Jobs bok 19:24
Med jernstift og bly, for alltid risset inn på stein!
Med jernstift og bly, for alltid risset inn på stein!
Om de ble inngravert med jernstift og bly i klippen for alltid!
med jernpenn og bly, hogget i fjellet for alltid!
ja, med jernstift og bly, for alltid hugget i fjellet!
med en jernpenn og med bly, risset i stein for alltid.
At de var risset med en jernpenn og bly, i steinen for alltid!
At de ble risset inn med en jernpen og bly i fjell for alltid!
Om de kunne bli hugget ut med jernstift og med bly i stein for alltid!
At de ble risset inn med jernpenn og bly i stein for alltid!
At de ble risset med en jernpenn og fast innhæftet i steinen for alltid!
At de ble risset inn med jernpenn og bly i stein for alltid!
Med jernpenn og bly, for evig hugget inn i berget.
That with an iron stylus and lead they were engraved in the rock forever!
med en jernpenn og med bly, for evig hugget inn i fjellet.
Gid de kunde udhugges med en Jernstiil og med Bly i en Klippe til evig (Tid)!
That they were graven with an iron pen and lead in the rock for ever!
At de var inngravert med en jernpenn og bly i klippen for alltid!
That they were engraved with an iron pen and lead in the rock forever!
That they were graven with an iron pen and lead in the rock for ever!
med en jernstift og bly, at de var hugget inn i fjellet for evig!
Med en jernpenn og bly, for alltid hugget inn i en stein.
At de med en jernpenn og bly Ble risset inn i fjellet for alltid!
Og med et jernriss og bly bli hugget inn i fjellet for alltid!
wolde God they were graue wt an yron pene in leade or in stone.
And grauen with an yron pen in lead, or in stone for euer!
And grauen with an iron penne in leade, or in stone, to continue.
That they were graven with an iron pen and lead in the rock for ever!
That with an iron pen and lead They were engraved in the rock forever!
With a pen of iron and lead -- For ever in a rock they may be hewn.
That with an iron pen and lead They were graven in the rock for ever!
That with an iron pen and lead They were graven in the rock for ever!
And with an iron pen and lead be cut into the rock for ever!
That with an iron pen and lead they were engraved in the rock forever!
that with an iron chisel and with lead they were engraved in a rock forever!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Å, om mine ord var nedskrevet, å, om de var risset inn i en bok!
8Nå, gå og skriv dette på en tavle for dem, og opptegn det i en bok, så det blir for en framtidig dag, for alltid, for evig.
1Judas synd er skrevet med jernpenn, risset med diamantspiss på hjertets tavle og på horna til deres alter.
2Jern blir tatt ut fra jorden, og kobber smeltes fra stein.
25Men jeg vet at min gjenløser lever, og til slutt vil han stå frem på jorden.
17Min overtredelse er forseglet i en pose, og du dekker over min skyld.
18Likevel, som et fjell faller og smuldrer, slik blir klippen flyttet fra sitt sted.
19Vannene eroderer steinene, og flommen fører bort jordens støv. Slik har du ødelagt menneskets håp.
9Med sin hånd rører han fjellet opp, og snur fjellene fra roten.
10Han skaper elver i fjellene, og hans øye ser alle de kostbare ting.
2Å, om bare min sorg ble veid, og min ulykke lagt på vekten.
3For nå er den tyngre enn sanden ved havet; derfor er mine ord så famlende.
23Havet koker han opp som en gryte, han får havet til å sjalte som salve.
24Bak ham lyser stien, han gjør havbunnen til å eldres.
3På ryggen min har plogmenn pløyd og gjort sine furer lange.
26For du skriver bittere ting mot meg og regner meg som ansvarlig for min ungdoms synder.
27Du setter mine føtter i blokken og vokter alle mine veier; du gransker fotens røtter.
8Han som gjør klippen til en vannrik innsjø, flintstein til en kilde av vann.
6De bor i bekkefar, i hull i jorden og i huler.
13Å, om du gjemte meg i dødsriket, skjulte meg til din vrede har lagt seg, satte en frist for meg og husket meg!
9Han har sperret mine veier med hugget stein, mine stier har han forvirret.
14Den forvandles som leire under seglet, og skikkelser trer fram som et klesplagg.
18Dens ben er som bronserør, dens knokler som jernstenger.
34Er ikke dette gjemt hos meg, forseglet i mine skatter?
8De er faste for evig, gjort i sannhet og redelighet.
53De kastet meg i groper og dekket meg med stein.
18De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern.
4Du som river deg selv i vrede, skal jorden bli forlatt for din skyld? Skal klippen flyttes fra sitt sted?
11"Han setter mine føtter i blokken, han vokter alle mine veier."
28Legg skyld til deres synd, la dem ikke komme til din rettferdighet.
11Som en steinhugger graverer et segl, slik skal du gravere navnene på Israels sønner inn i de to steinene. Fest dem i rammene av gull.
6Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt.
30Vannet blir hardt som stein, og dypets overflate fryser.
19Men jeg var som et tamt lam som ble ført til slakting, og jeg visste ikke at de tenkte onde tanker mot meg: «La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss avskjære det fra de levendes land så navnet ikke lenger blir husket.»
2Hvor lenge vil dere gjøre min sjel sorgfull og knuse meg med ord?
8Hvis de blir bundet i lenker, holdt fast i plagenes bånd,
24«Jeg har gravd brønner og drukket fremmed vann, med mine fotsåler har jeg tørket alle Egypts elver.»
8for å binde deres konger med lenker og deres stormenn med jernbånd,
18Da Herren hadde fullført sin tale med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham de to lovtavlene, steintavler skrevet med Guds finger.
5Han grunnla jorden på dens faste grunnvoll, den kan aldri rokkes.
6Da jeg vasket mine trinn i fløte, og steinen fløt for meg med bekker av olje.
16Tavlene var Guds eget verk, og skriften var Guds egen, inngravert på tavlene.
16Dine øyne så meg da jeg var et foster; i din bok var de alle skrevet opp, de dager som ble formet, før en eneste av dem var kommet.
10Da satte jeg en grense for det, la stenger og dører
9At det kunne glede Gud å knuse meg, at han løsnet sin hånd og kappet meg av!
21For når mitt hjerte var bittert og jeg følte stikk i hjertet,
16Se, jeg har tegnet deg på mine hender, dine murer står alltid for meg.
16De ble rykket bort før sin tid, en elv skylte over grunnlaget deres.
19Han har kastet meg ned i leire, jeg har blitt lik støv og aske.
20Min sjel tenker stadig på det, og den bøyer seg ned i meg.