Matteus 22:16
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener; du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener; du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener, for du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om menneskers anseelse; du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om noe menneske, for du ser ikke på menneskers ytre.
Og de sendte sine disipler til ham med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig, og lærer veien til Gud i sannhet, for du tar ikke hensyn til noe menneske, for du ser ikke på folks person.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig, og lærer veien til Gud i sannhet og bryr deg ikke om noen, for du ser ikke på menneskers ansikt.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, du gjør ikke forskjell på folk, for du ser ikke ned på menneskers utseende.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om noen; for du ser ikke på menneskers ansikt.
Og de sendte til ham sine disipler sammen med noen av herodianerne, og de sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne. De sa: Lærer, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om menneskers mening, for du ser ikke på personens ytre.
De sendte til ham sine disipler sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, uten å bry deg om hva folk mener, for du ser ikke på menneskets ytre.
De sendte derfor ut sine disipler sammen med herodianerne og sa: «Mester, vi vet at du taler sannhet og underviser Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om noen, for du tar ikke hensyn til menneskers status.»
De sendte disiplene sine sammen med herodianerne til ham, og sa: «Mester, vi vet at du alltid taler sant, og oppriktig underviser om Guds vei. Du bryr deg heller ikke om hva folk synes, for du gjør ikke forskjell på mennesker.
De sendte disiplene sine sammen med herodianerne til ham, og sa: «Mester, vi vet at du alltid taler sant, og oppriktig underviser om Guds vei. Du bryr deg heller ikke om hva folk synes, for du gjør ikke forskjell på mennesker.
De sendte sine disipler til ham sammen med noen av herodianerne, og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener, for du ser ikke på person.
And they sent their disciples to him along with the Herodians, saying, 'Teacher, we know that you are truthful and teach the way of God in truth. You do not care about anyone’s opinion, for you do not look at people’s appearances.'
De sendte sine disipler til ham, sammen med noen av Herodes' tilhengere, og de sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om noens rang, for du gjør ikke forskjell på folk.
Og de sendte deres Disciple til ham med de Herodianer og sagde: Mester, vi vide, at du er sanddru og lærer Guds Vei i Sandhed og skjøtter om Ingen; thi du anseer ikke Menneskers Person.
And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any man: for thou regardest not the person of men.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: «Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om hva mennesker sier, for du ser ikke på menneskers rang.
And they sent out to him their disciples with the Herodians, saying, Teacher, we know that you are true, and teach the way of God in truth, nor do you care about anyone, for you do not regard the person of men.
And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any man: for thou regardest not the person of men.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: "Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, uansett hvem du underviser, for du viser ingen partiskhet.
De sendte disiplene sine til ham sammen med noen fra Herodes’ parti og sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen mener, for du gjør ikke forskjell på folk.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne, og sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om noen, for du ser ikke på person.
Og de sendte sine disipler til ham, sammen med herodianerne, og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og underviser i Guds vei som den rette, og at du ikke bryr deg om menneskers rang.
And they sent vnto him their disciples with Herodes servauntes sayinge: Master we knowe yt thou are true and teachest the waye of god trulie nether carest for eny man for thou consydrest not menes estate.
and sent vnto him their disciples with Herodes officers, and sayde: Master, we knowe that thou art true, and teachest the waye of God truly, and carest for no ma: for thou regardest not the outwarde appearaunce of me.
And they sent vnto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we knowe that thou art true, & teachest the way of God truly, neither carest for any man: for thou considerest not the person of men.
And they sent out vnto hym their disciples, with the Herodians seruauntes, saying: Maister, we knowe that thou art true, and teachest the way of God truely, neither carest thou for any man: for thou doest not respect mens persons.
And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any [man]: for thou regardest not the person of men.
They sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, "Teacher, we know that you are honest, and teach the way of God in truth, no matter who you teach, for you aren't partial to anyone.
and they send to him their disciples with the Herodians, saying, `Teacher, we have known that thou art true, and the way of God in truth thou dost teach, and thou art not caring for any one, for thou dost not look to the face of men;
And they send to him their disciples, with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, and carest not for any one: for thou regardest not the person of men.
And they send to him their disciples, with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, and carest not for any one: for thou regardest not the person of men.
And they sent to him their disciples, with the Herodians, saying, Master, we see that you are true, and that you are teaching the true way of God, and have no fear of anyone, because you have no respect for a man's position.
They sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, "Teacher, we know that you are honest, and teach the way of God in truth, no matter who you teach, for you aren't partial to anyone.
They sent to him their disciples along with the Herodians, saying,“Teacher, we know that you are truthful, and teach the way of God in accordance with the truth. You do not court anyone’s favor because you show no partiality.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da ville de gripe ham, men de var redde for folkemengden. For de forsto at han hadde sagt denne lignelsen mot dem. Så lot de ham være og gikk bort.
13De sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i ord.
14De kom og sa til ham: «Lærer, vi vet at du er sann og ikke bryr deg om hva noen mener. Du ser ikke på person, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale, eller skal vi la være?»
15Men han, som visste om deres hykleri, sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar, så jeg kan se den.»
16De brakte en. Han sier til dem: «Hvem sitt bilde og hvilken innskrift er dette?» De sa til ham: «Keiserens.»
17Jesus sa til dem: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» Og de undret seg over ham.
20De holdt ham under oppsikt og sendte spioner som lot som om de var rettskafne, for å fange ham i ord og kunne overgi ham til landshøvdingens myndighet.
21De spurte ham: Mester, vi vet at du taler og lærer rett og ikke gjør forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet.
22Er det lov for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?
23Men han gjennomskuet deres list og sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve?
24Vis meg en denar. Hvilket bilde og hvilken innskrift har den? De svarte: Keiserens.
25Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
26De klarte ikke å få ham på ordet i folkets nærvær; de undret seg over svaret hans og tidde.
17Si oss derfor: Hva mener du? Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?
18Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor setter dere meg på prøve, hyklere?
19Vis meg mynten som skatten betales med. De rakte ham en denar.
20Han sier til dem: Hvem sitt bilde og hvilken innskrift er dette?
21De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
22Da de hørte det, undret de seg; og de forlot ham og gikk bort.
15Da gikk fariseerne bort og la planer om å fange ham i ord.
24Da de kom til Kapernaum, kom de som krevde tempelskatten, til Peter og spurte: Betaler ikke læreren deres tempelskatten?
25Jo, svarte han. Da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: Hva mener du, Simon? Fra hvem tar jordens konger toll eller skatt, fra sine egne sønner eller fra fremmede?
11Hvordan forstår dere ikke at det ikke var om brød jeg sa dere skulle ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig?
12Da forsto de at han ikke hadde sagt at de skulle ta seg i vare for surdeigen i brødet, men for fariseernes og saddukeernes lære.
13Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?
12Da kom disiplene hans og sa til ham: «Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette?»
1En av dagene, mens han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste bort til ham.
2De sa: Si oss: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?
3Han svarte dem: Jeg vil også spørre dere om én sak. Si meg:
6Straks gikk fariseerne ut og holdt råd med herodianerne mot ham for å få ham ryddet av veien.
41Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
2Der begynte de å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen forleder folket, hindrer at en betaler skatt til keiseren og sier at han er Messias, en konge.
19Øverstepresten forhørte så Jesus om disiplene hans og om hans lære.
15Han advarte dem og sa: Se opp og vær på vakt mot fariseernes surdeig og mot Herodes’ surdeig.
23Da han kom inn i templet og underviste, kom overprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?
34Da Jesus så at han svarte klokt, sa han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget lenger å spørre ham.
35Og en av dem, en lovkyndig, ville sette ham på prøve og spurte:
1I mellomtiden hadde folkemengden samlet seg i tusentall, så de holdt på å tråkke hverandre ned. Da begynte han, først og fremst til disiplene, å si: Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.
1Da talte Jesus til folkemengdene og til disiplene sine.
18Overprestene og de skriftlærde hørte dette, og de søkte hvordan de kunne få tatt livet av ham; for de var redde for ham, fordi hele folkemengden var slått av undring over hans lære.
13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
14Alt dette hørte også fariseerne, som var pengekjære, og de hånte ham.
15Da sa han til dem: Dere er de som vil gjøre dere selv rettferdige for mennesker, men Gud kjenner hjertene deres. For det som er høyt i menneskers øyne, er avskyelig for Gud.
28De sa til ham: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre det?
34Jesus svarte: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg det om meg?
11Når de fører dere fram for synagoger, råd og myndigheter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si.
27De svarte Jesus: Vi vet ikke. Han sa til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
33Så svarte de Jesus: Vi vet ikke. Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
38Og i sin undervisning sa han: «Vokt dere for de skriftlærde som gjerne vil gå omkring i lange kapper og få hilsener på torgene,
45Mens alt folket hørte på, sa han til disiplene: