rettferdig, våger jeg ikke å løfte hodet—mett av skam. Se min nød! 16 Reiser det seg, jager du meg som en løve; du vender tilbake og viser din kraft mot meg. 17 Du fornyer dine vitner mot meg og øker din vrede mot meg; skift etter skift og hærer drar ut mot meg.
  • Sal 30:9-9 : 9 Til deg, HERRE, roper jeg; til Herren ber jeg om nåde. 10 Hva vinning er det i mitt blod når jeg går ned i graven? Vil støvet prise deg, vil det forkynne din troskap?
  • Sal 32:3-4 : 3 Da jeg tidde, ble mine bein tæret bort av min jamring hele dagen. 4 For dag og natt lå din hånd tungt på meg; min kraft tørket inn som i sommerens tørke. Sela.
  • Sal 38:2-4 : 2 Herre, refs meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme. 3 For dine piler har trengt inn i meg, og din hånd har falt tungt på meg. 4 Det er ikke sunnhet i kroppen min på grunn av din harme, og det er ingen fred i knoklene mine på grunn av min synd.
  • Sal 42:10-11 : 10 Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sorgkledd, under fiendens undertrykkelse? 11 Det går som en knusende smerte i mine bein når mine motstandere håner meg, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?
  • Sal 55:3 : 3 Gi akt på meg og svar meg! Jeg er urolig i min klage og stønner.
  • Sal 55:5 : 5 Mitt hjerte skjelver i meg, dødens redsler har falt over meg.
  • Sal 77:2-3 : 2 Min røst roper til Gud; min røst roper til Gud, og han lytter til meg. 3 På nødens dag søker jeg Herren; om natten rekker jeg ut hånden uten å bli trett, min sjel nekter å la seg trøste.
  • Sal 88:14-16 : 14 Men jeg roper til deg, Herre, og om morgenen møter min bønn deg. 15 Hvorfor, Herre, støter du meg bort? Hvorfor skjuler du ansiktet ditt for meg? 16 Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; jeg har båret dine redsler, jeg er fortvilet.
  • Sal 109:22 : 22 For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 22Et glad hjerte er god medisin, men en nedbrutt ånd tørker opp knoklene.

  • 13Et glad hjerte gjør ansiktet lyst, men ved hjertesorg blir ånden knust.

  • 28En by med nedrevet mur, uten vern – slik er en mann som ikke har selvkontroll.

  • 15Den forstandige vinner kunnskap, den vises øre søker kunnskap.

  • 27Herrens lampe er menneskets ånd; den ransaker alle kamrene i det indre.

  • 27Den som holder igjen sine ord, viser kunnskap; den som er rolig av sinn, er en mann med innsikt.

  • 25Bekymring i menneskehjertet tynger det ned, men et godt ord gjør det glad.

  • 22Bare hans kropp kjenner smerte, og hans sjel sørger over ham.

  • 70%

    29Den som er sen til vrede, har stor innsikt, men den hetlevrede løfter dårskapen fram.

    30Et rolig hjerte gir kroppen liv, men misunnelse er råte i knoklene.

  • 14Om han vendte sitt hjerte mot mennesket og tok sin ånd og sin pust tilbake til seg,

  • 8Sannelig, det er en ånd i mennesket, og Den Allmektiges pust gir dem forstand.

  • 23Et menneskes stolthet bringer ham ned, men den som er ydmyk i ånden, får ære.

  • 3Han leger dem som har et knust hjerte og forbinder deres sår.

  • 16Herre, av dette lever folk, og ved alt dette lever min ånd. Du gjør meg frisk og lar meg leve.

  • 18De ropte, og Herren hørte; av alle deres trengsler fridde han dem ut.

  • 10Viser du deg svak på nødens dag, er din styrke liten.

  • 68%

    12Før fall er en manns hjerte hovmodig, men før ære kommer ydmykhet.

    13Den som svarer før han hører, det er dårskap og skam for ham.

  • 18Hovmod går forut for undergang, og en hovmodig ånd forut for fall.

  • 4En legende tunge er et livets tre, men fordreid tale knuser ånden.

  • 11Hvem blant mennesker vet hva som hører et menneske til, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ingen hva som hører Gud til, uten Guds Ånd.

  • 8Ingen rår over vinden så han kan stanse vinden, ingen rår over dødsdagen. Ingen får permisjon i krigen, og ondskapen berger ikke den som lever i den.

  • 18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover og dyrenes ånd går nedover, til jorden?

  • 10Men en mann dør og kraften svinner; mennesket utånder – hvor er han?

  • 2Alt et menneskes veier er rene i egne øyne, men Herren veier motivene.

  • 3Menneskets dårskap fordreier hans vei, og hjertet hans raser mot Herren.

  • 5Råd i en manns hjerte er som dypt vann, men en forstandig kan øse det opp.

  • 13For du vender ånden din mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.

  • 8Slutten på en sak er bedre enn begynnelsen; et tålmodig sinn er bedre enn et hovmodig sinn.

  • 11Og se, det var en kvinne der som hadde en sykdomsånd i atten år; hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg helt opp.

  • 1Søsken, om det også skulle skje at noen blir overrumplet i et eller annet feilsteg, skal dere som lever ved Ånden, gjenopprette vedkommende i en ånd av mildhet; men pass på deg selv, så ikke også du blir fristet.

  • 4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 18så han holder hans sjel borte fra graven og hans liv fra å gå under ved sverdet.

  • 17Den som gjør godt mot seg selv, er godhjertet; den som plager sine egne, er grusom.

  • 14Den som er motløs, bør møtes med trofast kjærlighet fra sin venn; ellers svikter han frykten for Den Allmektige.

  • 4Om herskerens vrede reiser seg mot deg, forlat ikke din post, for rolig opptreden stiller store forseelser.

  • Jes 1:5-6
    2 vers
    66%

    5Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere fortsette i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.

    6Fra fotsåle til hode er det ikke noe helt: sår og blåmerker og friske slag—ikke renset, ikke forbundet, ikke lindret med olje.

  • 16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.

  • 11Menneskets klokskap gjør ham sen til vrede, og det er hans ære å overse en krenkelse.

  • 18For han sårer, men forbinder; han knuser, men hans hender helbreder.

  • 4Heltenes bue er brutt, men de som snublet, er omgjordet med kraft.

  • 4Er min klage rettet mot mennesker? Hvordan skulle jeg da ikke bli utålmodig?

  • 30Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller.

  • 32Bedre å være sen til vrede enn å være helt; bedre å styre sin ånd enn å innta en by.

  • 14Den som i hjertet faller fra, skal mettes av sine egne veier; av sine gjerninger blir også den gode mett.

  • 1Den som stadig blir irettesatt, men er stivnakken, blir plutselig knust og kan ikke helbredes.

  • 8Et menneske får ros etter sin innsikt, men den som har et forvridd hjerte, blir foraktet.