Apostlenes gjerninger 24:25
Men da Paulus talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dommen, ble Feliks redd og svarte: Gå for denne gang; når jeg finner tid, skal jeg kalle på deg igjen.
Men da Paulus talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dommen, ble Feliks redd og svarte: Gå for denne gang; når jeg finner tid, skal jeg kalle på deg igjen.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix forferdet og sa: Gå nå; når jeg får en passende anledning, skal jeg kalle deg inn igjen.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den dommen som skal komme, ble Feliks forferdet og svarte: Gå nå! Når jeg får en passende anledning, skal jeg sende bud på deg igjen.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.
Og mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse, og dommen som skulle komme, ble Felix redd, og svarte: "Gå din vei for nå; når jeg har en passende tid, vil jeg kalle på deg."
Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: "For nå, gå bort; men når jeg har mulighet, vil jeg sende bud på deg."
Og da han snakket om rettferdighet, selvkontroll, og dommen som skal komme, skalv Felix og sa: "Gå bort for denne gang; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg."
Men da Paulus talte om rettferdighet, avholdenhet og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: «Gå bort for nå. Når jeg får tid, skal jeg kalle deg til meg igjen.»
Og mens han talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dom, ble Felix forskrekket og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får en beleilig tid, vil jeg kalle på deg.
Mens Paulus talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: For nå kan du gå, men når det passer, skal jeg kalle deg igjen.
Men mens Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: «Gå for nå, når jeg finner det bekvemt, vil jeg kalle på deg igjen.»
Da Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dom, skalv Felix og svarte: 'For nå, gå din vei; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg.'
Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
As Paul discussed righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix became afraid and said, 'That is enough for now! You may leave. When I find it convenient, I will send for you.'
Da Paulus talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Feliks skremt og svarte: «For nå kan du gå. Når jeg finner tid, vil jeg sende bud på deg.»
Men der han talede om Retfærdighed og Afholdenhed og den tilkommende Dom, blev Felix forfærdet og svarede: Gak bort denne Gang; men naar jeg faaer beleilig Tid, vil jeg lade dig kalde til mig.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
Mens han resonnerte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: Gå bort for nå, når jeg finner det passende, vil jeg kalle deg tilbake.
And as he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix trembled, and answered, Go away for now; when I have a convenient time, I will call for you.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
Mens han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: «Gå bort for denne gang, når det passer seg, skal jeg kalle på deg igjen.»
Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte, 'For nå kan du gå, men når jeg får tid, skal jeg kalle deg.'
Da han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får tid, vil jeg kalle deg til meg igjen.
Som han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: Gå vekk for nå, og når tiden er passende, skal jeg sende bud på deg igjen.
And as he preached of righteousnes temperauce and iudgement to come Felix trembled and answered: thou hast done ynough at this tyme departe when I have a conveniet tyme I will sende for the.
Howbeit whan Paul spake off righteousnesse, and off chastite and off the iudgment to come, Felix trembled, and answered: Go thy waye for this tyme. Whan I haue a conuenyent tyme, I wil sende for the.
And as he disputed of righteousnes & temperance, & of the iudgement to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time, and when I haue conuenient time, I will call for thee.
And as he reasoned of ryghteousnesse, temperaunce, and iudgement to come, Felix trembled, and aunswered: Go thy way for this tyme, when I haue a conuenient season, I will sende for thee.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
As he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, "Go your way for this time, and when it is convenient for me, I will summon you."
and he reasoning concerning righteousness, and temperance, and the judgment that is about to be, Felix, having become afraid, answered, `For the present be going, and having got time, I will call for thee;'
And as he reasoned of righteousness, and self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, Go thy way for this time; and when I have a convenient season, I will call thee unto me.
And as he reasoned of righteousness, and self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, Go thy way for this time; and when I have a convenient season, I will call thee unto me.
And while he was talking about righteousness and self-control and the judging which was to come, Felix had great fear and said, Go away for the present, and when the right time comes I will send for you.
As he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, "Go your way for this time, and when it is convenient for me, I will summon you."
While Paul was discussing righteousness, self-control, and the coming judgment, Felix became frightened and said,“Go away for now, and when I have an opportunity, I will send for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21bortsett fra denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: At om oppstandelsen fra de døde blir jeg dømt i dag av dere.
22Men da Feliks hadde hørt dette, utsatte han dem, vel vitende om veien og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg bestemme om din sak.
23Og han beordret at Paulus skulle holdes i byvakt, men ha frihet, og at ingen av hans venner skulle hindres i å hjelpe eller besøke ham.
24Noen dager senere kom Feliks med Drusilla, sin jødiske kone, og han sendte etter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.
26Han håpet også at Paulus ville gi ham penger, og derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
27Men da to år var gått, fikk Feliks etterfølgeren Porcius Festus; og Feliks ønsket å gjøre jødene en tjeneste, og etterlot Paulus i lenker.
2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Vi har opplevd stor fred takket være deg, og gjennom din omsorg har dette folket fått mange forbedringer.
3Vi erkjenner dette i alle ting og overalt, høyt ærede Feliks, med all takknemlighet.
4Men for ikke å oppta mer av din tid, ber jeg om at du vil høre oss kort med din velvilje.
8Paulus svarte til sitt forsvar: "Verken mot jødenes lov, templet eller mot keiseren har jeg begått noen forbrytelse."
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der foran meg om disse anklagene?"
10Paulus svarte: "Jeg står for keiserens dommersete, hvor jeg skal dømmes. Jødene har jeg ikke gjort noe galt, slik du vet."
11Hvis jeg har gjort noe galt eller gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis ikke noe av det disse anklager meg for er sant, kan ingen gi meg til dem. Jeg anker til keiseren."
12Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå."
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der mange dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Det er en mann som Felix har etterlatt som fange.
15Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til himmelig straff, uten at han først møter sine anklagere og får mulighet til forsvar mot anklagen.
17Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.
4Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv ville reise dit snarlig.
5Han sa: "La de blant dere som har makt, bli med meg ned dit, og hvis det er noe galt med denne mannen, la dem føre anklage mot ham."
6Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager hos dem, dro han ned til Cæsarea, og dagen etter, satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
24Ta med hester, så Paulus kan ri, og sørg for at han trygt kommer til guvernør Felix.»
25Han skrev et brev som inneholdt følgende:
26Claudius Lysias til den mest ærede guvernør Felix: Hilsen.
10Da guvernøren ga ham et tegn om å tale, svarte Paulus: "Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg mer frimodig.
20Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle undersøke disse sakene, og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.
21Men siden Paulus anket om å bli holdt i arrest til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skal holdes inntil jeg kan sende ham til keiseren.
22Agrippa sa til Festus: "Jeg ønsker selv å høre denne mannen." "I morgen skal du få høre ham," svarte Festus.
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med mye prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og de fremste bymennene. På Festus' befaling ble Paulus brakt inn.
24Festus sa: "Kong Agrippa og alle som er til stede med oss, dere ser denne mannen om hvem hele folkemengden av jøder har anklaget meg, både i Jerusalem og her, ropte de at han ikke burde få leve lenger.
25Men jeg kunne ikke finne at han hadde gjort noe som fortjener døden, og da han selv har anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham.
26Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min Herre om ham, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike, og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde trukket seg tilbake, snakket de med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Når du undersøker ham, vil du selv kunne lære alt dette som vi anklager ham for.
24Da Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus høyt: «Paulus, du er gal, ditt store lærde gjør deg gal.»
25Men Paulus sa: «Jeg er ikke gal, mest høylovede Festus, men jeg taler sanne og fornuftige ord.
35sa han: «Jeg vil lytte til din sak når anklagerne dine også kommer.» Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' palass.
1Agrippa sa til Paulus: «Det er tillatt for deg å tale til ditt eget forsvar.» Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
19Kommandanten tok ham i hånden, trakk seg tilbake privat og spurte: «Hva er det du har å melde til meg?»
30Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
1Da Festus ankom til provinsen, dro han tre dager senere opp til Jerusalem fra Cæsarea.
29Da tok han lys, sprang inn, og skjelvde, kastet seg ned for Paulus og Silas.
16I dette øver jeg meg selv for alltid å ha en ren samvittighet foran Gud og mennesker.
28Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.»
11Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
3Særlig fordi du er kjent med alle skikkene og spørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmodighet.
30Neste dag, ønsket han å få visshet om hva jødene anklaget Paulus for, og løsnet derfor hans lenker og samlet yppersteprestene og hele rådet, førte Paulus ned og stilte ham foran dem.