Jobs bok 29:10

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Lederes stemmer var stille, og deres tunge klistret til ganen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 137:6 : 6 Må tungen min klebe seg til ganen om jeg ikke husker deg, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.
  • Esek 3:26 : 26 og jeg vil la tungen din klistre seg til ganen din, så du blir stum og ikke kan irettesette dem, for de er et opprørsk hus.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    8 Da ungdommer så meg og gjemte seg, og de eldste reiste seg og stod.

    9 Fyrster holdt ordene tilbake, og la hånden på munnen.

  • 75%

    21 De har lyttet til meg, ja, de ventet og var stille for mitt råd.

    22 Etter mitt ord forandrer de seg ikke, og mine ord drypper på dem.

  • 74%

    1 Til sangmesteren, til Jedutun. En salme av David. Jeg har sagt: Jeg vil passe på mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg setter en snor for min munn, mens den onde er foran meg.

    2 Jeg var stille med taushet, jeg tidde fra det gode, men min smerte ble større.

  • 74%

    15 (De har blitt stille, de har ikke mer å svare, de har trukket ordene tilbake fra seg selv.)

    16 Og jeg har ventet, men de snakker ikke, de har stått stille, de har ikke svart lenger.

  • 26 og jeg vil la tungen din klistre seg til ganen din, så du blir stum og ikke kan irettesette dem, for de er et opprørsk hus.

  • 18 La de falske leppene bli tause, de som taler mot de rettferdige med stolthet og forakt.

  • 21 Men de holdt seg stille og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: «Svar ham ikke.»

  • 5 Om dere bare ville tie stille, det ville være deres visdom.

  • 36 Men folket forble stille og svarte ham ikke med et ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke!'

  • 28 Selv en dåre ansees som klok når han tier, og som klok når han lukker sine lepper.

  • 32 Hvis du har vært tåpelig ved å heve deg selv, eller om du har tenkt ut ondt -- legg hånden på munnen!

  • 16 Folkeslagene ser det og skammer seg over all sin makt, de legger hånden på munnen, ørene deres blir døve.

  • 15 Da han talte til meg om disse tingene, vendte jeg ansiktet mot jorden og var stum.

  • 31 De rettferdiges munn utgyter visdom, og den perverse tunge skal skjæres ut.

  • 9 Jeg har vært stum, jeg har ikke åpnet min munn, for du har gjort det.

  • 9 De setter munnen i himmelen, og tungen deres vandrer jorden rundt.

  • 69%

    13 Jeg, som en døv, hører ikke. Og som en stum åpner jeg ikke munnen.

    14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og i hans munn er det ingen irettesettelser.

  • 3 Da jeg tiet, ble mine ben gamle gjennom mitt stønn hele dagen.

  • 7 Se, de spytter ut med sine munner, sverd er på deres lepper, for ‘Hvem hører?’

  • 27 Alle høvdingene kom så til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem som kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken var ikke kjent.

  • 17 ører har de, men hører ikke, det er ingen ånde i deres munn!

  • 5 Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden på munnen.

  • 11 Dåren forteller alt som er i sitt sinn, mens de vise holder det tilbake til senere.

  • 20 Men Herren er i sitt hellige tempel, gjør taushet foran ham, hele jorden!

  • 10 De har lukket sine hjerter hardt, Deres lepper har talt med stolthet.

  • 23 Den som vokter sin munn og tunge, vokter sitt liv fra problemer.

  • 19 Ved mange ord opphører ikke overtredelse, men den som holder sine lepper, er vis.

  • 11 For øret hørte og erklærte meg lykkelig, og øyet så og bar vitnesbyrd om meg.

  • 10 En ed på kongens lepper, hans munn synder ikke i dom.

  • 13 Rettferdige lepper er kongens glede, og den som taler ærlig elsker han.

  • 31 Vær oppmerksom, Job, lytt til meg, vær stille, og jeg vil tale.

  • 13 Derfor er den kloke taus på denne tiden, for det er en ond tid.

  • 4 De forhastedes hjerte vil forstå kunnskap, og de stammendes tunge vil raskt tale klart.

  • 10 For Herren har utøst over dere en dyp søvns ånd, og lukket deres øyne – profetene – og tildekket deres hoder – seerne.

  • 9 Høvdingen blant dem som omgir meg, deres lepper fylt med skjevhet dekker dem.

  • 11 Og levittene roet hele folket ved å si: «Vær stille, for denne dagen er hellig; vær ikke bedrøvet.»

  • 12 Deres munns synd er et ord fra deres lepper, og de blir fanget i sin stolthet, fra forbannelser og løgn som de forteller.

  • 11 Men kongen skal glede seg i Gud, hver den som sverger ved ham, skal kunne rose seg. For løgnens talere skal få deres munn lukket.

  • 30 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge taler rett.

  • 8 Åpne din munn for den stumme, for rettighetene til alle de som er i endring.

  • 30 Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.

  • 1 Til dirigenten. En salme av David. Gud, min lovsang, vær ikke taus,

  • 22 Og Herrens hånd var over meg om kvelden, før den som hadde unnsluppet, kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen, og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stille.

  • 20 Blir det erklært for Ham at jeg taler? Hvis en mann taler, blir han sikkert slukt.

  • 3 I munnen til en dåre er stolthets ris, men de vises lepper beskytter dem.